Les mer om saken:

Jeg er fastlege for Munir Nadji Ali og Fathia Ahmed Omar.

Fathia kom med sin sønn, mann og en tolk til min konsultasjon i desember.

De fysiske funn på Fathia og den historie hun presenterte, var av såpass grusom karakter at jeg omgående kontaktet helsevernsetaten i Bergen kommune, gynækologisk avdeling på Haukeland sykehus og Senter for krisepsykologi.

Tanken om at de plutselig skulle transporteres bort fra den igangværende behandling, streifet meg aldri.
Fastlege i Arna, Ulf Grue Hørlyk.

Kontakt

Alle jeg kontaktet i behandlersystemet forsto umiddelbart karakteren og alvorlighetsgraden i saken, og Fathia og Munir kom uvanlig raskt i behandling.

Saken fortsetter under annonsen.

Pasientforløpet var upåklagelig, jeg opplevde at både Fathia og Munir slappet av, og Fathia ga uttrykk for at hun for første gang følte seg trygg.

Hun beskrev at Munir etter hvert kunne sove en helt natt uten å våkne i redsel.

Tanken om at de plutselig skulle transporteres bort fra den igangværende behandling, streifet meg aldri.

Katastrofen

Katastrofen kom så for 10 dager siden. Begge blir med times varsel transportert ut av landet.

Som lege har jeg aldri kjent slik avmaktsfølelse før. Jeg forsøkte at få kontakt til Fathia og Munir via UDI, og jeg forsøkte at få garantier for at de ville få fortsatt behandling i Italia.

En ansatt på UDI ga mig den melding at jeg ikke var part i saken; da jeg truet med å gå til media fikk jeg omsider en oppringning der de lovet at kontakte Italienske myndigheter, og i tur få de til at kontakte meg for at jeg kunne informere.

Dette var naivt av meg å tro på, Italia har ikke tatt kontakt.

Vi har som system sviktet. Jeg har siden utvisningen kjempet med tanker om jeg i forkant kunne ha handlet annerledes.

Jeg skulle ha sett at Fathia var så syk at hun ikke hadde resurser til selv at tale sin sak for sin advokat og UDI. Jeg føler ansvar for den situasjon mine pasienter nå befinner seg i.

Ufattelig ondskap

Vi har møtt resultatet av ufattelig ondskap og svaret med svikt. Dette kan jeg ikke tilgi mig selv; Munir er antageligvis allerede satt tilbake i sin behandling.

Jeg tar min del av ansvaret. Jeg mener ikke vi skal bruke tid og resurser på å plassere ytterlige skyld.

Vi skal bare ha hentet Munir og Fathia hjem til behandling.