Ferske innvandringstall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at asyltilstrømningen til Norge er under kontroll. Antall registrerte asylsøknader sank fra 16 000 i 2003 til 8 000 i 2004. Rundt 4000 fikk permanent opphold i Norge, de aller fleste på såkalt humanitært grunnlag. UDI-direktør Trygve Nordby forklarer utviklingen med færre væpnede konflikter i Europa, bedre grense-samarbeid med fingeravtrykk og en strengere asylpraksis. Åpenbart grunnløse asylsøkere blir sendt fort ut. Men særtilfeller har avslørt store huller i norsk innvandringspolitikk.

Gråsonegruppe.

Afghaneren Basir Ahmad Rahmadi har kommet til Norge syv ganger, men det har vist seg umulig å få ham permanent ut av landet. Rahmadi er siktet for å ha villet styrte et norsk Widerøe-fly i 2003, saken mot ham ble henlagt. Rahmani ble i går sendt med fly til Berlin. Årsaken er at mannen først søkte asyl i Tyskland og at søknaden derfor skal behandles der.— For en gråsonegruppe må det utvikles et interneringssystem under politiet. Dette har noe med troverdighet til systemet å gjøre og tryggheten folk skal føle i forhold til innvandring, sier Trygve Nordby i UDI til Aftenposten. Dagens regelverk er ikke bra nok.

I forvaring.

Tilfellet med den terrormistenkte afghaneren Rahmadi hisser opp norske stortingspolitikere. De er nå villige til å gå lenger enn tidligere, og Høyres innvandringspolitiske talskvinne, Kari Lise Holmberg, sier at internering er en av problemstillingene hun mener bør vurderes. Internering betyr at asylsøkeren settes i en form for forvaring og frarøves friheten. - Jeg har allerede tatt dette opp med Kommunaldepartementet. Internering og raskere uttransportering er forhold vi må se nærmere på for å unngå slike tilfeller som dette, sier hun.I departementet er man redd for å komme på kant med den europeiske menneskerettighetskonvensjon.- Norge er bundet av denne og det er helt grunnleggende for oss. Vi må se på tiltak som ikke bryter med konvensjonen, sier Katrin Bretzeg i Kommunaldepartementet.Heller ikke Ap. er helt fremmed for å vurdere internering som et aller siste tiltak. Men partiets Signe Øye mener at det er mye som bør gjøres før man tyr til et slikt virkemiddel. Hun stiller seg litt uforstående til at det mangler regelverk på dette området:- Jeg skjønner ikke at den teknologien som finnes, ikke avskjærer denne afghaneren. Hvis UDI sier at det ikke er tilfelle, må vi se på saken. Vi blir ledd av hvis vi ikke greier å håndtere en slik sak. Dette skal ikke kunne skje, sier Øye som mener man må bruke den såkalte 48-timersregelen på ham.- Men du vil ikke utelukke internering?- Vi må prøve å ta mange andre grep før vi eventuelt gjør det, sier hun.

SV sier nei.

Fr.p. s Per Sandberg sier som ventet ja til internering, men bare for ekstreme tilfeller. - Vi kan jo ikke internere alle som må ut, sier han.SV sier nei til internering, men har foreslått i Stortinget en ordning med passeringskontroll ved asylmottak hvor man vet hvor den som skal uttransporteres er til enhver tid. - Tilfellet med afghaneren er blant annet et resultat av Schengen-avtalen, og vi advarte mot avskaffelsen av grensekontroll som denne medfører. Dette er ikke en asylsak, men en politisak. Vi må ikke glemme likhet for loven. De samme regler må gjelde for ham som for andre, sier SVs Heikki Holmås.

<b>Afghanske</b> terrormistenkte Basir Ahmad Rahmadi (19) provoserer politikere. De snakker nå om internering av farlige asylsøkere. Rahmadi ble i går sendt med fly til Berlin fordi det var til Tyskland mannen først kom.
ESPEN BRAATA/ VG