I disse dager er det 20 år siden Bellona opprettet kontor i Murmansk. Torsdag markeres jubileet med et seminar i samarbeid med russiske atommyndigheter. Festmiddagen inntas på atomisbryteren Lenin som i sin tid dumpet den opprinnelige atomreaktoren utenfor Novaja Semlja i 1967 etter en nesten-nedsmelting to år tidligere.

— Det har vært en helt spesiell historie å etablere seg i Russland. At vi nå arrangerer seminar sammen med atomministeriet i Murmansk, er jo en hyggelig historie oppe i alt annet trist som skjer, sier Bellona-stifter Frederic Hauge til NTB.

Lang reise

For det har vært en lang reise i Russland. Den startet som et engasjement mot utslippene fra nikkelverket i Nikel som også den gang spydde ut mer svoveldioksid enn alle norske utslippskilder til sammen

Men det var først og fremst gjennom å være de første som dokumenterte de voldsomme miljøutfordringene ved atomarven fra Sovjet-tida, at Bellona markerte seg både i Russland, Norge og resten av verden.

— Da vi startet å jobbe var alt bare rykter. Men det var noen på russisk side som hadde interesse av at fakta skulle komme fram, sier Frederic Hauge.

Saken fortsetter under annonsen.

Rapporter

De to Bellona-rapportene om kilder til radioaktiv forurensning i Murmansk, Arkhangelsk og fra Den Russiske Nordflåten (utgitt 1994 og 1996) fikk stor internasjonal oppmerksomhet og bidro også til at EU engasjerte seg i atomoppryddingen på Kola.

Til opphogging

Det sterkeste symbolet på Bellonas tilstedeværelse i Murmansk over to tiår har kanskje vært brakkeriggen de bygde på Atomflots anlegg like utenfor byen. Den tjente som oppholdssted for vedlikeholdsarbeiderne på den radioaktive servicebåten Lepse som hadde flere hundre tonn høyradioaktive brenselelementer om bord.

— Det var en enorm opplevelse å se Lepse bli tauet vekk fra Atomflot for å hogges opp på Nerpa-verftet i fjor. Dermed fjernet man også en høyradioaktiv trussel for innbyggerne i Murmansk, sier Hauge.

Til hjelp

I ettertid mener han at dokumentasjonsjobben som Bellona gjorde for snart 20 år siden også har vært til hjelp for norske myndigheter i deres tilnærming til atom,- og miljøopprydding i norske nærområder på Kola.

— Det fungerte vel litt slik at vi ga norske myndigheter en god anledning til å unngå å komme med påstander om at det var dumpet reaktorer i Barentshavet og Karahavet. De kunne spørre: Er Bellonas rapporter riktige? sier Hauge.

Nikitin-saken

Det var arbeidet som medforfatter til rapporten om den russiske Nordflåten som førte til at sikkerhetspolitiet FSB arresterte den tidligere ubåtkapteinen Aleksandr Nikitin og siktet ham for landsforræderi i februar 1996. Faren for at Nikitin skulle få dødsstraff gjorde at Bellona satte nesten alt annet til side og førte en langvarig kampanje der menneskerettigheter og ytringsfrihet var viktigere enn miljøvern.

— Det tok oss seks år og 17 rettssaker før vi fikk ham fri. Det er fortsatt en inderlig og daglig glede å se den rollen han har fått i russisk miljødebatt og miljøpolitikk nå - og at han nå arrangerer seminar i Murmansk med atomministeriet er jo både hyggelig og spesielt, sier Frederic Hauge.

Nikitin jobber fortsatt som daglig leder av Bellona-kontoret i St. Petersburg. Hauge sier seg også stolt over den sterke posisjonen Bellonas russiske nettsider har fått i Russland.

— Det jeg er mest stolt av er hvordan organisasjonen i Murmansk og St. Petersburg selv definerer arbeidet sitt. Det er ikke Oslo som styrer. Vi hjelper til på en del områder, men det er selvgående Bellona-kontorer som har blitt en del av russisk miljøkamp vi nå feirer, sier Frederic Hauge til NTB. (©NTB)