Foran oss ligger vogntog i kø. Farten viser 120 km/t ut fra Berlin på autobahn selv om trailere med henger har en maksfart på 80 km/t. Vi legger oss ut i venstre felt for å kjøre forbi. Langt bak kan en bil skimtes i venstre bilspeil med fjernlys på. Hastigheten øker raskt til 130 km/t. Kun en trailer gjenstår før vi er forbi hele rekken, men bilen bak må ha enorm hastighet. En lysende ildkule er nå rett bak oss. Vi får akkurat kastet oss inn foran snuten på den fremste traileren da en svart BMW passerer oss i minst 200 km/t.

- Stadig flere av dødsulykkene skyldes at en bil bytter felt for å kjøre forbi, men blir truffet bakfra av en bil i hastigheter på langt over 200 km/t. Høye hastigheter er vår største utfordring, sier Ingolf Niesler, ansvarlig for trafikkpolitiet i Brandenburg Polizei.

65,5 prosent av Tysklands autobahn har fortsatt ingen hastighetsbegrensning. I årets sommermåneder kommer over 200.000 nordmenn til å legge ut på tyske motorveier — der dødsulykkene øker igjen etter mange år med nedgang. I fjor mistet ett menneske livet hver dag på den tyske motorveien statistisk. 387 mennesker ble drept i 2013, en økning på 8,1 prosent fra året før med 358 drepte.

Jakter syndere på autobahn

Noen meter fra motorveien, over viltvoksende gress og bak et høyt gjerde, ligger en langflat, grå bygning. På rasteplassen holder autobahnpolizei i Michendorf-Süd til.

I et møterom sitter seks uniformerte politimenn. Alle tilhører Brandenburg politi, som også inkluderer Berlin, og utgjør en av Tysklands 15 politidistrikt. Hvert distrikt har ansvar for hver sin «bit» av autobahn. I delstaten Brandenburg kontrollerer politiet 800 km med motorvei. Totalt jobber 240 i autobahnpolizei bare i Brandenburg, og døgnkontinuerlig våker de over veinettet.

Ofte er «nervøse» turister med for høy hastighet et problem for politiet. Nordmenn og andre turister anbefales å kjøre i høyre felt med hastighet på 120-130 km/t. Også god avstand til forankjørende biler er helt avgjørende. Voldsomme kjedekollisjoner er utløst fordi biler og spesielt trailere ikke klarer å bremse ned i tide.

- Nordmenn er vant til veier med langt lavere hastigheter. Forskjellen til autobahn med hastigheter på kanskje 200 km/t er enorm. Nordmenn må ta det med ro, ikke være nervøse og følge trafikkflyten, sier Niesler vennlig. På baksiden av politibygningen står politibiler, en motorsykkel og fem sivile politibiler parkert.

Små kameraer er montert både foran og bak i bilene. Slik kan politiet videofilme biler og trailere som ligger for tett på hverandre. Hastighetsovertredelser kan også dokumenteres på strekninger med fartsgrense. Og blir du stoppet av autobahnpolizei, er det bare å hente frem lommeboken snarest. Utenlandske bilister må betale en sum penger på stedet. Deretter vil videobevis fastslå hastigheten flere uker etter at du ble stoppet.

En offentlig bøteinstans vil avgjøre om du får pengene tilbake eller om du må betale enda mer.

Her skriver journalist Øyvind Nordli om hvordan han jobbet med denne saken. Les på Bak forsiden på Facebook.

Truet

Regnet skyller plutselig ned fra en gråsvart himmel. Den sivile politibilen, en BMW med spesialbygd motor, nærmest skyter fart ut fra politistasjonen. Både journalist og fotograf fra Aftenposten er passasjerer. Sjåfør er Johannes Moldenhauer, politisjef med ansvar for video og overvåking. Han har 20 års erfaring bak rattet. Ved siden av veteranen sitter Ingolf Niesler. De er alltid to i bilen på jobb, for noen av trafikksynderne reagerer aggressivt når de blir stopper.

Regnet prikker på frontruten da Moldenhauer demper farten fra 120 km/t til 80 km/t. Bak kommer en Mercedes i stor fart. Sjåføren har ingen synlige planer om å senke farten. Video-opptageren inne i bilen blir satt på, og Mercedesen følges av den sivile politibilen. Bevisene sikres, og på et display oppgis hastigheten til 130 km/t i 80-sonen.

Boten blir trolig på rundt 200 euro.

På grensen av politidistriktet snur Moldenhauer bilen og kjører tilbake mot utgangspunktet. Å være mye ute i trafikken gir effekt, selv om antall drepte i trafikken også steg i Brandenburg i fjor. Likevel har de klart sammen med resten av Tyskland å presse dødstallene ned fra de dystre 90-årene.

