afp000730119-vwzcrVs_wS.jpg
Stein J Bjørge

Stokkandunger

Stokkandunger svømmende på Engervannet i Bærum klare for en sommer under mors påsyn. Til de selv er klare for en verden i det fri.

afp000730106-M8NWfxKV1c.jpg
Stein J Bjørge

Toppdykker med abbor i munnen

Østensjøvannet: Hovedforekomster i Norge er ved Jæren og langs Oslofjorden. Om sommeren har den en todelt fjærtopp på issen og kinnskjegg. Hekker ved større vann med siv— og starrvegetasjon, særlig på Jæren og ved Oslofjorden. Bygger ofte flytereir. Noen overvintrer langs kysten, andre trekker til Kontinentet.Byens fugleliv

afp000730114-dr5V9DIt1T.jpg
Stein J Bjørge

Toppand

Østensjøvannet: Toppanda er en forholdsvis liten and, lengde 40–45 cm lang og har et vingespenn 65–75 cm. I praktdrakt er hannen svart med hvite flanker og buk, og med en lang fjærtopp som henger fra toppen av hodet og ned i nakken, som også gir arten sitt navn. Hodet er purpurskimrende. Hunnen er brun, fra mellombrun til mørk brun, med noe lysere sider. Hunnen har også fjærtopp, men den er adskillig mindre enn andrikens og ikke alltid lett å se. Begge kjønn har lysegrått nebb med sort spiss og iøynefallende gule øyne.

afp000730103-HsvLMViF1V.jpg
Stein J Bjørge

Sothøne

Østensjø: Sothønemor mater barnet sitt . Dette er en fugleart i riksefamilien. Hann og hunn er like, helt svarte med hvitt nebb, og de voksne har hvit panneplate. Sothøna har brede svømmelapper på de lange tærne.

afp000730108-FyBAukh5xn.jpg
Stein J Bjørge

Ung Sothøne

Østensjø:Sothøna har brede svømmelapper på de lange tærne og nyter godt av disse langs Østensjøvannets bredder hvor akkurat denne utgaven har sin base.

afp000730092-JsyLjrYf3v.jpg
Stein J Bjørge

Hettemåke

Sandvika: Voksne hettemåker har grå overside, mens resten av kroppen er hvit. Føttene er røde og fuglene har svømmehud mellom tærne. Nebbet er også rødt. Sammen med den hvite stripa i fremkant av vingene, et karaktertrekk for hettemåker. Arten har store, spisse vinger og flyter lett. Hanner og hunner er like. Ungfuglene har brunspettet fjærdrakt. Sommerdrakten gir fuglene de karakteristisk svart hodehette som er opphavet til navnet.Hettemåke er en av de vanligste måkene. Arten er utbredt men i Norge er den i tilbakegang og blir nå oppført som nær truet i Nasjonal rødliste. Hettemåke ble valgt til Årets Fugl i 2011 av Norsk Ornitologisk Forening

afp000730095-GwirnGbt2L.jpg
Stein J Bjørge

Svaneunger

Den stygge andungen ( Den grimme ælling) er et eventyr skrevet av H.C. Andersen. De skulle bare vite hvilken kjendisstatus forfatteren gav disse små skapningenene som uvitende svømmer rundt på Østensjøvannet i påvente om en fremtid i vakker hvit drakt

afp000730097-1W05FRBlbC.jpg
Stein J Bjørge

Svaner

Østensjøvannet: Svaner er de største fuglene i andefamilien, og er blant de største flygende fuglene, kan veie opptil 15 kg. Kjønnene har like fjærdrakter, men hannen er generelt større og tyngre enn hunnen.Disse fuglene lever ved kysten, innsjøer og elver, men også på land. De er nesten helt planteetende, men kan ete små mengder akvatiske dyr. Svaner danner monogame par som varer i mange år, i mange tilfeller livet ut. Reiret er på bakken og omtrent en meter i diameter. I motsetning til mange av de andre andefuglene, deltar hannen både i bygginga av reiret og ruginga.

