En kvinne kledd i sort står utenfor porten til Skien fengsel. Innenfor sitter 82 menn. En av dem er terroristen som drepte 77 mennesker. Novemberdagen er grå. Som muren, den som skiller fangene fra frihet. Så åpnes porten, og Hadia Tajik går inn.

Lederen av Stortingets justiskomité er invitert til Skien for å snakke med ansatte, også og om innsattes forhold. Aftenposten får være med. Men da temaet blir Anders Behring Breivik, følges vi ut. Alt om ham er taushetsbelagt.

I prinsippet mener jeg at alle fortjener en ny sjanse, også Anders Behring Breivik.

Det er gått et døgn. Hadia Tajik tar imot oss på kontoret sitt. Et lite rom, men et rom med utsikt rett ned på Karl Johan. Hun snakker om terroristen, som også jaktet på henne den regnvåte 22. juli 2011. Men heldigvis hadde Hadias venninne glemt gummistøvler og frøs på bena. De to dro fra Utøya like før han kom.

-Jeg hater ham. Men i prinsippet mener jeg at alle fortjener en ny sjanse, også Anders Behring Breivik. Det handler om menneskesyn og håp. Et håp om at alle kriminelle er bedre mennesker etter soning enn før, sier Hadia Tajik.

Førstkommende tirsdag sender NRK På bortebane, der norske løsninger på verdispørsmål som barneoppdragelse og dødsstraff blir utfordret. I serien oppsøker Tajik sterke forsvarere av andre løsninger enn de norske. I første program reiser hun til Texas og snakker med dødsdømte Willie Trottie. Tre uker senere står hun utenfor Huntsville-fengselet, der han får en giftsprøyte og dør.

-Hadde det vært bedre for alle om Anders Behring Breivikble skutt på Utøya?

-Jeg tror Norge trengte å føre ham for retten. Rettsprosessen ble en slags nasjonal renselse.

— Blir han noen gang løslatt?

-Vi kan ikke utelukke det. Og hypotetisk kan det være en av dem som var på Utøya som er justisminister den dagen det skjer...

Tajik sier hun synes det er vanskelig å snakke om dette.

afp000805808-bg68qoI5Zy.jpg
�serud, Lise

-Det er et stort dilemma for meg. Omfanget og alvoret i forbrytelsen til terroristen er så enormt. Og jeg vet ikke om han, som ble drevet av en politisk ideologi, kan endre seg eller rehabiliteres gjennom soning. Norske fengsler driver ikke omskoleringsleirer for mennesker med ekstreme synspunkter. Og alle, uansett, har ytringsfrihet.

-Har du hatt hevntanker?

-Nei. Men at slike tanker finnes der inne et sted, for de aller fleste av oss, hvis de følelsene får plass og spillerom... Det tror jeg.

Sosial og sær

Hadia Tajik er åpen og rett på sak. Hun drikker kaffe og vann, og de store øynene er mørke som håret. Hun smiler litt etter alvorspraten. Smilet og øynene kan minne omMona Lisas. Mystisk og hemmelig.Hun virker nær og samtidig fjern. Sosial og sympatisk — og sær. En kvinne som holderbåde folk og følelser på armlengdes avstand.

Følelser kan spille en rolle, absolutt. Men jeg vil ikke at de skal overskygge fakta.

-Er du kontrollerende?

-Nei, men det er viktig for meg å ha kontroll over følelsene mine. Sånn har jeg alltid vært. Det handler om mange ting. Å holde hodet klart – og tankene. Følelser kan spille en rolle, absolutt. Men jeg vil ikke at de skal overskygge fakta.

-Er du redd for følelser?

-Nei, men jeg ønsker ikke at de skal blende og dekke over. Jeg foretrekker logikken.

Hadia Tajiker flink så det grenser mot det irriterende. En retorisk begavelse, alltid sterk i debatter. Hun har to mastergrader og en bachelorgrad og er utdannet jurist og journalist. I september 2012 ble hun den yngste og første muslimske statsråden noensinne da Jens Stoltenberg utnevnte hennes som kulturminister. Hendelsen ble en verdensnyhet. Til våren er hun en av favorittene til å bli Arbeiderpartiets nye nestleder.

-Hvor lyst har du på det vervet?

