-Hvordan karakterisere du angrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris?

-Hendelsen er grotesk og uvirkelig. Det er nærmest umulig å forestille seg at noe slikt kunne skje, selv om det med jevne mellomrom utøves tragiske terroraksjoner over hele verden. Paris-angrepet går direkte inn i kjernen av noe vi alle har et forhold til, ytringsfriheten. Og retten til å ytre seg er selve garantien for vår livskvalitet.

-Mange har tenkt at noe sånt kunne skje?

-Både ja og nei, vil jeg si. Det blir på en måte defensivt å forvente en slik handling, og jeg synes det er vanskelig å klandre Charlie Hebdo, Frankrikes sikkerhetspoliti, og myndigheter for å skulle handlet annerledes på noe tidspunkt. Selvkritikken kan virke lammende. Den er kun nyttig for læringens skyld.

-11.oktober 1993 ble du selv utsatt for et attentat. Noen ønsket å drepe deg fordi du ga ut boken Sataniske Vers. Oppleves skuddene i Paris som et deja vu?

-Paris-terroren er svært alvorlig. Rushdie-saken var det, men min sak Jeg har lagt drapsforsøket bak meg for mange år siden, og lever som jeg alltid har gjort.

-Har du vært redd i alle disse årene?

-Redsel har jeg ikke kjent på, virkelig ikke. Det ville være å redusere livets mange kvaliteter.

-Hvordan vil du beskrive satiren som sjanger?

-Satiren som formspråk er tydelig på flere nivåer fordi det visuelle går på tvers av språk og kulturer. Satirens idé er provokasjonen og alt det medfører. Humor er en del av satiren, og den er ment å sette skampletter, mangler, det pompøse og selvhøytidelige i et perspektiv, slik at vi sikrer selvinnsikt og dermed blir bedre mennesker. Rammende humor skjerper vår selvforståelse.

-Trenger vi den?

-Ja.Uavhengig av religion,kultur eller etnisitet. Selvinnsikt gjør oss åpne for andres ulikhet og skaper repspekt og toleranse. Derfor er attentatet komplett misforstått, og en hån mot koranen og profeten som selv var avhengig av fri ytring.

-Men nå er satiren blitt farlig?

-Det som er det som er ille er at humor og satire oppfattes som farlig. Dets er ut til å bli farligere oppfattet, når det går om tro mer enn på politikk og allmennhverdag. Vårt verdigrunnlag, der satiren er ment å utfordre, settes nå på prøve opp mot de få ekstreme fra annet trosgrunnlag.

-Men Paris-angrepet har også en politisk dimensjon?

-Ja, det er trolig en villet politisk handling. Mest sannsynlig står islamister bak angrepet, og hvorfor skjer en slik terrorhandling når 90 prosent av muslimene i verden mener terroren faktisk er å spotte Koranen og profeten Muhammed. Det er trist, men kan forklares av hva historien har skapt av bitterhet,ved vestens tilsynelatende arroganse, men også i kunnskapsløshet og kulturell distanse.

-Skal norske redaktører møte terroren i Frankrike med å publisere karikaturtegningene?

-Redaktørene skal mest av alt utøve innlevelse, klokskap og mot. Jeg er ikke så opptatt av hvem som er modigst akkurat nå, det er en sekundær diskusjon. Og jeg vil ikke kritisere noens valg. Det er den enkelte redaktørs ansvar. Man kunne tenke seg en massepublisering av tegningene for å oppnå en slags alminneliggjøring. På den annen side kunne det virket motsatt, som en hysterisk demonstrasjon.

-Men har ikke redaktørene et spesielt ansvar for å publisere tegningene i disse dager?

-Å utøve mot nå, er dypest sett å forstå ansvaret. Klokskap og skjønn hører med i enhver publisering, samtale og kommunikasjon. Vi spytter ikke folk i ansiktet hvis vi kan unngå det. Samtidig må vi stå grunnfast i våre meninger selv om vi ikke spytter. Selvsensuren må ikke seire over motet, men det er klokskapen som bestemmer om og når en publisering bør skje, ut fra en redaksjonell kontekst, ikke som en demonstrasjon eller provokasjon.Retten til publisering er udiskutabel.

-Hva legger du i ordet krenkelse?

— Ytringsfriheten favner krenkelser. Den må inkludere utsagn og uttrykk vi ikke tåler. De som sårer, risper og gjør vondt. troende i alle religioner må tåle kritikk både av trosoppfatninger, dogmer og fortolkninger.

-Men hva er hensikten med å trykke karikaturtegningene når de provoserer så mange?

-Fordi de er en del av satiren som noen ønsker og har rett til å fremføre. De som ikke forstår eller liker det, har ingen rett hverken til å drepe,slå eller utøve noen form for vold. Her ligger manglende kunnskap og respekt for kulturelle ulikeheter og for enkeltmennesket.

-Hva tenker du om selvsensur?

-Selvsensur er alltid et nederlag og en mental korrupsjon som bare virker oppløsende på demokratiske verdier. Vi må forstå ytringsfrihetens dybde og være villige til å gjøre valg ved dilemmaer der det kan stå mellom forsiktighet og selvsensur på den ene siden, og styrkende demokratiske utspill på den andre. Det viktigste nå er å fatte kjernen i hva publiseringsrollen innebærer. Vi må skjerpe oss i rollen som ansvarlige publisister og fortløpende vokte på valget mellom selvsensur og åpen ytring.

-Ilegger vi oss selvsensurens lenker i større grad nå enn før?

-Det kan være, men det er vanskelig å måle. Enhver krise gir oss mulighet for skjerping og bedring. Men den nyliberalistiske økonomien i redaksjonene påvirker ytringsfriheten, og her ligger en av vår tids store dilemmaer: Kvalitetsjournalistikken og den frie presse utfordres også økonomisk.

-På hvilken måte?

En redaksjons eiere skal ikke ha en innflytelse på redaksjonelle enkeltvalg, men eierne må forstå og tilrettelegge for at journalistisk kvalitet og utøvelse kan skje på en ansvarlig måte. Inntjening må aldri bli viktigere en journalistisk kvalitet Like viktig er de politiske rammer ved statens kultur og mediepolitikk. Her ligger et stort ansvar som blir tydelig i dager som disse. Det offentlige Norge bærer et medansvar for at vi ikke havner i en truende karusell.

-Finnes det grenser for ytringer, slik du ser det?

-Jeg liker ikke å snakke om ytringsfrihetens grenser, men om ytringsfrihet. Aktiv medvirkning og oppfordring til vold tilhører ikke det frie ord.

-Er det nå stor fare for økt islamofobi?

-Det er ekstremt uheldig om Paris-angrepet fører til forsterket motsetninger mellom ulike folkegrupper på tvers av religioner og etnisitet. Vi må slå ring om samholdet, og jeg håper at det triste kan snus til klokskap,mot og forståelse for ulike kulturer og respekt for menneskeverdet.

wenche.fuglehaug@aftenposten.no

twitter:@fuglehaug