Da turistkontoret i Hannover lanserte sin julekalender i november med 24 kjente fjes på, ble det bråk. Like ved luke nummer én sto massemorderen Fritz Haarmann og gjemte seg bak et tre, klar med kjøttøks i neven. Han ble for øvrig halshogd i 1925, dømt for 24 bestialske drap. «Passer dette på en adventskalender for barn», spurte avisa Bild. Dermed ble kalenderen en bestselger.

– Vi ser nå en kommersialisering og masseproduksjon, en sekularisering, sammenlignet med intensjonen bak adventskalenderen, sier forsker Ørnulf Hodne, mannen bak boka «Jul i Norge», til NTB.

Er det lenge til julaften?

Det var trolig protestanter i Tyskland som introduserte en fysisk nedtelling til julaften. Fra begynnelsen av 1800-tallet er det kjent at familier telte ned til jul ved å tegne 24 krittstreker på døra, for så å vaske bort én strek for hver dag fra og med 1. desember.

Andre la litt halm i en krybbe hver dag, slik at krybben var full til dagen jesusbarnet ble født. Snart fulgte tradisjonen med å tenne et lys for hver av de 24 dagene, plassert i en sirkelformet stake – adventsuret. Ritualene var en måte å visualisere at ventetiden ble litt kortere for hver dag.

Bildekalenderen stammer fra 1800-tallet, da det ble vanlig å henge små, religiøse bilder på veggen, et for hver adventsdag. Den første man har kjennskap til er fra 1851.

Saken fortsetter under annonsen.

– Man forberedte høytiden, alle motivene var religiøse, og det siste bildet var av jesusbarnet, sier Hodne.

Suksess bak dørene

Mot slutten av århundret laget en oppfinnsom pastorfrue i Maulbronn i Tyskland en kalender til barna. På en papplate tegnet hun 24 små skrin, hvert påsydd en småkake.

Inspirert av moren trykket Gerhard Lang i 1908 en kalender: 24 vakre småbilder skulle festes på en papplate. Julekalenderen ble en stor suksess, og i 1922 introduserte Lang en kalender med luker som kunne åpnes. Han fikk snart mange konkurrenter på markedet.

– Det var alltid bibelmotiver eller – sitater på baksiden av lukene. Så vidt vi vet ble denne typen kalender introdusert i Norge i 1932. Det var speiderbevegelsen i Sverige som først sto for salget, sier Hodne.

Ut med Jesus

Pappkalendrene forsvant under 2. verdenskrig på grunn av papirrasjonering. Uten konkurrenter på markedet introduserte det tyske naziregimet i 1943 et 64 siders adventshefte. Hensikten var å gjøre jula til en nasjonalsosialistisk familietradisjon i det tredje riket. To sider av heftet skulle leses hver dag. Det var bilder av hvit vinter, tradisjonelle fabler og tyske soldater som kjempet heroisk. Jesus ble ikke nevnt med et ord.

Etter krigen ble pappkalendere med luker igjen populære. Norske Kvinners Sanitetsforening produserte og solgte slike over hele Norge. Fremdeles hadde de et kristent budskap, men så kom sjokoladekalenderen på markedet i 1958.

– På et eller annet tidspunkt endret hensikten med kalenderen seg her. I dag er den nærmest blottet for religiøse symboler. Kalenderen er mer en påminnelse om presangene som er i vente, sier Ørnulf Hodne.

Turistsjefen i Hannover hevder fremdeles at massemorderen har en naturlig plass på byens kalender, men bøyer seg for presset. Neste år får ikke Fritz Haarmann være med.