— Jeg gjør det partiet ber meg om. Men selvsagt er jeg glad for å bli nevnt, det er fint å bli møtt med forventninger av andre, da har jeg noe å strekke meg etter. Men jeg blir ikke fortvilet om det ikke blir meg, altså. Partiet har mange flinke å velge mellom.

Rødt elsker blått

Lørdag 28. juni. Sommervarmen har ennå ikke kommet til Oslo, det er regn i luften. Festkledde mennesker ankommer hotellet The Thief på Tjuvholmen, mange av dem gjennom parkeringskjelleren. Gjestene har fått beskjed på SMS samme dag om hvor festen skal være. Og de er oppfordret til ikke å dele bilder på sosiale medier eller snakke med pressen.

afp000805369-PK2Ofznx2H.jpg
Åserud, Lise

Noen synes opplegget og regien er helt grei, andre synes det er koketteri og jåleri.

Hadia Tajik sier ja til Stefan Heggelund denne dagen. Høyre-mannen som sitter på Stortinget. Det er rødt elsker blått. Litt Gro og Arne Olav.

-Var bryllupsdagenfin?

-Det vil jeg ikke svare på!

-Hva er det med Stefan som du falt for?

-Det er privat!

-Hvorfor er det så farlig å snakke litt om privatlivet?

-Det er ikke spesielt farlig. Men jeg vet hvordan én bisetning om privatlivet kan bli en bærende del av et stort intervju. Jeg er ingen offentlig person som følge av det livet jeg lever, men fordi jeg er en folkevalgt. Når jeg en dag ikke lenger har offentlige verv, vil jeg ta privatlivet med meg og gå...

Hatmeldingene

Da nettavisene skrev om det private bryllupet, kom de sedvanlige hatmeldingene i kommentarfeltene: Om at muslimske jenter ikke gifter seg ustraffet med en kafir (vantro). At det er typisk Arbeiderparti-ideologi å gifte seg på Oslos dyreste hotell. At Hadia nå sikkert er utstøtt som muslim …

-I Norge er det mange som hater Arbeiderpartiet, kvinner og muslimer. Du er alt det der!

-Det er umulig å bli immun mot alt som sies og skrives om meg. Men jeg forsøker å ikke la det tappe meg for energi. Selv om jeg bare er et menneske, kan jeg selv, til en viss grad velge å styre hvor mye plass disse ytringene skal ta inni meg.

Hadia Tajik har tidligere sagt at det «prinsipielt er like legitimt å arrangere et ekteskap som det å forelske seg, og å gifte seg på den måten». Hun understreker at hun alltid har vært imot alle former for tvangsekteskap, også de som fordekkes som arrangerte.

Er det ikke trist at pakistanere, etter 40 år i Norge, fortsatt tvinger sine døtre til å gifte seg av andre grunner enn kjærlighet?

-Det er ikke bare trist. Det eruakseptabelt at noen har begrensede alternativer og føler de tvinges inn i ekteskap, noen ganger med trusler. Disse jentene og guttene trenger samfunnets støtte.

-Støtter du dem nok?

-Som leder av justiskomiteen har jeg en plikt og et ønske om å arbeide for å hindrevold i nære relasjoner, også æresvold. Og det gjør jeg.

Jeg tok tidlig et valg om ikke å være en vandrende innvandringspolitisk talsperson. Det er nok av dem.

-Forventes det at du med muslimsk bakgrunn må holde fanen spesielt høyt i såkalte minoritetsspørsmål?

-Gjennom alle år, med ulike politiske verv, har enkelte ment at jeg bør snakke mer om integrering og innvandring enn etnisk norske politikere. Jeg tok tidlig et valg om ikke å være en vandrende innvandringspolitisk talsperson. Det er nok av dem.

Svarting på bygda

Det er midt på 1970-tallet. Sarwar Tajik har reist fra byen Quetta i Pakistan til Tyskland for å søke lykken på arbeidsmarkedet. Sveiseren får jobb, men etter noen år strammer tyskerne inn sin fremmedlovgivning. Han områr seg, søker flere nye jobber og får positive svar fra tre bedrifter i tre ulike land: Brasil, Canada og Norge. Brasil var som Pakistan, og det føltes som å flytte fra et u-land til et annet, Canada var veldig langt unna.

