Les også:

Regnet plasker ned på brosteinene utenfor SV-bygget på Blindern (Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo). Luften er kald og rå. Utenfor døren, under tak, står en ung kvinne og røyker. Hun har eksamen. Det eneste som kan holde nervene i sjakk er nikotin.

— Vi er de nye aksepterte mobbeofrene i samfunnet, sier hun med et syrlig smil.

Å bli tatt bilde av, eller stå frem med navn i avisen, er uaktuelt.

— Er du gal, jeg har en CV å ivareta. Jeg skal ut i arbeidslivet snart, og da er ikke dette noen god søknad, sier studenten. Hun fører sigaretten til munnen en siste gang, før hun stumper den og vender tilbake til eksamensoppgaven.

Saken fortsetter under annonsen.

Færre røykere

Under 20 prosent av befolkningen mellom 16 og 74 år røyker nå daglig. Andelen unge mellom 16 og 24 år som røyker er nede i 12 prosent.

Denne regnfulle tirsdagsformiddagen, på selveste Verdens røykfrie dag, har vi gått ut for å finne røykerne.

En kvinnelig student ruster seg mot regnet med en diger paraply. Med røyken i høyre hånd og kaffen i venstre.

— He, he, jeg smugrøyker, jeg. Datteren min på fem vet ikke at mamma røyker. Det gjør jeg bare når hun har lagt seg – og når det er eksamenstid, da.

— For noen år siden var det mange flere her som røyket. Og da jeg studerte i Paris, satt lærerne og røyket mens de underviste!

Utenfor Universitetsbiblioteket står Rita Olsen (22) sammen med noen venninner.

— Den beste røyken er den første jeg tar om morgenen. Da rister det i kroppen.

Jeg begynte å røyke da jeg var 18, fordi jeg hadde kjærlighetssorg. Den gang var det ingen advarsler om at det var helseskadelig, sier Annie Kari Jonsbøl (73).
Kolstad Tom A.

Uthengt

Jakten på røykerne fortsetter. Fra Blindern drar vi til regjeringskvartalet i Akersgata. Utenfor Statsministerens kontor møter vi en erfaren pauserøyker.

— Jeg føler meg som en narkoman når jeg må stå på utstilling på hjørnet her, sier han indignert. Av hensyn til arbeidsgiveren velger han å være anonym.

— Selv på sommerdager er det surt å stå her ute. Jeg savner å sitte inne på kafé og kose meg med kaffe og røyk. Vi røykere skal visst ha det vondt, vi skal fryse.

I hagen til Grünerløkka seniorsenter møter vi Annie Kari Jonsbøl (73). Hun tente sin aller første sigarett i 1966 – lenge før noen hadde hørt om antirøykekampanjer, Dagfinn Høybråten og røykeloven.

— Jeg begynte å røyke fordi jeg hadde kjærlighetssorg. Det var trøst.

Taperne

Nå er det ikke lenger «de kule» som står på røykehjørnet i skolegården. Det er «taperne». Det er ikke lenger røykerne som har hevd på pauserommet på jobben (og nåde den som klager på lukten).

Nei, nå må de få nikotinavhengige som er igjen ut av bygningen. På enkelte arbeidsplasser, som på sykehus og skoler, må de bryte reglene og snike seg unna i arbeidstiden. Først da kan de trekke den helseskadelige sigarettrøyken godt ned i lungene.

Det er blitt en selvfølge å nyte et måltid på restaurant uten at røyk fra sidemannen tåkelegger desserten. Selv Litauen har innført røykeforbud på sine barer og restauranter. Antirøyktrenden brer om seg, i øst som i vest. Heller ikke nostalgiske TV-serier som Mad Men, med den elegant røykende kvinnebedåreren Donald Draper i hovedrollen, kan snu utviklingen nå.

Rita Olsen (22) lader opp til eksamen med en røykepause. De andre jentene på røykehjørnet tør ikke stå frem med navn og bilde, fordi de røyker i smug.
Kolstad Tom A.

Røykfritt

Røykeforbud i Frognerparken er ikke lenger en utopi. Tvert imot er utendørs røykeforbud i offentlige parker og på badestrender mer og mer sannsynlig. Nylig ble et slikt forbud innført i New York.

Fra før er fasjonable leilighetskomplekser på Manhattan erklært røykfrie. Her i Norge er flere borettslag i ferd med å forby røyking utendørs, på egen balkong.

La oss innse det: Røykerne blir færre – og de skammer seg. Argumentene for at andre må finne seg i å være passive røykere siver sakte, men sikkert, bort.

Tobakksindustrien får skylden

I en ny undersøkelse om nordmenns holdninger til røyking svarer 45 prosent at tobakksindustrien er ansvarlig for at KOLS er blitt en utbredt sykdom.

Én av tre mener røykerne selv må ta skylden, ifølge undersøkelsen som er utført for legemiddelfirmaet Nycomed.

— Det er godt å konstatere at så mange forstår at nikotinavhengighet er en sammensatt problemstilling og ikke bare henger sammen med svak vilje, sier Mats Mogard, medisinsk direktør i Nycomed.

Dødeligheten av KOLS er høy. Blant pasienter som blir innlagt på sykehus på grunn av sykdommen, dør 25 prosent i løpet av to år, og halvparten i løpet av fem år. Det viser tall fra KOLS-registeret ved Haukeland universitetssykehus/Universitetet i Bergen. Dødeligheten er dermed høyere som følge av KOLS enn av akutt hjerteinfarkt og mange kreftsykdommer.

Innen 2020 vil KOLS være den tredje vanligste dødsårsaken i verden, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).