På Kvadraturen skolesenter i Kristiansand studerer elevene oppgaven: "Lag en fotohistorie om barndom og oppvekst, ved hjelp av stillbilder, lyd og tekst". Oppgaven omfatter tre fag: norsk, samfunnsfag og IKT-faget. — Spennende, sier førsteklasseelevene Eline Skeie Darki (16) og Eivind Mjøstad Ingvaldsen (15).De fikk utlevert hver sin bærbare ved skolestart, til fri disposisjon. At den brukes mer enn penn, er udiskutabelt. Nå gleder de seg til å gå løs på oppgaven, Eivind tenker å skanne inn bilder han har hjemme, og kanskje ta i bruk mikrofon og musikk. Spennende er det også for IKT-lærer Eva Merete Hornnes og samfunnsfaglærer Mette Haraldsen. De har bred bakgrunn for digital undervisning: Hornnes kom fra databransjen for syv år siden, Haraldsen har utviklet nettbaserte læremidler i samfunnsfag.

Varemerke.

Bruk av digital teknologi er et varemerke på Kvadraturen. Ikke bare disponerer alle elevene på studieforberedende fritt sin egen maskin, utstyrt med all nødvendig programvare.Her har dessuten driftige lærere utviklet læreverktøyet e-lev, en digital læringsressurs i første rekke rettet mot voksenopplæring i fylket, men som også elever ved skolen drar stor nytte av. Spin off-effekten ble ikke mindre med ARTI (Allmennfag, Realfag, Teknologifag og IKT) - et prosjekt som innebærer tverrfaglig samarbeid og omfattende bruk av data.Som denne oppgaven om oppvekst. Eller som da naturfag og IKT ble kombinert, og elevene laget animasjoner av hvordan hjerte- og blodkarsystemer fungerer og filmet dissekering av grisehjerter.Hornnes er opptatt av at IKT skal være et redskap til tverrfaglig jobbing. Der faglærerne står for det faglige innhold, mens IKT-læreren vurderer det datafaglige; valg av verktøy, utnyttelse av muligheter. Og at man ikke har havnet i en fallgruve der effektene overgår innholdet.Noen bøker er også "kastet" ved skolen: En gruppe elever i norskfaget bruker bare digitale læremidler. Mens matteelevene har ingen arbeidsbok, all regning, grafer, beregninger skjer på PC-en.- Hvordan har skolen fått det til?

Kompetanse.

En rektor som satset tidlig på digital teknologi, og en fylkeskommune som ga det store e-lev-oppdraget til skolen. Dermed ble det bygget opp en kompetanse blant lærerne. Som igjen førte til at man kunne satse på ARTI.- Dette kan vi få til fordi vi har ressurser og utstyr, sier Mette Haraldsen. Hun reiser mye rundt på skoler og holder kurs og ser at noe helt klart er i ferd med å skje.- Akkurat nå er vi inne i en veldig spennende tid, de neste to årene vil det skje veldig mye på skolene.

Hva med pengene?

Lærerne er glad for de 50 millionene som nå skal brukes på å utvikle digitale læremidler. Men hvem som skal produsere - lærere, forlag eller en kombinasjon - er vanskelig å svare på. Men de frykter en "norsk modell", der alle skal ha like mye - med resultat at det blir lite igjen for pengene.- Dette er ikke etterutdanningsprogram for lærere, det skal komme elevene til gode. Digitale læringsmidler må være av kvalitet og laget av folk som er kvalifisert.- Men kommer bøkene til å forsvinne helt?- Vi er opptatt av mangfold og variasjon, sier Haraldsen.- Det er litt greit med bok også, du vet at det står noe der - og du finner frem, sier Eivind Mjøstad Ingvaldsen.

Engasjert lærer og elev studerer oppgaven om oppvekst: Samfunnsfaglærer Mette Haraldsen (t.v.) og Eline Skeie Darki.
ERLEND BERGE