-Har du landet etter at du ble utropt til verdens beste kokk under Bocuse d'Or i Lyon?

-Nei, eller kanskje jeg er i ferd med å lande nå. Men fortsatt er seieren uvirkelig. Jeg har realisert drømmen min gjennom mange år, så det vil ta tid å la hele opplevelsen synke inn.

-Du dro fra Lyon til Paris for å feire?

-Ja, det var godt med litt avklimatisering. Min samboer Cecilie (Andreassen, red anm.), coachen min Odd Ivar Solvold og jeg bestemt oss for å feire enten hos Guy Savoy eller Yannick Alléno. Det er to legendariske kjøkkensjefer som har restauranter med mange Michelin-stjerner. Vi endte hos Savoy, en fantastisk opplevelse!

-Apropos Michelin. Noen mener disse stjernene og kvaliteten på en restaurant er viktigere og mer interessant enn Bocuse d'Or?

-Jeg synes ikke man trenger å sette de to opp mot hverandre. Bocuse d'Or er en konkurranse med knallhard konkurranse. En Michelin-stjerne tildeles ut fra andre kriterier og gir en enorm prestisje og oppmerksomhet .Jeg mener norske restauranter ikke får god nok uttelling når stjernene fordeles. Vi er ikke verdsatt på samme måte som mange andre europeiske spisesteder, men mange holder et like høyt nivå.

-Hvorfor var det så viktig for deg å vinne Bocuse d'Or etter femte plassen for to år siden?

-Fordi jeg synes det er utrolig viktig å vinne noe. Det er som med idrettsutøvere som får fjerdeplass, liksom: Veldig skuffende. Det er medaljene som teller, og helst gull.

-Hva gjorde du rett etter at du fikk pokalen?

-Jeg gikk rett i oppvasken ... Konkurransereglene befaler alle tilbake til kjøkkenet, der vi må vaske opp og rydde etter. Det må gjøres unna på 45 minutter.

-Etterpå var det fest?

-Ja, da var det bare å finne frem smokingen, og gå rett på banketten. Etter å ha spist skalldyr, fisk og perlehøne snek vi oss ut, dro på den norske festen og drakk champagne. Underveis i konkurransen spiste jeg lite, så jeg var veldig sulten da vi endelig satte oss til bords. Jeg var trøtt, sliten og lykkelig da jeg stupte i seng ved 03-30-tiden.

-Hva spiste du da du lagde maten?

-Noen energibarer sammen med cola og vann.

-Du laget mat i 5 timer og 30 minutter, en lang treningsøkt?

-Ja, både fysisk og mentalt var det tøft. Etter femteplassen i 2013 innledet jeg et samarbeid med Johan Kaggestad, og begynte med mental trening.Det har hjulpet meg mye. Jeg har jobbet med å sette meg delmål og mål. Jeg er blitt mer strukturert, fokusert, og evner og tenke klarere under stress og press.

-Hvordan trener du fysisk?

-Jeg løper og sykler flere ganger i uken for å bedre kondisjonen og stayerevnen.

-Så ha du og Odd Ivar Solvold jobbet ekstremt mye med mat,kombinasjoner og teknikker det siste året?

-Ja, rundt 3— 4 ganger i uken, de siste månedene hver eneste dag. Å forstå smaken og smakskombinasjonene i hver eneste rett er viktig for å utvikle seg som kokk.

-Du hadde litt trøbbel underveis i konkurransen?

-Ja, hva det var, holder vi for oss selv, men teamet jobbet seg ut av floken, mye takket være konsentrasjonen.

-Hva er det verste som kan skje under en så viktig konkurranse?

-Mye kan gå galt, men jeg vil si de siste timen er veldig avgjørende for resultatet. Anretningen og timingen er på mange måter suksessfaktoren. Derfor er det viktig å disponere tiden fornuftig, absolutt ikke komme i tidsnød. Marerittet er nok å miste en ferdig dandert tallerken i gulvet like før den skal vises til dommerne.

-Etter seieren sa noen av konkurrentene at dere smisket med dommerne?

-Det er en tradisjon i konkurransen å presentere en gjenstand som representerer egen matkultur. Så vi la ved en tollekniv ved fiskeretten. Noen beholdt den kanskje som en gave, men alt er i henhold til konkurransereglene som vi har studert veldig nøye.

-Hva tenker du om slike beskyldninger?

-Jeg tar det med knusende ro, og jeg tror ikke den danske mateksperten Svend Rasmussen mente noe vondt med det han sa.Egentlig.

-Er det mye rivalisering og misunnelse deltagerne imellom?

-Nei, jeg vil si det er en god tone oss imellom.

-Mange beskriver deg som "verdens roligste kar. "Hvordan beskriver du deg selv?

-Jeg er rolig, tålmodig og flink til å lytte, tror jeg. Men av og til koker det over....Likevel , jeg klarer stort sett å beherske meg.

-Hvilke personlige egenskaper har ført deg til topps?

-Kanskje viljestyrke og pågangsmot.

-Hvilke dører vil åpne seg for deg etter VM-tittelen?

-Jeg blir nok litt mer kjent både ute og hjemme, og gullet gir meg større anerkjennelse. Men først og fremst håper jeg at seieren gjør at flere turister og besøkende kommer til Bekkjarvik, bor og spiser på familiens gjestgiveri.

-Det er der du har ditt hjerte?

-Ja, og nå flytter min samboer og vår lille datter Leah Mirabelle (5 1/2 måned) fra Sandefjord til Bekkjarvik i Austervoll. Vi skal bygge hus og etablere oss .Så fremover skal jeg bruke all min energi på papparollen, familien og bedriften. Jeg gleder meg til å utvikle mange gode og spennende retter.

-Nå legger du opp som konkurransekokk?

-Ja, jeg har vært med lenge nok nå. Det er såpass krevende å prestere i toppen at jeg må prioritere anderledes.

-Etter perlehøns og annen gourmetmat, blir det taco eller Grandiosa i kveld?

-Ingen av delene...Men en god biff kanskje. Med noe godt i glasset.

wenche.fuglehaug@aftenposten.no

twitter:@fuglehaug