Julen er en tid for glede – men også problemene står i kø. VG har eksempelvis meldt om foreldre som "fortviler" i julegavejakten. Barna har nemlig "alt".

Adresseavisen rørte oss alle med historien om den dypt skuffede familien på Fannrem som bare fant fem biter julemarsipan og fem sjokoladebiter med julemotiv i en pose Nidars Julefavoritter. Resten av posen var fylt av riskaker, toffee og sjokolademus.

— Jeg la merke til at det var mistenkelig mange riskaker, og derfor åpnet jeg en pose til bare for å telle over. Er riskakene de billigste bitene, og derfor er det mange av dem? spurte den frustrerte forbrukeren.

Julemareritt

Bedre var ikke julestemningen hos Tromsøfamilien som fikk selve "mareritt-treet" inn i stuen forrige jul og, ifølge Nordlys, bokstavelig talt måtte gå på nåler hele høytiden.

10122008155437-RQfYxCOCeK.jpg
Storfjell Ingar

— Det begynte å drysse allerede lille julaften, men vi tenkte at slik er det jo med juletrær, forteller kvinnen i huset. Men hun erfarte raskt at det gikk fra vondt til verre. Etter at feiringen utviklet seg til "et mareritt", bestemte familien seg for å kaste ut hele rukkelet rett over nyttår.- Julen var uansett over, så det var godt å kvitte seg med feilkjøpet, forteller kvinnen, som synes trebommerten var så pinlig at hun valgte å være anonym.

Pynt som ødelegger

Et dryssende juletre er en ting. Balansen mellom et gjennomdesignet hjem og barns lite trendfølsomme skaperglede er også utfordrende. Interiørblogger Margit Ødenes har følgende råd til dem som sliter med å vise dorullnissene ekte kjærlighet:

Juleverksted er hyggelig! Men barna tar jo overhodet ikke hensyn til interiørtrender når de slipper seg løs. Hva gjør vi?!?
Bjørge, Stein J.

– Mange vegrer seg nok for å sette frem barnas pynt siden det stort sett ikke harmonerer med resten av interiøret. Mange har et lyst hjem med duse farger, mens barn liker å lage pynt i knallfarger. Et tips kan være å samle pynten i en krok, på et lite bord, et fat eller en hylle, sa hun til NRK, og ble supplert av trendanalytiker Dagny Thurmann-Hoelseth:— Hvis man blander det som er nytt og moderne med det som gir deg følelsen av jul og tradisjon, vil du skape et julehjem som får frem hva som er viktig for deg.

Fargekrig i avstemt nabolag

Pynt og farger i hjemmet er vrient – men kontrollerbart. Når en nabo går hen og maler huset sitt mintgrønt derimot, hjelper det ikke engang å rope på kommunen. Det prøvde nemlig sjokkerte huseiere på Nesøya i Asker, som varslet om at «Nabohuset er i ferd med å bli malt i «spygrønn» farge, en blanding mellom turkis og grønn».

– Det ser ikke ut, sa nærmeste nabo Sissel Wiken Nielsen, da Budstikka omtalte fargekrigen.

– Vi bor i et nabolag der alle husene i området har avstemte farger som hvit, grått, sort, gult og rødbrunt. Men denne fargen, en blanding mellom turkis og grønn, passer slett ikke inn, sier hun.

— Jeg har aldri opplevd noe slikt tidligere, jeg er rett og slett sjokkert. Til syvende og sist er det oss som naboer som må se på fargen hver dag, konstaterte hun. Uten at kommunen grep inn.

Limousinkø i åsen

De stadig mer krevende juleballene skaper også problemer for både elever og foreldre. På Ris skole i Oslo oppsto en spesiell nøtt foran årets party: Siden skolen blir rehabilitert, ble ballet flyttet til Sporten ved Frognerseteren øverst i Holmenkollen. Tradisjonelt ankommer 15-åringene festlighetene i limousin – noe som har ført til både ekskludering og upassende drikkevarer. Men ifølge Osloby var det det nye lokalet som

Limousin er det foretrukne transportmiddelet når ungdomskoleelevene skal på ball. Men det kan bli for mye.
Syversen, Johnny

fikk ballkomiteen til å bestille en egen t-baneavgang: Utsiktene til en sammenhengende kø av limousiner svingende oppover åsen ble i overkant, selv i et mondent strøk.

