Lyden av en skurrende telefonlinje fra utlandet fyller rettssal 207 i Oslo tingrett. En manns stemme, ordene: "Din bror", "Ikke vær trist, bror". Lyden av fortvilede stønn fra 25-åringen som mottar dødsbudskapet. Han priser Allah, håper at Allah vil ta imot broren.

De unge mennene som reiste til Syria, forberedte seg på å bli drept. De skrev testamente. Men også de kjenner smerten når en kjær bror dør.

Litt senere, i en annen samtale, sier en kamerat trøstende:

— Jeg tror Allah ville ha ham, bror.

— ... og tok ham bort herfra, sier 25-åringen lavt.

Snart ett år etter samtalene sitter 25-åringen fra Bærum i tingretten og ser ned i bordet mens opptakene blir avspilt for retten. Han reiste ikke til Syria selv, men har uttrykt ønske om å dra. To av storebrødrene hans reiste.

Den ene, Egzon Avdyli, var en periode talsperson for islamistgruppen Profetens Ummah før han reiste til Syria. Der ble han skutt i låret og døde av blodtap i april 2014. IS la etterpå ut martyrbilde av ham på Facebook.

Den andre kom tilbake og sitter nå på tiltalebenken foran lillebroren sammen med en 30-åring fra Skien.

Tre unge, norske menn. I fire uker har de hatt hovedrollene i en unik rettssak i Oslo tingrett. De er tiltalt for å ha kjempet med våpen for – og for å ha støttet materielt – Den islamske staten (IS). Aktoratet har med sine straffepåstander, tett oppunder strafferammen på seks år, markert at det er all grunn til å dømme strengt når "terrorparagrafen", 147d, nå prøves for domstolen for aller første gang. Forsvarerne har bedt om frifinnelse, de tiltalte mener selv at de drev med veldedighet.

Islamsk kleskodeks

Kortklipt hår og skjegg, 30-åringen er glattbarbert på hodet. På noen av de beslaglagte bildene fra Syria der de to eldste er bevæpnet, er håret og skjegget lengre. De hilser hjertelig på hverandre i tingrettssalen før de inntar sine plasser iført T-skjorte, hettegenser og kakibukser. Men buksene er brettet opp til anklene. Det signaliserer at de vil leve som de første generasjonene etter profeten Muhammed for 1400 år siden, som salafister. Da skal det ha blitt ansett som arrogant å gå med kjortler som subbet i bakken, derfor bestemte profeten Mohammed at klær ikke skulle rekke nedenfor ankelen.

To av de tre befant seg i Syria da Norge i juni 2013 innførte forbud mot å støtte slike organisasjoner. Etter at de kom tilbake i januar 2014, startet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) overvåking av dem – i bilen, hjemme, på telefonen. Retten har fått høre rundt 50 av de ca. 13.000 avlyttede samtalene og anrop som PST sikret seg i løpet av ca. tre måneder. Den ene forsvareren sørget for å få spilt av tre samtaler for å nyansere det bildet som PST prøver å tegne av de tiltalte.

Om Boko haram og sharia

I rettssal 207 blir høyttaleren igjen skrudd på. Det skurrer, ringelyd i den andre enden. En samtale starter. Alle i retten hører den eldste tiltalte si: «Jeg koker! ... Jeg har lyst til å kappe av hodet på alle som er mot Den islamske staten».

Vi får høre uttalelser som støtter Boko Harams kidnapping av skolejenter i Nigeria, at sharia står over norsk lov, at de hater vantro og "har lyst til å drepe alle, fra liten til stor, mann, gå inn i en barnehage, mann".

Irritert har de i retten sagt at ekstreme utsagn er tatt ut av sin sammenheng, feil oversatt, at PST bare velger å spille av det som høres verst ut – da de snakket i sinne, i hevnmodus, i sorg over en død bror og svoger.

Veldedighet

Slik ønsker de tiltalte selv å bli oppfattet: Unge menn med et stort engasjement for det syriske folks kamp mot Assad-regimet. Verden snakket om hvor ille det var i Syria. De ville gjøre noe – og dro i 2012. I Syria drev de veldedighet, delte ut mat og medisiner, hjalp syke. De ble med i hver sin organisasjon, fikk våpen for å beskytte seg selv, blant annet mot villsvin. Begge fikk besøk av koner mens de var der.

Slik ønsker aktoratet og PST at de skal bli oppfattet: Støttespillere for den verste terrororganisasjonen verden har sett. Denne uken la aktoratet ned påstand om fem års fengsel for de to eldste og mener at de har stått "last og brast" med IS etter at de returnerte til Norge. Forsvarerne mener det ikke kan bevises på noen måte og ba dommerne om å se hen til at de tiltalte ikke visste at de gjorde noe ulovlig. Aftenposten har bedt om intervju med de tre tiltalte, men gjennom sine forsvarere avviser de å snakke med mediene.

Angrep i hjemlandet

I retten sa mennene at ingen som reiser fra Norge til Syria, har intensjon om å komme tilbake og begå angrep her. Men PST viste til terrorismeekspert Thomas Hegghammers forskning, at det rent statistisk er en risiko for at hjemvendte fremmedkrigere begår terrorhandlinger i hjemlandet, selv om forskningen ikke omfatter Syria. PST påpekte at vestlige land har hatt økt antall terrorangrep etter at IS-talsmann Abu Muhammad al-Adnani publiserte en tale i september 2014 hvor han oppfordret til drap på vantro statsborgere i land som er en del av den militære alliansen mot IS.

Hegghammer vil ikke uttale seg om den pågående rettssaken, men sier til Aftenposten at såkalt "blowback"-rate fra fremmedkrigere som har vært i Syria, "foreløpig er lav". Han anslår at det kan dreie seg om én av ca. 100, men at det sannsynlig vil øke over tid. Han ser ingen markant økning i terrorangrep etter al-Adnanis tale.

— Det som derimot har endret seg betydelig etter al-Adnanis tale i september, er antallet plott (komplott journ.anm.) fra IS-sympatisører som ikke har vært i Syria selv, sier Hegghammer.

Aktor, førstestatsadvokat Jan Glent, sier at denne saken er viktig for påtalemyndigheten.

— Det er den første saken som føres mot fremmedkrigere som er et stort sikkerhetsmessig problem for Norge. Da er det viktig at man har et lovbud som kan være noenlunde effektivt, og at man får en straffeutmåling som er tilstrekkelig avskrekkende til å forhindre at andre reiser.

Også ekstremismeforsker Lars Gule, som har fulgt saken fra tilhørerbenken, mener den er så juridisk viktig at det ikke er usannsynlig at dommen kan bli anket, kanskje helt til Høyesterett. Men Gule er også kritisk til "terrorparagrafen".

— Den paragrafen åpner for å straffeforfølge, på grunnlag av svake bevis, for å ha deltatt i ekstreme handlinger. Man kriminaliserer medlemskap i organisasjoner. Det er problematisk. Når lovhjemmel brukes mot utvalgte miljøer, bidrar det til polarisering.

Møtes i paradis

Syria-farere forbereder seg på å bli drept. Hjem til kona sendte 30-åringen en e-post der han ønsker at datteren skal «vokse opp i land av jihad. Kanskje Allah er barmhjertig med oss og gir deg og XX (datteren) shahada (martyrdød) her, så forener det alle oss i jannah (paradiset)."

Konfrontert med dette i retten, sier han:

— Beklager at jeg har et romantisk og vakkert syn på døden.

Muslimer bør blåse liv i sin dødskultur, oppfordret Al-Qaida-lederen Anwar Al Awlaki (død i 2012) i pamfletten 44 Ways to Support Jihad , som PST beslagla hos de tiltalte. Ifølge Al Awlaki er det intet Allahs fiender frykter mer enn jihadistenes kjærlighet til døden.

En måned etter at Egzon Avdyli døde, ble 30-åringens svoger drept i kamp for IS. Han hadde bodd i Skien, Oslo og Drammen og etterlot seg kone og barn. Senest torsdag kveld meldte TV2 om enda en nordmann som er blitt drept i Syria.

Tre tiltalte:

Tre menn er tiltalt etter straffelovens paragraf 147 d for å danne, delta i, rekruttere medlemmer eller yte økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon, når organisasjonen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler.

Strafferamme: Inntil seks års fengsel.

28-åringen

Tiltalt for å ha kjempet med våpen for Den islamske staten (IS) i Syria og for å ha kjøpt militært utstyr som skulle sendes broren, som i 2014 ble drept i Syria.

Aktors påstand: Fem år og tre måneders fengsel.

Født og oppvokst i Bærum, bor sammen med moren og lillebroren.

Har en bachelor i internasjonal markedsføring fra Markedshøyskolen. Jobbet i utelivsbransjen og i barnehage før han ble «praktiserende muslim» i 2008.

Svor ed til organisasjonen Ahrar al-Sham, nekter for å ha kjempet for IS.

30-åringen

Tiltalt for å ha kjempet med våpen for Den islamske staten (IS) i Syria.

Aktors påstand: Fem års fengsel.

Dro da han hadde kone og et barn på ett år, nå har han fått et barn til. Var selv et barn da han kom til Skien fra Somalia.

Droppet ut av idrettslinjen i Telemark, kom borti det han beskriver som mye tull, pådro seg et par dommer, før han i 2008 tok et oppgjør med sitt gamle liv og ble «praktiserende muslim». For en del muslimer betyr det bokstavtro tolkning av de islamske tekstene.

Har fortalt at han avla troskapsløfte til IS 1. mai 2013. Var «glad for å bli medlem av IS» fordi organisasjonen stilte opp for sivilbefolkningen – ga dem gratis olje og gass, mat og medisin – var mindre korrupt og bedre organisert enn andre opprørsgrupper.

25-åringen

28-åringens lillebror. Tiltalt for å forsøke å støtte IS militært ved å sende utstyr til broren i Syria, dessuten for brudd på våpenloven.

Aktors påstand: Ett år og tre måneders fengsel.

Har vært sjåfør i et budfirma. Tidligere domfelt. Har ikke vært i Syria selv, men erkjenner at han hadde IS-profilbilde på Facebook.

Dom faller i mai.