Midt i Team Modellers lokaler på Frogner står modellmamma Eivor Øvrebø (68). Hun er liten, men stor i kjeften. Har alltid insistert på at en tynn kropp er et must for å lykkes som modell. Men selv undervektige Øvrebø, med 17 i BMI, synes tynnhetskravet nå er i ferd med å bikke over.

-Jeg har vært i bransjen i 50 år. Den mest markante endringen er at jentene stadig blir tynnere. Noen er bare streker med et hode på toppen, en perfekt kleshenger. Hver gang jeg møter folk med innflytelse sier jeg: Nå må disse jentene få lov til å være normale innenfor det som er modellstandarden. Det er som å snakke for døve ører.

Kriminaliseres

Mens nordmenn flest koste seg med marsipan og lammelår i påsken, vedtok den franske nasjonalforsamlingen en lov som forbyr modeller med en BMI under 18 å jobbe. Det betyr at en kvinne som er 175 cm høy ikke kan veie under 55 kilo. Personer, modellbyråer og motehus som bryter loven, kan bli straffet med seks måneders fengsel og bot på 660.000 kroner. Loven innføres som et forsøk på redusere antall anoreksiofre.

-Jeg er skeptisk til en slik lov, selv om utviklingen går i en gal retning. Selv leger sier BMI ikke alltid er en riktig målestokk. Mennesker har ulik beinbygning, noen har muskler som veier, andre har ikke, sier Øvrebø.

Kari-Anne Liverud sluttet som modell for 12 år siden. 40-åringen er i dag sykepleier og trebarnsmor.

-Min BMI var under 18, og dermed ville jeg fått jobbforbud med den franske loven. BMI-en viser ikke alltid et korrekt bilde av et menneskes fysiske helsetilstand. Det kan være jenter som har høyere BMI enn 18 som har en spiseforstyrrelse og i realiteten er sykere. På den annen side synes er det viktig at noen standarder settes. Sånn sett håper jeg den nye, franske loven kan være en begynnelse på noe som blir bedre.

afp000864927-80IsqP2eup.jpg
Christian Bakstad, Team Modeller

Slankere lårmuskler

Kari-Anne Liverud har karrièren bak seg. For Iris Lie er det motsatt. Hun er et av de hotteste navnene i modell-Norge. 17-åringen er 180 centimeter høy, og selv hun, med sine lange ben og smale hofter er midt i centimeter-jaget.

-Jeg har høyden og kroppen, men trenger å trene for å få slankere lårmuskler. Det opplever jeg ikke som noe press. Jeg er faktisk blitt sunnere etter at jeg ble modell. Er mer aktiv og spiser mindre snop. Det er bra uansett om man er modell eller ikke.

Iris har stort sett bare jobbet i Norge, i et miljø som av modellene selv karakteriseres som lite, trygt og hyggelig. Siden søsteren min Sophia er modell og et forbilde, har jeg ønsket å gjøre som henne. Men det er ikke noe jeg må for enhver pris, men jeg har lyst til å se hvor langt jeg kan nå.

-Hvis noen sier du må bli tynnere?

-Hvis kravet skulle komme og jeg ikke klarer å innfri, hopper jeg av. Helsen er viktigere enn modellsuksess.

afp000864980-YtpMt9xEuu.jpg
next models, london

Lulu Leika-overskrifter

For noen uker siden skapte modellen Lulu Leika Ravn Liep (16) internasjonale overskrifter etter at hun stilte opp i det danske magasinet COVER. Rasende lesere mente hun så ut som et skjelett, at hun var syk. Nå innføres strengere regler og tvungen helsesjekk for modellene i Danmark.

-Uten å kjenne denne jentas helsetilstand, kan jeg se at det sviktet i alle ledd. Modellen ser ikke bra ut, og både byrået, redaktøren, fotografen og stylist burde ha reagert. Nå er det den unge modellen som sitter igjen med dårlig omdømme, sier Eivor Øvrebø.

afp000865040-vUWkwm7uC6.jpg

Er det fornuftig å innføre helsesjekker?