afp000730105-ivCFmHLhDV.jpg
Stein J Bjørge

Kanadagås

Bogstadvannet: Antallet kanadagjess har økt i Oslofjordområdet de siste tiårene. Kanadagås er en innført art fra Nord-Amerika. I 1678 ble en flokk kanadagjess sluppet ut i England, og den nordiske bestanden stammer fra disse. Kanadagåsa kom til Norge omkring 1900 og har spredd seg til mange steder langs kysten.

afp000730109-_RhV75UdsD.jpg
Stein J Bjørge

Grågås

Østensjøvannet: Grågåsa når en lengde på 75-90 cm og har et vingespenn på 147-180 cm. Vekten er normalt cirka 2,2-5,5 kg. Den har oransjefarget nebb og er typisk grå med mørke spetter på øvre del av halsen og langs sidene. Spettene blir mørkere og større mot tuppen av¨vingefjærene, som er helt mørke. Fuglen har dessuten innslag av hvitt på undersiden av stjerten. Grågåsa er en trekkfugl. Den hekker i det geografiske området som kalles Palearktis, fra Island til Nederland i vest via Nord-Europa og Russland til Stillehavet i øst.

afp000730126-auIS_Dr1VI.jpg
Stein J Bjørge

Siland

Engervannet i Bærum : Silanda unngår kun de mest ekstremt arktiske områdene. I Norge har silanda en utbredelse hovedsakelig knyttet til kysten, men den finnes i enkelte områder med gode bestander også i innlandet. Vinterstid finnes silanda stort sett mellom holmer og skjær over alt, med størst konsentrasjoner langs kysten av Trøndelag og Nordmøre. Den er meget tilpasningsdyktig, og hekker både i saltvann og ferskvann og fra den ytre kystlinjen til 1000 m.o.h. Den er mest tallrik i beskyttede saltvannsbukter, gjerne i brakkvann ved elvemunninger.

afp000730120-hKGdZnyD03.jpg
Stein J Bjørge

Gravand

Engervannet: Gravand, fugleart i andefamilien. Har noen steder blitt kalt ringgås. Stor som en ærfugl, men med lengre hals og mer gåsefasong. Fint farget i markerte felter med hvitt, brunt og mørkegrønt. Nebbet rødt, og hannen med en stor rød knøl på nebbroten. Ellers er begge kjønn like hele året. Graver ofte en meterlang gang i jord eller sand inn til et reirkammer, men hekker også under store steinblokker, båtnaust eller tette einerbusker.

afp000730107-rFp_td7xjD.jpg
Stein J Bjørge

Rustand

Østensjø: Rustand, fugleart i andefamilien. På størrelse med slektningen gravand. Nesten hele fuglen er rustbrun, hode og hals lysere brune, vingene har stort, hvitt felt og svarte spisser. Navnet tartargås har vært brukt fordi den ruger i det sørøstlige Russland og østover til Sentral-Asia. Har spredt tilhold i middelhavsområdet. Er sett hist og her gjennom hele Norge, særlig i nyere tid, men kan til dels være rømt fra fangenskap

afp000730138-GWIDnokpac.jpg
Stein J Bjørge

Dompap

Hosle: Dompapen er lett å kjenne igjen når man først får øye på den. Hannen har rosenrødt bryst, blåsvart hette på hodet og oksegrå rygg. Hunnen ligner hannen, men har et gråbrunt bryst. Vingene har gråhvite bånd hos begge kjønn. Nebbet er kort og kraftig med skarpe kanter slik at den kan ta av skallet av frø og knopper.Dompapen liker seg best i nåle— og blandingsskog, men også i parker og hager. Den bygger sine reder i busker og trær hvor den legger 4-7 egg. Eggene er blå-hvite med små, svarte prikker i den ene enden. Noen ganger besøker den folks hager og kan da ta for seg av knopper på f. eks. frukttrær, noe som gjør at enkelte ikke er så glad i den.