Trailerne ligger tett og mange kjører alt for fort. Sjåfør Johannes Moldenhauer i autobahnpolitiet er oppgitt over hva han ser på den tyske motorveien utenfor Berlin.
Ulrika Walmark

I 1992 opplevde vi at 900 mennesker mistet livet i vårt fylke på autobahn. Det var som en by av mennesker, sier Niesler.

I fjor var tallet på 170.

- Ikke bare på grunn av vårt arbeid, men også fordi kommunikasjonen med sykehus og veivesen er blitt bedre. Hjelpen kommer raskere nå. Bilene er også blitt i bedre teknisk stand, sier han.

Et flyfoto viser en kjedekollisjon nær Gronau, nordvest i Tyskland, for tre år siden. Totalt var 52 kjøretøy involvert i ulykken på A31. Tre personer døde og 35 ble skadet.
Volker Hartmann

Stappfulle ferger om sommeren

Norske biler og motorsykler ruller ut av fergen i Kiel. Fra den nordtyske havnebyen går nordmenns «melkerute» gjennom Tyskland. Tall fra både fergeselskap og turistnæring viser at stadig flere er innom Tyskland. Bare i juni frakter Color Line 46.000 biler fra Oslo til Tyskland. Ifølge Tysklands nasjonale turistkontor hadde nordmenn 864.000 overnattingsdøgn i Tyskland sist år, men mange bruker Tyskland som transitt til ferieland som Italia, Frankrike og Spania.

200 km/t er ikke uvanlig på tysk autobahn.
Ulrika Walmark

Hastighetene stiger nedover A7 mot Hamburg. Etter bare noen kilometer er du helt fartsblind. 80 km/t føles som om bilen står stille. Overgangen fra norske «krøtterstier» til nærmest vaterrette fartsstrekninger er enorm.

Men ferieturen kan få en brå — i verste fall brutal - slutt. I fjor hadde Norges Automobil-Forbund (NAF) 295 assistanser til bilberging for nordmenn på tysk autobahn.I 2012 var tallet enda høyere, 304. Mange fikk motorproblemer. Noen hadde kollidert. Både folk og biler måtte hentes hjem med NAFs assistanse. Kanskje ikke uten grunn snakker flere norsk på bilverkstedene i Nord-Tyskland?

Å kjøre på autobahn medfører stort ansvar. Et eksempel er:

- Hvis bilen går tom for bensin, risikerer du bot. Bilen anses da å være i utilstrekkelig stand, sier Jan Ivar Engebretsen.

Kommunikasjonsrådgiveren i NAF jobbet i søsterorganisasjonen ADAC (Allgemeiner Deutscher Automobil-Club e.V.) i Tyskland tidlig på 80-tallet. Han var «utvekslingsstudent» i Vest-Tyskland, i Kiel-området.

- Heldigvis varte ikke perioden lenge. Jeg har livet mitt kjært, sier han.

Å være i nærheten av en veiskulder (nødfelt) langs autobahn føltes direkte livsfarlig. Selv om han ikke så noen dødsulykker med egne øyne, hørte han om flere fra kolleger.

- Da folk fikk motorstopp, flyktet de ut i veiskulderen. Rekker med vogntog kom kjørende tett i tett. De kan faktisk bruke veiskulderen som en ekstra kjørebane. Folk satt i privatbilene og ble kjørt rett over av trailere, sier Engebretsen.

Også nordmenn har mistet livet på autobahn. I 2004 mistet en kvinne livet etter påkjørsel av vogntog bakfra. For 12 år siden ble tre nordmenn drept i samme ulykke. I 1993 omkom også én person.

Fart og frihet

Et av verdens største bilproduserende land er alene i Europa (minus Isle of Man) om å la sjåførene få bestemme hastigheten selv. Å kunne kjøre fort på autobahn er for mange tyskere blitt et frihetsbegrep, en rettighet. «Fri fart for frie borgere» stikker langt ned i folkedypet og til topps politisk. Samtidig skaper de voldsomme hastighetene et krav om fartsbegrensning for hele motorveinettet.

I fjor tente sosialdemokratenes leder, Sigmar Gabriel, (SPD) fyr på en årelang diskusjon. Mens Norge diskuterer en økning av fartsgrensen til 110 km/t, vil Gabriel innføre 120 km/t-grense for hele motorveinettet i Tyskland. Utslippene og bensinforbruket reduseres og ulykkene vil gå ytterligere ned, mener Gabriel. 30 prosent flere blir drepte på strekninger uten hastighetsbegrensninger enn områder med fartsgrenser, viser tall fra tyske veimyndigheter.