-Så det ble Norge, forteller Hadia.

Stavanger trenger flittige hender som Sarwars, og kona Safia flytter snart etter fra Pakistan. I 1982 kommer Athar Ali til verden, ett år senere blir Hadia født.

Navnet Hadia er arabisk, betyr leder, en som veileder i rettferdighet. Betyr også god oppdragelse. En god gave.

Hadia var som alle andre barn, en gave til sine foreldre, og hun skulle bli godt oppdratt.

-Min mor krøllet jakken sin sammen og brukte den som pute, sjalet ble til dyne om natten.

Det er tøffe og trange kår for familien i Stavanger. Et rom uten bad. Ekteparet Tajik får låne en dusj av en venn, og som motytelse får han god, hjemmelaget mat av Hadias mamma.

afp000805359-oBk_RlE8XD.jpg
privat

-Min mor krøllet jakken sin sammen og brukte den som pute, sjalet ble til dyne om natten.Safia Tajik lærer seg norsk, pakker sild på fabrikken og får jobb på kjøpesentret. Etter ni år flytter den lille familien til Bjørheimsbygd i Strand kommune. Her bor 600 mennesker, og dobbelt så mange kuer. I et lite, hvitt hus åpner ekteparet Tajik "Alis kolonial."

Hadia og broren lærer seg både å pugge koranvers – og norske salmer. Familien reiser til Pakistan én gang i året, og lærer seg både urdu og dari. Noen kaller henne bare staner-jenta som skarrer på r-ene. Og noe senere skriver hun selv sarkastiske og ironiske tekster om hvordan det er å være svartinger i den lille bygda. Om sine korte skjørt og platåsko, og om å være den eksotiske mørkhudede naboen som spiser kumle og saltkjøtt til middag og som tilhører en familie som faktisk prater og oppfører seg normalt. Hun skriver i Aftenposten, i Dagbladet, i blogger og innlegg.

-Etter 18 år i Bjørheimsbygd flyttet vi tilbake til Sandnes. Det var ikke så lett for mamma og pappa å drive den type nærbutikk med stadig tøffere konkurranse.

Hadia er russ i 2001, på kortet står det:

«Medlem av Pakkis— og wannabe-nordmann. Bill.mrk. Muslimsk jomfru søker verden.»

afp000805357-udnqL_7BTj.jpg
youtube

Vokste opp med skam-Foreldrene mine hadde ingenting, men jobbet ekstremt hardt. De kjøpte en butikk som de drev godt og ga min bror og meg gode forutsetninger.

Hadias bror er i dag lege.

Å være pliktoppfyllende og flittig lærte Hadia hjemme, og hun og broren leste seg til toppkarakterer i alle fag. Men i bokhyllen hjemme var det ganske tomt. Fire bøker, fortelles det: Veien til førerkortet , en bok om hvordan man reparerer bilen, Koranen og en samling tyske kjærlighetsdikt.

Nå leser Tajik stortingsdokumenter, Jacobsen, Kjærstad, Fløgstadog Salaman Rushidie.

-Rushidie har en så fin og særegen skrivestil.

Jeg kjente både på skam og dårlig samvittighet når jeg gjorde noe som ikke samsvarte med mine foreldres forventninger.

Skam er fremdeles hennes favorittbok. En vittig og hardtslående satirisk fortelling om en pakistansk familie og det pakistanske samfunn.

-Hvilket forhold har du til skam?

-Jeg er vokst opp med skam og vet hva det betyr og innebærer. Ordets betydning var en viktig del av den kulturelle bagasjen foreldrene mine hadde med seg da de kom til Norge. Jeg kjente både på skam og dårlig samvittighet når jeg gjorde noe som ikke samsvarte med mine foreldres forventninger.

Statsråden ringer

Pappa Sarwar oppfordrer ungene sine til å stille spørsmål om både Gud, tro og samfunn, og om hun ikke leser så mye litteratur hjemme, leser hun alle avisene i farens butikk mens hun spiser melkesjokolade. Hadias politiske nysgjerrighet pirres, og i 1999 blir hun leder av Strand AUF, før hun blir politisk nestleder i Rogaland AUF. I 2003 melder imidlertid Hadia Tajik seg ut av Arbeiderpartiet. Hun vil bryte båndene med politikken, og satse alt på journalistikken og jusen.

