De to søstrene holder tett rundt hverandre mens de går nedover Torgallmenningen i Bergen. Desemberkvelden lyses opp av juledekorasjonene i gaten. Søstrene planlegger julefeiringen. Hva skal de kjøpe til de to andre søsknene til jul? Hvordan skal de unngå at pinnekjøttet blir tørt?

De skal feire sammen alle fire, med kjærester og barn på slep. Slik har det ikke alltid vært. I mange år satt de fire søsknene i hvert sitt fosterhjem på julaften.

— Vi holdt rundt hverandre da de kom for å hente oss. Én etter én så jeg søsknene mine bli revet vekk fra meg. Jeg husker vi tryglet dem om i det minste å bli plassert sammen, men vi ble ikke hørt, sier Linn Thorgersen (30) til Aftenposten.

FN: Søsken skal vokse opp sammen

FNs retningslinjer for alternativ omsorg slår fast at søsken har rett til å vokse opp sammen, men fremdeles skilles så mange som seks av ti fosterhjemsbarn fra sine brødre og søstre. Det viser en undersøkelse SOS-barnebyer har gjort i 70 kommuner rundt om i landet.

Slik var det også for Linn Thorgersen og hennes søsken. Etter et hastevedtak rundt juletider på 90-tallet, ble de tre yngre søsknene hennes plassert på barnehjem og i ulike beredskapshjem. Selv ble hun, da 16 år gammel, flyttet på hybel. Den minste søsteren var da syv år gammel.— Som storesøster var jeg bekymret hele tiden. Når kunne jeg møte dem igjen? Hvordan hadde de det? Var de trygge? Det var som å løpe etter svar når ingen ville gi dem til deg.

Hun fikk bare seks timer samvær med søsknene sine i halvåret. Telefonkontakten var begrenset. Det kunne gå flere måneder mellom hver gang de møttes.

- Da jeg ville levere julegaver til lillesøsteren min, fikkjeg beskjed av barnevernet om at jeg hadde brukt opp timene mine med samvær. Desa jeg måtte sende gavene i posten , sier Thorgersen.

Linn Thorgersen (t.v.) fikk bare seks timer samvær med søsknene sine i halvåret. Nå har det funnet tilbake til hverandre. Til høyre er lillesøster Victoria Dale.
Paul S. Amundsen

Etterlyser handlingskraftSøsken i fosterhjem splittes til tross for at norske myndigheter i en årrekke har hatt som hovedprinsipp at søsken skal bo sammen. I regjeringserklæringen heter det at Regjeringen vil gjennomføre tiltak «slik at barn under barnevernets omsorg i større grad får vokse opp sammen med søsknene sine».

Barne-, likestilling— og inkluderingsminister Solveig Horne (FrP) sier til Aftenposten at Regjeringen prioriterer dette (se undersak). SOS-barnebyer mener imidlertid at tiltakene ikke kommer raskt nok.

— Vi fikk gjennomslag i regjeringserklæringen, men vi har fortsatt ikke sett de konkrete tiltakene eller budsjettmidlene som er nødvendig. Dette er jo et typisk eksempel på en sak hvor alle parter er enige. Vi opplever politisk vilje fra barneministeren, men etterlyser handlingskraft, sier Sissel Aarak i SOS-barnebyer til Aftenposten.LES OGSÅ:

En ekstra sorg

SOS-barnebyer har over lang tid kjempet for at søsken ikke skal splittes når de blir plassert i fosterhjem. Barnebyen i Bergen er spesielt tilrettelagt for å ivareta søskengrupper i barnevernet.

— Det er mange søsken som beskriver mye smerte og bekymring for hvordan det går med sine brødre eller søstre. Mange ser på det å bli splittet som en ekstra sorg, sier Aarak.

Det er flere årsiden lillesøster Victoria Dale (21) ble plassert i sitt første fosterhjem, mendesember er fortsatt en vond måned. Det er måneden der hun har bursdag ogfeirer jul, men det er også måneden hvor hun mistet all tryggheten hun hadde.

— Det er ikke barna som har gjort noe galt, men det er de som straffes. Vi var under barnevernets omsorg, men det er ikke omsorg å rive søsken vekk fra hverandre. Det er et nytt svik, sier Dale.

- Til alle barn i fosterhjem som leser dette og ikke er sammen med søsknene sine: Ikke mist håpet! Vær sterke, hold sammen og stå opp for rettighetene dine, sier Victoria Dale og Linn Thorgersen. De to søstrene var splittet av barnevernet i mange år før de fant tilbake til hverandre.
Paul S. Amundsen

Kan hjelpe hverandreI en undersøkelse som er utført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) tidligere i år, kommer det frem at 77 prosent av fosterforeldre er negative til å ta imot søskenflokker på tre barn. Nærmere to tredjedeler av de spurte svarte imidlertid at de er noe eller svært positive til å ta imot to søsken.

I den samme undersøkelsen kommer den frem at saksbehandlere og ledere i barnevernet er mindre opptatt av at søsken får være sammen enn det fosterforeldre er. 25 prosent av fosterforeldrene mener det er viktig at søsken får være sammen, mens bare 9 prosent av barnevernsledere og saksbehandlere mener det samme.

Aarak i SOS-barnebyer understreker at det av ulike grunner finnes tilfeller hvor søsken ikke bør bo under samme tak, men at det i de fleste tilfeller vil være det beste for søsknene.

— Det er ofte positivt at noen du er nær forstår hvordan du har hatt det i barndommen, hvorfor du reagerer som du gjør og hjelper deg å bearbeide de erfaringene du har gjort deg. Søsken kan hjelpe hverandre med å bearbeide en problematisk barndom.

I Norge finnes det lite forskning på søsken som plasseres i fosterhjem. Flere internasjonale studier viser imidlertid at søsken som har vokst opp i samme fosterhjem får færre emosjonelle og adferdsmessige problemer som voksne enn søsken som er blitt splittet.

Da jeg ville levere julegaver til lillesøsteren min, fikk jeg beskjed om at jeg hadde brukt opp timene mine med samvær. Jeg måtte sende gavene i posten. Linn Thorgersen

- Ikke gi opp

Søskenflokken i Bergen fant blant annet tilbake til hverandre gjennom «Kom nærmere» - et teater- og musikklag med ungdommer som er eller tidligere har vært i kontakt med barnevernet. Dale er fortsatt aktive i prosjektet og finner mye glede i å hjelpe andre barnevernsbarn.

— «Kom nærmere» har vært en mestringsarena hvor vi har fått til ting. Nå kan vi også hjelpe andre, sier hun.

LES OGSÅ:

Etterlyser at barnevernet tar hensyn

Thorgersen og Dale etterlyser at barnevernet tar mer hensyn til søskenflokken. De har forståelse for at det kan være vanskelig å finne ett fosterhjem til fire søsken, men opplevde selv at det i det hele tatt ikke ble prioritert.

— Vi har gått glipp av så mye. Jeg gruet meg ofte til jul da jeg var mindre. Hvis jeg var så heldig å få møte søsknene mine for å bytte julegaver, visste jeg at det trolig var siste gang jeg så dem på flere måneder. Man er konstant redd for å gjøre noe galt slik at man mister de få timene med samvær man har, sier Dale.

Thorgersen ber andre som er i samme situasjon om ikke å gi opp. Det er lov å håpe. Kanskje får man være sammen neste jul.

— For flere år siden var det en dame som kom bort til meg på Torgallmenningen. Jeg kjente henne ikke engang, men hun hadde lest et intervju med meg i lokalavisen. Hun sa: «En dag skal du feire jul sammen med alle søsknene dine igjen».

Hun hadde rett.


Forsøker å samle søsken

Det var barneverntjenesten i bydelen Bergenhus som i sin tid hadde omsorgen for søsknene Aftenposten omtaler. De er kjent med opplysningene i saken, men vil kun uttale seg på generell basis:

— Det er for få som ønsker å ta på seg oppgaven med å være fosterforeldre for søsken, men det finnes heldigvis unntak. Dersom det er mulig, får søsken bo sammen i fosterhjemmet, sier barnevernsjef Svanhild Alver til Aftenposten.

Barneminister: Dette har vi gjort

Regjeringen har lovet at de skal «prioritere tiltak slik at barnevernsbarn i større grad enn i dag får vokse opp sammen med søsknene sine».

- Alle som har søsken, vet hvor viktige de kan være i livet, sier barneminister Solveig Horne (FrP)
Tore Meek

Det kommer frem av regjeringserklæringen. Barne-, likestillings— og inkluderingsdepartementet opplyser at de har satt i gang flere tiltak siden i fjor høst:

  • I den kommende stortingsmeldingen om fosterhjemstjenesten er rekruttering av fosterhjem ett av temaene.
  • Det nylig nedsatte barnevernlovutvalget har i mandatet sitt at de skal vurdere en eventuell rett til samvær med søsken
  • Barns rett til medvirkning er blitt styrket gjennom endringer i barnevernloven § 4–1 og ny forskrift om medvirkning og tillitsperson.
  • Alle som har søsken, vet hvor viktige de kan være i livet. Søsken er en kilde til vennskap og emosjonell støtte. For barn i barnevernet er søsken ofte et trygt ankerfeste i oppveksten, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (FrP).

Tror på økt søskenkontakt

Lovendringen som trådte i kraft 1. januar understreker at barneverntjenesten skal bidra til at barn får mulighet til å ha kontakt med søsknene sine. Det er barneministeren glad for.

— Det er fortsatt en jobb å gjøre, men lovendringen fra januar i år vil øke bevisstheten rundt søskenkontakt. Jeg har flere ganger fått høre fra barn i barnevernet at de ikke er blitt spurt om de har søsken, og om de ønsker å ha kontakt med dem, og sånn skal det ikke være, sier Horne.

Statsråden understreker at det er stor mangel på fosterhjem, og at det kan være vanskelig å finne familier som kan ta imot flere barn på en gang.

— Dersom det ikke lar seg gjøre at søsken får bo sammen, skal lovendringen om søskenkontakt sørge for at barneverntjenesten alltid forsøker å legge til rette for at søsken for holde kontakten.

Sissel Aarak i SOS-barnebyer sier lovendringen er viktig, men at samvær aldri kan erstatte samliv.

— For søsken som har et sterkt ønske om å få bo sammen, så er ikke det å ha samvær tilstrekkelig. Samvær er uansett vanskelig å gjennomføre i praksis. Det skal ikke lange avstander til før dette blir umulig, sier Aarak.

nina.selbo.torset@aftenposten.no

LES OGSÅ: