A-magasinet forteller i dag historien om hvordan seks unge menn tar livet sitt i Norge hver måned. Mange av dem fremstår som vellykkede og lykkelige uttad.

Bekymret

Selv om det er mange årsaker til at unge mennesker tar livet sitt, er flere eksperter bekymret for presset på å prestere og være perfekt mange unge lever under i dag.

Kirkens SOS er landets største krisetjeneste. I fjor opplevde organisasjonen en kraftig vekst i antall henvendelser — over 183.000 totalt. Av disse var 173 044 telefoner, 6436 SOS-meldinger via et e-postsystem og 5464 samtaler via chat.

Selvmord og/eller selvmordstanker var tema i 57% av chat-samtalene. Svært mange unge mellom 15 og 25 benytter chat-tjenesten.

— Mye av det som går igjen har med prestasjoner, å ha et perfekt ytre og å være flink å gjøre, sier generalsekretær i Kirkens SOS, Janne Sukka.

— Det er reelt at det er økt press på å være perfekt, og det er reelt at vi er mindre gode å snakke om hvordan vi egentlig har det. Når unge ikke når opp til idealene, blir det å snakke om sine problemer enda mer trøblete, sier legger hun til.

Spør om selvmordstanker

Sukka organiserer rundt 1000 frivillige, som kommuniserer via en døgnåpen linje. Ifølge Sukka, er de trent på å være nokså direkte i sine samtaler. Ikke sjelden spør krisehjelperne rett ut: "Er det så vanskelig at du ikke orker å leve?".

— Mange opplever det befriende å få slike spørsmål. Vi erfarer at det ofte ikke handler om at de ønsker å dø, men at de ønsker å komme seg vekk fra slik de har det. Et slikt spørsmål stikker ofte hull på byllen, og hjelper dem til å sette ord på hva de føler, sier hun.

Les også:

Ta time-out

Hun maner alle til å ta flere time-out i hverdagen. Oppfordringen går særlig ut til de voksne.

— Å si at en 18-åring ikke er for stor til å ta en kakao rundt kjøkkenbordet, høres kanskje ut som en klisjé. Men det er viktig å legge ned mobilen, skru av TV'en og Ipaden i blant. Livet er et veldig jag - vi skaper distanse selv om vi er nær hverandre, sier Sukka.

— Det er viktig å snakke om at det er helt vanlig ikke å prestere 100 prosent.

Janne Sukka i Kirkens SOS.
Fotograf Thomas Xavier Floyd (TXF)

Komplekst

Forsker ved Folkehelseinstituttet, Mette Lyberg Rasmussen, har dypstudert såkalte "lyn-fra-klar-himmel-selvmord" blant unge menn. Dette er personer som tidligere ikke har vært i kontakt med psykiatrisk behandling eller tidligere prøvd å ta sitt eget liv.

Fellestrekket var at de i hverdagen fremsto som svært mestrende, sier hun til A-magasinet i dag. Selvmordeene kom derfor brått på.

Grafen viser antall selvmord siste 20 år.

Lars Mehlum er professor i psykiatri og suicidologi, og leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning— og forebygging. Han står fast på at psykisk lidelse spiller en viktig rolle ved 9 av 10 selvmord.

– Men lidelsen sier naturligvis ikke alt om selvmordet og det som førte frem til det. Det er alltid et komplekst bilde. Sosiale forhold, miljøets betydning og stressfaktorer kan alle ha stor betydning, sier Mehlum.

Nettopp kompleksiteten kan være en av grunnene til at selvmordstallene ikke går ned. De siste 20 årene har de ligget mellom 500 og 600 hvert år.

– Store konjunkturendringer kan nulle ut effekter av forebyggende tiltak som virker, men som drukner i motsatte effekter som øker forekomsten.

I Norge tenker vi at vi ikke ble så berørt av finanskrisen. Jeg tror dette problemet er undervurdert. Særlig unge mennesker tror jeg har fått det tøffere, med stort press på arbeidsmarkedet også i Norge, sier han.

Begynnelsen av voksenlivet, 17­-19 år, er ofte en debutalder for psykiske lidelser. Mehlum er også bekymret for det enorme forventningspresset unge mennesker lever under. Opplever de at de ikke klarer å innfri, kan det i ytterste konsekvens medvirke til at enkelte tar livet sitt.

Bombarderes

– Unge mennesker bombarderes av markedskreftene og populærkulturen i vår tid. Det formidles en idé og forventning om at det er noe normalt og oppnåelig ved å være populær, vakker, vellykket, smart og velstående.

– Når unge møter virkeligheten, som jo ikke er slik for de fleste, kan opplevelsen av nederlag og tap av håp bli stor. Blir den relative avstanden mellom forventninger og oppnåelse for stor, kan det kan ramme enkelte hardt.

– Hva gjør man med det?

– Jeg mener at man må hjelpe barn fra tidlig skolealder til å bygge opp positive, men realistiske forventninger. Til å sette seg realistiske mål og til å klare å akseptere visse ting som de er. Det gir en bærekraft for et voksenliv som vi trenger.

Mehlum understreker at en del selvmord kan fortone seg som brå og uventede, men i realiteten kan de likevel skyldes en psykisk lidelse som ingen har kjent til.

– En god del forteller aldri at de sliter, dette gjelder ikke minst unge menn, som ofte har lite erfaring med og dårlige ferdigheter i å snakke om vanskelige følelsesmessige spørsmål. I slike tilfeller forblir selvmordet en gåte, man mangler informasjonen, sier han.