Vogntog er involvert i nesten 20 prosent av dødsulykkene på veiene her i landet. Flere av ulykkene skyldes at trafikanter kommer inn i vogntogets blindsone, som fort kan bli en dødssone.

Sonen kan variere i størrelse fra vogntog til vogntog, men er generelt mye større enn vanlige trafikanter kan forestille seg.

Blindsonen er av Statens vegvesen målt på en MAN-TGA 2005-modell til 5,5 meter foran bilen, tilsvarende vogntogets bredde på høyre side og derfra mer enn 10 meter bakover på høyre side. I dette området ser sjåføren fint lite, med mindre han har ekstrautstyr som kamera eller ekstra vidvinkelspeil montert på bilen.

Ekstra speil

Lastebilsjåfør Rodney Midtbø som kjører dyretransport, har ekstra speil på lastebilen.

– Speilet gir bedre oversikt, men oversikten kan aldri bli god nok, medgir Midtbø. Han kjører ofte på gårdsveier og gårdstun. Oversikten til høyre for bilen er ikke den beste, sier han til NTB.

Saken fortsetter under annonsen.

– Blindsonen gjør lastebilsjåførens oppgave umulig, sier advokat Robert Aksnes i Norges Lastebileier Forbund. Han bekrefter overfor NTB at det skjer svært mange uhell med skader hvert eneste år fordi et kjøretøy, en fotgjenger eller en syklist havner i lastebilens blindsone. Han sier også at det skjer flere dødsulykker hvert år av samme grunn.

Nylig ble en lastebilsjåfør dømt for uaktsomt drap etter å ha kjørt på en kvinnelig syklist i Mandal, slik at hun døde. Sjåføren forklarte i Kristiansand tingrett at han så både til høyre og venstre, men var ikke oppmerksom på kvinnen som kom syklende på vogntogets høyre side. Dommen er anket.

– Unngå død (s.) sonen

På E18 ved Larvik omkom en mann og en kvinne i begynnelsen av september i år da et vogntog skulle skifte fra venstre til høyre fil. Sjåføren var ikke oppmerksom på personbilen som lå ved siden av ham og kjørte på denne. Personbilen fikk en skrens og ble kastet over i motgående kjørefelt og truffet av en annen lastebil.

Trafikkforsker Dagfinn Moe ved SINTEF sier til NTB at dødvinkel-problematikken er godt kjent både for Vegdirektoratet og lastebilorganisasjonene. Også bussjåfører opplever noe av den samme problematikken.

– Selv om sjåføren på vogntoget, bussen eller lastebilen i praksis ikke kan ha full oversikt til enhver tid, er det hans/hennes ansvar å ha denne oversikten. Kravet til god oversikt ved skifte av fil er absolutt, sier Moe.

Likevel mener han det er viktig at andre trafikanter er klar over denne problematikken. Andre bilister på veier med flere felt bør unngå å legge seg i død (s.) sonen, på vogntogets høyre side, sier Moe.

Forbedring

Moe mener at både ekstra speilinnretninger, kamera som fanger dødvinklene, sensorer og gjennomsiktig dør på høyre side kan være gode virkemidler for bedre trafikksikkerhet.

I et sammenstøt med et vogntog er det gjerne gitt hvem som taper, selv om også vogntogsjåføren vil sitte tilbake som en taper når liv går tapt. Det tas allerede noen initiativ for å minimalisere blindsonene. Spørsmålet er om det som gjøres er tilstrekkelig.

Vegdirektoratet arbeider med et krav om ettermontering av nærsone— og vidvinkelspeil på alle lastebiler over 3,5 tonn fra 30. juni 2008. Direktoratet mener at lastebiler eldre enn ti år skal unntas fra dette kravet, noe lastebileierne mener er galt. Også lastebiler eldre enn ti år bør påmonteres dette utstyret, mener Norges Lastebileier Forbund.

Dette speilutstyret koster maksimalt 1.200 kroner og det er 45.000 lastebiler og vogntog som vil få krav om ettermontering.

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) sier i en kommentar til NTB at hun er opptatt av alle tiltak som kan redusere ulykker. Hun deler Lastebileierforbundets syn på at alle lastebiler, uansett alder, bør utstyres med ekstra speil.