Plaget russ

Å dele ut russekort er ingen spøk når man treffer på uoppdragne unger.
Audestad Paal

Men tro ikke det blir enklere etter ungdomsskolen. Stina Hodne, forventningsfull russ fra Sandnes, fikk et knalltøft møte med russetiden.— Etter kun to skoledager vurderer jeg å bytte til vanlig bukse før jeg går fra skolen, skrev hun i et debattinnlegg i Aftenbladet. Og det var IKKE fordi det er pinlig å være russ. Derimot fordi hun var blitt nedrent av frekke småunger som truet til seg russekort.

— Noen barn ser på russen som russekortdispensere, ikke som mennesker, og tar ikke et nei for et nei når vi går tomme. Kjære foreldre av barn i barneskolealder: Kan dere være så snille og snakke med barna deres om dette, oppfordret hun betimelig.

Skjær i strømpebukse-sjøen

Når vi først er innom fest og feiring, må vi sette pris på den utstrakte hånden Det Nye ga alle som "Er lei av strømpebukser som rakner, rives opp og ruller nedover magen. "

— Hva er det egentlig som er grunnen til at uansett hvor mange ganger du sniker deg ut på toalettet for å trekke strømpebuksen opp igjen, så går det ikke mange minuttene før den har seget nedover mellom lårene, og du har endt opp med skrittet nede rundt knærne

Å finne en strømpebukse som ikke ødelegger festen er krevende. Heldigvis tar noen saken på alvor.

igjen, spør ukebladet betimelig etter å ha vært innom en rekke "skjær i sjøen" når det gjelder strømpebukser til festbruk.

Ekspertene trår til med hjelp, som i korthet går ut på å velge riktig størrelse. Blir de for store eller for små er nemlig faren for at de begynner å rulle seg nedover magen større.

— Er du normalt sett en medium, så velg det i strømpebukser også, understreker Beathe Solheim hos undertøysbutikken Bestunder.no.

Folkehelseproblem

Få jubler over økte avgifter – heller ikke båtfolket. Da regjeringen i høst varslet et avgiftshopp som "i praksis" ville løfte prisen på "båtdiesel" opp mot "veidiesel", så administrerende direktør i NORBOAT, Erlend Prytz, og generalsekretær i KNBF, Reidar Kjelsrud seg nødt til å "rase".I en pressemelding lovpriser de samtidig båtlivet som en del av den samfunnsbærende frivilligheten i Norge. En ytterligere økning i dieselprisen vil kunne ramme mange fritidsbåtfamilier hardt, ifølge de to. Men konsekvensene kan bli enda mer

Eksempel på frivillighet som kan ramme folkehelsen hvis det blir mindre av den.
Aagaard, Rolf M.

dramatiske:

— At dette kan bety en reduksjon i båtbruken, og dermed også virke negativt på folkehelsen, virker det ikke som om myndighetene har tatt hensyn til, fastslår herrene, mens de med usedvanlig morske blikk lener seg mot en dieselpumpe ved Kongen Marina.

Båtliv med bismak

En båteier litt lenger vest, nærmere bestemt ved Holtekilen i Bærum, fant også grunn til å "rase" i sommer. Problemet: Biemøkk! Hans opphisselse skyldtes bikubene som var satt ut på friområdet ved Strand restaurant.

«Bier tiltrekkes av store, lyse flater. Mitt anliggende er at biene avsetter lange, gule avføringsstreker på min og andres båter i havnen nedenfor parken. Avføringen lar seg ikke fjerne uten med såpe, jevnlig kosting og spyling», oppsummerer båteieren i et brev til kommunen, ifølge Budstikka.

Designdritt

Statoil Fuel & Retail trodde de ga kundene en lekker julegave, da de i fjor lanserte den spesialdesignede Statoilkoppen 2014, signert

Fin å se på - men dypt hatet. Få designere har klart å hisse på seg så mange som den som sto bak Statoilkoppen 2014.

selveste Stelton. I stedet ble den glatte, hankeløse designkoppen mottatt med et sjeldent glødende engasjement og bred mediedekning. Avskyerklæringene haglet fra trofaste kaffekunder. Hele 16.600 av dem samlet seg og sitt raseri på Facebook-siden "Vi vil ha ny Statoil-kopp og ikke en udugelig motekopp". Etter ett års krig er nå 2015-modellen ute – det er bare å vente på dommen fra veien.

Flytter fra enveiskjøring

Vei står generelt høyt på den norske problemagendaen, også i Kragerø. Der er det ikke den velkjente elendige standarden som har økt blodtrykket, men at en veistrekning ved Kragerø skole er blitt enveiskjørt. Hensikten var edel: Å gi skolebarna tryggere vei. Men for beboerne er omleggingen en tung belastning. Flere sier at de føler seg isolert, bak flere kilometer med enveiskjøring.

Å bo i en enveiskjørt vei kan føles så vanskelig at man overveier å flytte.
NRK

— Det er så ille at vi har pratet om å flytte, betrodde en av naboene til NRK.no.

For intimt på toget

Tog sørger i alminnelighet for å holde nordmenns klagestrøm åpen. De nye, hypermoderne Flirt-togene fikk unngjelde på grunn av setene. Ikke bare var de smalere enn de gamle – de sto til overmål tre i bredden. I februar brakte Aftenposten gladnyheten om at 23 midtseter kastes ut av togene som kjører de lengste strekningene. Pris: 52 millioner. Og ifølge Erling Dokk-Holm, som innehar en

Tre i bredden blir for mye for nordmenn. Her har Andreas Klungre og Sven André Svensen plassert ryggsekken som buffer - før NSB lyttet til folket.
Holm Per Annar

doktorgrad i urbanisme, er det ikke merkelig at klyngesittingen passet nordmenn dårlig.

-Tenk bare på hvordan vi ser ned eller bort når vi kommer inn i en heis. Ikke rart at folk føler at intimsonen er truet om de må sitte tett tre i bredden over lengre tid, forklarte doktoren.

Bare se, ikke slå

I Larvik økte fortvilelsen i takt med gresset som grodde på lekeplassen midt i villaområdet ved Husebyskogen. Ingen fra kommunen dukket opp for å slå gresset, mens naboene måtte være vitner til naturens gang.

— Gresset har heldigvis blitt slått en gang i sommer av en av naboene her. Før det ble slått, var det så ille at minstemann på ett år nesten hadde forsvunnet om jeg hadde tatt ham med på lekeplassen, uttalte en av de nærmeste naboene Mette Gjerstad til Østlandsposten.

Også naboekteparet Allum synes det er sørgelig at lekeplassen ikke lenger kan brukes.

— Tidligere var det mange unger på denne lekeplassen. Nå ser den bare trist og forlatt ut. Vi er jo glad i litt liv og røre rundt oss, sier Inger Marie Allum.

Gratis varme

Drittvær kan som kjent ødelegge mye. Men for godt vær er ikke stort bedre. Det mente i hvert fall mannen som hadde bestilt sydentur i god tid. Men da hetebølgen slo inn over landet i sommer, meldte angeren seg med svett tyngde.

Fint være hjemme på terrassen? Da må man da i anstendighetens navn få refundert sydenturen?
Engen, Joronn Sagen

Det er jo helt unødvendig å dra når det er glovarmt på min egen terrasse, forklarte han da han ville avbestille turen og la Europeiske forsikring ta regningen.

Også folk i Sørum måtte tåle irriterende skår i sommergleden. På en av de desidert varmeste søndagene på årevis ble solslikkende badegjester møtt med skiltet "Tomt for is". Og det på det kommunale friluftsbadet Kuskerudnebben!

Avisen Indre Akershus Blad fikk flere reaksjoner fra foreldre etter fadesen og "på det sosiale mediet Facebook nær sagt kokte det blant innbyggere som mente det var uhørt at et kommunalt drevet bad sto uten is i sommervarmen".

Virksomhetsleder Geir Sverdrup for enheten Nærmiljø i Sørum kommune la seg kledelig flat og forsto kritikken godt.

— Det er flaut at en kiosk på et badested ikke har is, innrømmet han overfor Indre Akershus Blad.

Taxfree etter døden

Til slutt går våre tanker til mannen som døde da han og kona var på sydentur. Europeiske sørget for kistetransport av den avdøde og ekstraordinær hjemreise for enken. Det hun lurte på var om hun kunne få kjøpe taxfree på mannens kvote.

Så hva skal vi andre si? At vi får kose oss med I-landsproblemene så lenge vi kan.