-Vi kan ikke tvinge en modell til legesjekk, men i Team snakker vi alltid med jentene og deres foreldre hvis vi er bekymret. I utlandet vil det være vanskelig å vite om en helseattest er reell eller kjøpt og betalt

-Du beskyldes også for å gjøre modeller anorektiske. Du har sagt at norske modeller er feite!

-Jeg har aldri sagt at norske modeller er feite, men store. Ikke fordi de er tjukke, men fordi de har kraftig beinbygning og har brede skuldre og hoftekam, og ikke under 90 centimeter over rumpa.

Syke modellvenninner

Under 90 er et must for å komme inn i de små designerklærne. Juliane Stensrud (25) er en av de få norske modellene som er så smal over rumpa at hun kan gå på catwalken i dem.

Å se en modellvenninne utvikle en spiseforstyrrelse er svært vanskelig og vondt.

-Jeg har hatt det fantastisk fint på min modellreise, men kjente stadig på moralske dilemmaer. Det er på mange måter etisk vanskelig å jobbe i en bransje med et så trangt skjønnhetsbilde. Jeg kan ikke fortelle tilskuerne noe mer enn hvordan jeg ser ut, og det er et veldig endimensjonalt bilde av meg.

Stensrud er genetisk tynn, men har kjent på presset og sett jenter som dagelig må kjempe for å være tynne, og som gjør alt for å lykkes.

-Å se en modellvenninne utvikle en spiseforstyrrelse er svært vanskelig og vondt, sier hun.

Uoppnåelig trendy

25-åringen sier et lovforslag er politisk motivert, og kan gi noen gode signaler, men hadde ønsket at motebransjen selv ville klart å skape holdningsendringer.

afp000864921-ZeoWy0Jy2W.jpg

FOTO :veronica von klemm/KK

-Jeg syns det er problematisk med kriminalisering, men Frankrike er toneangivende for motebransjen, så mulig dette kan være en god start på økt bevissthet rundt hva som er sunt og usunt og medvirke til å utvide idealbildet.

-Hvorfor tviholder motebransjen på sitt tynne skjønnhetsideal som medfører at modellen ser sykelige magre ut?

-Bildene av de magreste modellene er kanskje ikke så fine, men de viser en illusjon, et bilde av disiplin, utholdenhet og noe som er uoppnåelig. Dette er også et kjennetegn på vår tidsånd: Jaget etter ikke bare det perfekte utseende men det perfekte og kanskje uoppnåelige livet, sier Juliane Stensrud.

-Hvem har hovedansvaret?

-Skylden for dette er det flere enn motebransjen som skal ta. Flere bransjer har som mål å selge mest mulig av det definerte idealet til flest mulig. Som samfunn må vi revurdere idealene våre. De vi har i dag er veldig smale.

– Vil se an franske erfaringer

— Lovforslaget er et bevis på at motebransjen fortsatt har store problemer med et skjønnhetsideal som er usunt og helseskadelig. Jeg er usikker på om en statlig regulering som dette er veien å gå, men jeg håper at både lovforslaget og debatten som følger i kjølvannet gir en viktig beskjed til unge kvinner og menn som ser opp til disse modellene som estetiske eksempler, sier Cecilie Brein-Karlsen, statssekretær i Helsedepartementet.

- Vil det være fornuftig åarbeide med et lignende lovforslag?

— Vi har så langt ikke vurdert et lignende lovforslag her hjemme, men det vil etter hvert være interessant å hente franske erfaringer. Danmark ser jeg motebransjen selv har tatt tak ved å innføre et regelverk med blant annet helsesjekk og minstealder. Jeg vil gjerne utfordre motebransjen på om de selv vil sette ned en bransjeetisk standard eller andre tilsvarende tiltak.

Brein-Karlsen understreker at alle har et ansvar for å skape et samfunn som fremmer psykisk helse.

— Også motebransjen har et klart ansvar for hvilke signaler de sender til de unge. Bransjen bør bidra til at ungdom ikke utsettes for et helt unødvendig forventningspress og for et forvridd syn på kropp og utseende.