Les mer:

I 2008 tok påtalemyndigheten ut tiltale mot Arfan Bhatti og to andre personer, for å ha planlagt eller forberedt en terrorhandling ved å inngå forbund med noen om å begå en slik handling.

Grunnlaget for tiltalen var at påtalemyndigheten mente Bhatti og en medtiltalt i perioden februar 2006 til september 2006 avtalte anslag mot USAs ambassade og eventuelt den israelske ambassade og det Mosaiske trossamfunns synagoge i Oslo. Påtalemyndigheten mente at det var planlagt å bruke våpen eller eksplosiver og at formålet var å skape alvorlig frykt i befolkningen.

Første sak

Saken var den første som ble prøvd i retten etter at den nye terrorlovgivningen ble vedtatt. De viktigste bevisene bygget på romavlytting fra Bhattis bil, der Bhatti og hans medtiltalte hadde en samtale. I denne skal de ha inngått en avtale om å begå en terrorhandling, mente aktor i saken. Det var retten ikke enig i.

Selv om det står i dommen at samtalen inneholder skremmende tanker og ideer, er bevistemaet om det ble avtalt terroranslag.

Saken fortsetter under annonsen.

Arfan Bhatti
Holm, Morten

«Noen endelig og alvorlig ment avtale mellom Bhatti og Kristiansen (medtiltalte Andreas Bog Kristiansen, red anm.) om å gjøre terroranslag mot synagogen og drap på menigheten, finner retten etter dette ikke tilstrekkelig bevist ...», skrev tingretten.Retten fant det heller ikke bevist at det forelå noen tilstrekkelig konkret, endelig og alvorlig ment avtale mellom Bhatti og Kristiansen om å gjøre terroranslag mot den amerikanske eller israelske ambassaden.

Strengere krav

Aftenpostens rettskommentator, Inge Hanssen, skrev etter at dommen falt:

«Påtalemyndigheten har lagt seg på en for lav bevismessig terskel til at de tiltalte kan dømmes etter terrorparagrafen. Retten lar den rimelige og fornuftige tvil komme de tiltalte til gode. Retten kan ikke se at det foreligger en klar og konkret avtale mellom Bhatti og Andreas Bog Kristiansen om terrorhandlinger mot USAs ambassade, mot den israelske ambassade eller mot synagogen i Bergstien i Oslo. Hvis denne dommen blir stående, må politi og påtalemyndighet sette adskillig strengere krav til bevisene i senere saker enn det som ble gjort da tiltalen ble tatt ut mot Bhatti & Co».

Statsadvokaten anket ikke frifinnelsen av terrorplanlegging og terrorforbund.

Og selv om den romavlyttede samtalen fra bilen også inneholdt samtale om synagogen i Oslo, kunne den ikke brukes i lagmannsretten der Bhatti sto tiltalt blant annet for hærverk mot synagogen i Oslo.

Omstridt

Terrorparagrafen var sterkt omstridt allerede før den ble vedtatt. Både riksadvokaten, advokatforeningen og statsadvokatene i Oslo gikk imot å innføre en egen terrorbestemmelse. Begrunnelsen var at norsk straffelov omfattet allerede handlinger som drap, mordbrann, sprenging, flykapring – typiske terroristhandlinger.

Men etter anslaget mot USA 11. september 2001 stadfestet FN at alle medlemsstater er forpliktet til å sikre at enhver person som deltar i finansiering av, planlegging av, forberedelser til eller utøvelse av terrorhandlinger, eller dem som støtter terrorhandlinger, stilles for retten.

Denne resolusjonen utløste nye eller endrede strafferegler verden over.

Ikke overrasket

Jusprofessor Erling Johannes Husabø, spesialist på terrorbestemmelsen, var ikke overrasket over at Bhatti — under tvil - ble frifunnet for terroranslag mot synagogen.

— Retten har gått grundig gjennom lovens forarbeider og har belegg for at loven stiller strenge krav, sa Husabø etter at dommen falt.