afp000730135-VWMLMhild4.jpg
Stein J Bjørge

Linerle

Bærums Verk: Linerle er en fugl som hekker i store deler av Europa og Asia, og deler av Nord-Afrika. Den er standfugl i de mildeste delene av utbredelsesområdet, og trekker for øvrig til Afrika. Den kommer til Norge i mars-april, og drar sørover igjen omkring september-oktober. Den finnes i hele landet og er valgt som fylkesfugl for Telemark. Linerlen blir ca. 16-19 cm lang, og kjennetegnes med den karakteristiske vippingen med halen når den går eller løper langs bakken. Den livnærer seg av insekter og foretrekker åpne områder hvor det er lettere å se og fange bytte. Redet bygges i hulrom i bergvegger og lignende menneskelagde strukturer.

afp000730134-ID3ZAoWRjj.jpg
Stein J Bjørge

Trost

Gråtrosten er en kraftig bygget trost med forholdsvis lang stjert. Den er 25–27 cm lang, og har et vingespenn på 39–42 cm, på størrelse med svarttrosten. Den veier om lag 100 g. Gråtrosten er askegrå på oversiden av hodet, nakken, overgumpen og på sidene. Ryggen er kastanjebrun, stjerten sort, mens buken og undergumpen er hvit med kraftige pilspissformede flekker. Brystet er lyst beige med langsgående streker. Den har en lys øyebrynsstrek, og er mørk mellom øyet og nebbet. Nebbet er guloransje med grå nebbspiss. Den har mørkegrå ben. Kjønnene er like i fjærdrakt.

afp000730102-t1rmwURKs4.jpg
Stein J Bjørge

Pilfink

Bekkestua: Pilfink er en av tre spurvarter vi har i Norge.(Pilfinken har brun hette på hodet mens gråspurven har et grått parti på samme sted) De lever stort sett av frø, selv om de også tar små insekter.

afp000730124-buWeJY09SL.jpg
Stein J Bjørge

Gråspurv

Spurver har en tendens til å være små, runde, brun— eller gråaktige fugler med kort stjert og korte, kraftige nebb. De lever stort sett av frø, selv om de også tar små insekter. Enkelte arter leter etter mat rundt byer, og spiser i likhet med måker og duer nærmest hva som helst i små mengder.

afp000730131-1KEg5Di8Tf.jpg
Stein J Bjørge

Spettmeis

Spettmeisen er gråblå på oversiden og hvit under, med svakt rustgulaktig tone på brystet og magen. Gjennom øyet går det en svart strek. Nebbet er rett, rundt og omtrent like langt som hodet. Spettmeisen kan bli 14–15 cm lang, og en voksen fugl kan veie opptil 23 gram. Spettmeisen er den eneste fuglen i Norge som kan gå nedover med hodet først.

afp000730112-Iurnuhf38K.jpg
Stein J Bjørge

Ærfugl med unger

Ulvøya: Den norske ærfuglbestanden er forholdsvis stabil, men bestandsutviklingen varierer mellom de forskjellige deler av landet, og på Svalbard har det vært en bekymringsfull nedgang i bestanden. I Norge er ærfuglen totalfredet i mesteparten av landet, uten om Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylke hvor du kan jakte på den fra 01.10 til 30.11. Ærfuglen er svært utsatt for oljesøl når den skifter vingefjær, en annen kritisk fase er rugetiden da hunnen og eggene er lett bytte for mink, rødrev, oter, kråke, måse og andre predatorer. Men her har en stolt mor fått barna på vannet i sommersolen.

afp000730137-RIDmoRO1KY.jpg
Stein J Bjørge

Tjeld

Malmøya: Tjelden er en stor og kompakt vader med en lengde på 39 til 45 cm, hvorav nebbet er 6 til 9 cm, og den har et vingespenn på 72-83 cm. Den er i hovedsak hvit under og svart på oversiden. Den har et langt, rødt nebb, rosafargede ben og røde øyne. Kjønnene er like, foruten at hunnens nebb i gjennomsnitt er noe lengre. Langs indre deler av Oslofjorden finner du den på holmer og skjær og du hører den gjerne før du ser den.