«Hvis et fly med 400 passasjerer hadde styrtet, hvilken debatt om sikkerhet hadde vi ikke da fått», var et av spørsmålene.

Kun partifeller og medlemmer fra partiet De grønne støtter Gabriels syn.

Stopper opp

Forbundskansler Angela Merkel og et politisk flertall har bråbremset alle forsøk på fartsgrenser for hele autobahn. De mener Tysklands veier er bygget med en av verdens strengeste veistandarder, og at ulykkestallene ikke er større enn i andre land. For hver milliard kjørte kilometer på tyske veier, ble 5,6 personer drept i ulykker i 2011, viser tall fra Internasjonalt transportforum. I USA er tallet høyere (6,7) med fartsgrense fra 130 km/t og nedover, mens Storbritannia har færre drepte (3,9).

Rett etter murens fall i 1991 nådde dødsstatistikken en topp (1552 drepte). Østtyske bilister var knapt vant til å kjøre i mer enn 100 km/t. De bokstavelig talt frontkolliderte med vesttysk høyteknologi. Tyske bilprodusenter som Mercedes, BMW, Audi og Porsche har da også brukt store ressurser og midler på lobbyvirksomhet overfor politikerne. Bilselskapene, som i 2012 solgte over 5,5 millioner biler, har stor interesse i at deres biler kan holde høy fart - også med sikkerhet og teknologi i førersetet.

Bråstopp

Per Terje Steen (52) kjører én til to ganger i året på autobahn i Tyskland. I fjor var MC-entusiasten involvert i en alvorlig ulykke på autobahn. Han kjørte sammen med et følge fra Asker MC-klubb.
Jan T. Espedal

September i fjor.

Klokken 09.00 setter 17 motorsykkelentusiaster fra Asker MC-Club fart ut fra parkeringsplassen ved Hotel Helenenhof, fire mil utenfor Berlin. Målet er Oktoberfestivalen i München. Foran dem venter over 50 mils kjøring. Over vidåpne sletter uten brå svinger og bakketopper kan de kjøre på tre felts motorvei uten fartsgrense.

Per Terje Steen (52) legger seg bakerst i feltet blant motorsyklistene. Hjemme i Norge kjører drosjeeieren rundt totalt 100.000 km på et år. Trafikken er ikke spesielt stor på A9 denne dagen. Steen kjører lenger frem i MC-følget, men plutselig får en av motorsyklistene foran ham problemer. Bagasjen tvinner seg fast i bakhjulet, motorsykkelen bråstopper og utløser en kjedekollisjon.

Steen klarer med all bremsekraft å stoppe motorsykkelen sin mellom to biler foran seg. I 15 sekunder står han i ro før en annen motorsyklist i følget treffer ham og sykkelen bakfra med stor kraft. Askermannen blir kastet nærmere 20 meter fremover før han treffer veibanen. Alt blir svart i noen sekunder, før han kommer til seg selv igjen — og blir sint.

- Nå blir det i hvert fall ikke noen München-tur, var noe av det aller første jeg tenkte. Jeg kastet av meg hjelmen, kjente at jeg hadde fått en skikkelig smell i ryggen, men heldigvis brukte jeg ryggskinne. Uten den ville jeg vært lam, sier han.

Tre andre i følget lå også skadet i veibanen. Folk kom løpende til. Steen kikket ned på sin høyre kjørestøvel. Han kjente at noe var galt. Tre pulsårer i foten viste seg å være revet av.

Han var alvorlig skadet, men bak ham kom redningen kjørende.

En ambulanselege hadde med seg alt av førstehjelpsutstyr i sin sivile bil. Hun kunne skjære løs støvelen, bandasjere og stoppe blødninger på stedet. Og enda noen biler bak kjørte en kvinne i 50-årene. Hun viste seg å være sykepleier, hadde jobbet på Ålesund sykehus i 10 år og snakket norsk.

- Det er mange mennesker på autobahn, sier Steen og må nesten smile.

13 operasjoner

Uten deres hjelp kunne skadene resultert i flere og større komplikasjoner.

Steen lå 12 dager på sykehus i Potsdam utenfor Berlin før han ble overført til Norge. Tilsammen har han vært gjennom 13 operasjoner, og først i neste måned kan han begynne å jobbe litt igjen. 51-åringen må leve med noe nedsatt førlighet i høyre ben, men er tilbake på motorsykkelen igjen - med sammenleggbare krykker.

Og planen er allerede klar.

Per Terje Steen vil kjøre på autobanen allerede i år.

LES OGSÅ :

Trailerne ligger tett og mange kjører alt for fort. Sjåfør Johannes Moldenhauer i autobahnpolitiet er oppgitt over hva han ser på den tyske motorveien utenfor Berlin.
Ulrika Walmark