Tre år senere ringer telefonen hennes mens hun sitter på lesesalen på Juridisk fakultet. I den andre enden er Libe Riber-Mohn, daværende statssekretær i Arbeids— og inkluderingsdepartementet. Hun forteller at statsråd Bjarne Håkon Hanssen vil treffe henne.

Studenten møter statsråden på hans kontor. Samtalen er lang- og triviell, men Tajik tenker det må være noe viktig likevel. Noen dager senere får hun en forespørsel om å bli Hanssens politiske rådgiver. Hun ber om betenkningstid. Tid til å reflektere over hvilke dører som ville lukkes ved et ja, men også hvor mange som ville åpnes.

-Det ble et vendepunkt for meg, og en sjanse jeg kanskje ikke ville få igjen

Siden da har karrièreveien gått én vei. Hun ble politisk rådgiver for statsminister Jens Stoltenberg, politisk rådgiver for justisminister Knut Storberget. Også minister.

-Hva er dine fremtidsdrømmer og ambisjoner?

-Min ambisjoner er å gjøre en skikkelig jobb der jeg er nå. Det er mange som drømmer og snakker om hvor de vil være om ti år, uten å være i nærheten av å levere på det nivået som kreves for å komme dit. Jeg jobber mye, legger meg sent og står opp tidlig. Fortsetter jeg sånn, vil resultatene og mulighetene kanskje komme etter hvert. Jeg stresser ikke så mye med det.

I sofaen med smågodt

Det mørkner ute, det nærmer seg ettermiddag – og helg.

-Skal du ut og løpe noen mil før middag?

-Hi hi. Det med trening og meg er litt overdrevet. Jeg løper ikke maraton, men en mil klarer jeg.

-Hvor fort?

-Under en time.

-Så bra!

-Takk, det var hyggelig sagt!

Hadia Tajik rødmer ikke av ros, men sier lang applaus og for mye positiv omtale gjør noe med henne. Hun blirbrydd, keitete, og usikker. Vet ikke helt hvordan hun skal ta det.

-Jeg skal hjem og kose meg. Det betyr å sitte i sofaen, se på Homeland, The Affair eller Orange is the new black. Med en pose smågodt …

Vi rekker et aller siste spørsmål:

-Hvem er dine politiske forbilder?

-Det er nå jeg skal svare Gro og Mandela, ler hun høyt.

Arven etter Valle

-Kristin Halvorsen. Jeg har alltid beundret hennes væremåte. Hun er synlig i det hun gjør, hadde en genuin tilstedeværelse i alt hun gjorde i politikken og viste alltid et ekte engasjement. Og så er hun frekk når det trengs!

…. Så er det én til?

-Hvem?

-Inger Louise Valle. På flere områder gjorde hun modige valg, ofte i strid med strømningene i sin tid. Til dels omstridte beslutninger i familie- og justispolitikken som senere har stått seg.

For dem som ikke vet eller husker: Inger Louise Valle, den markante Ap-politikeren som var landets justisminister fra 1973- til 1979. Hennes hovedfilosofi var at hevntanken måtte rensens vekk fra strafferettssystemet. At det var sjelden noen ble bedre av å sitte i fengsel. Valle ble hånet og utskjelt. Et symbol for dulling med lovbrytere.

-I spørsmålet om dødsstraff viker jeg ikke en millimeter. Jo, jeg hater terroristen. Men å henrette ham? Vi leker ikke Gud …

Arven etter Valle har Hadia Tajik tatt med seg til Texas. Hun har sagt «God bless you» til Willie Trottie. Før han får giftsprøyten og dør. Så møter hun reflekterte forkjempere for dødsstraff som ikke forstår Norges humane justispolitikk. De mener at gjengjeldelse ikke er hevn. At Anders Behring Breivik, den verste av de verste forbryterne burde vært skutt, henrettet.

-I spørsmålet om dødsstraff viker jeg ikke en millimeter. Jo, jeg hater terroristen. Men å henrette ham? Vi leker ikke Gud …

wenche.fuglehaug@aftenposten.no

twitter:@fuglehaug

LES OGSÅ: