FOT__E3A2856-461-BJXQagYThU.jpg
Tor G. Stenersen

— Om jeg er redd? Nei, det kan jeg ikke tillate meg å være. Men jeg ser dystert på fremtiden akkurat i disse dager.

Monica Csango er én av 1500 jøder som bor i Norge. Journalisten, filmregissøren, skribenten og matbloggeren er aktuell som dommer på TV Norges «Kakekrigen,» og som en stadig tydeligere stemme i samfunnsdebatten. Spesielt om ytringsfrihet og hvordan det er å være jøde i Norge.

Det er drøye to uker siden terrorister angrep Charlie Hebdo i Paris, likviderte tolv mennesker og senere stormet inn i en kosherbutikk. Der drepte de ytterligere fire personer og holdt mange som gisler.

— Det blåser en mørk vind over Europa med økt antisemittisme. Et samfunn måles ut fra hvordan minoritetene behandles, og nå ser vi en verdensdel der mange jøder ikke tør bo. I frykt for sine liv. Så de flykter. Jeg fornemmer et hat mot oss.

Hun setter seg til rette i Bibliotekbaren på Bristol. Stedet hun ønsker å snakke, spise et rekesmørbrød, drikke vann- og te. Svart te. Svart som håret og dagens antrekk. Svart som henne selv.

— Jeg er litt mørk, ja. Jeg bærer med meg min families historie og kultur. Deler av den ble utryddet under krigen. Noen skutt ved Donau, andre brent i Auschwitz, mens atter andre døde i tvangsarbeid. Som et mirakel overlevde resten av familien. Den tunge og dystre bagasjen til mine nærmeste er en del av min identitet.

-Æsj sa hun, og spyttet

En dag for seks år siden er Monica Csangos mor på vei til den jødiske barnehagen i Oslo. Hun er sammen med Monicas lille sønn Simeon og hans far. En voksen, norsk kvinne står på den andre siden av barnehagen, hun retter blikket mot de to som står med toåringen på armen. Kvinnen spytter i bakken og sier «æsj.»

— Jeg var ikke der, men hele episoden, som den ble gjengitt, gjorde noe med meg. Jeg vet ikke om kvinnen var syk, gal eller bare full av hat. Men hva slags mennesker gjør sånt?

- Hvorfor tror du noen hater jøder?

— Forklaringen ligger kanskje helt tilbake til Sions vises protokoller , dette forfalskede tekstdokumentet som beskriver en angivelig plan om jødisk verdensherredømme. Og karikaturene på 30- og 40 tallet: Den rike og grådige jøden som karrer til seg.

- Men få nordmenn kjenner et menneske av jødisk herkomst?

— Helt riktig. Så hvorfor misliker mange oss så sterkt? Jeg tror mye er basert på manglende kunnskap og forståelse. De som hater, må hate den mytiske jøden, stereotypen. Og de som bruker j-ordet som skjellsord, mangler språk. De mangler refleksjoner over egne holdninger.

Monica Csango forteller at hun selv aldri er blitt utsatt for trusler eller sjikane. Men mange andre blir. Det er grundig dokumentert i nye undersøkelser og forskning. Og både den jødiske menigheten og PST vet at synagogen og barnehageområdet rett ved siden av, er et terrormål. Før Paris-tragedien døde tre mennesker etter skyting i det jødiske museet i Brüssel og en rabbiner ble angrepet i Malmö. På nettet skriver mennesker om hvordan jøder skal gasses. At Hitler egentlig burde ha drept dem alle. Og på vegger rundt omkring er det tagget jævla jøde og andre foraktende ord.

Etter hendelsen med kvinnen som spytter, velger Csango en annen barnehage til sin sønn. Av sikkerhetsmessige årsaker. For frykten begynner å ta plass i henne, og hun kommer til et vendepunkt. Hun vurderer å gjøre som to generasjoner jøder før henne: Hemmeligholde sitt opphav. Av skam- og i redsel.

— Min bestemor pleide å si at veggene kan ha ører. Hun og mange opplevde det alltid utrygt å snakke om det å være jødisk. Min egen familie flagget aldri de religiøse kjennetegnene som Davidstjernen, lysestaken eller kalotten. Mamma og pappa skled diskret inn i det norske samfunnet og ønsket nok ikke å stikke seg ut på noen som helst måte.

Forkledama

Monica Csango beskriver seg selv som en sekulær jøde, ikke praktiserende, ikke troende.

— Min kobling til jødedommen er kulturell, og den er til gjengjeld sterk.

Så selv om det er fredag denne ettermiddagen, skal hun ikke feire sabbaten, spise koscher eller gå til gudstjeneste.

— Nei, jeg går ikke i synagogen på fredager. Skulle jeg gå, måtte det i så fall være for å møte alle de søte menneskene der da, smiler hun.

Men som den glade baker hun er, tar hun gjerne frem forkle når hun kommer hjem for å lage Challah, det jødiske flettebrødet, en kake eller gode matretter.

Matbloggeren Csango var med å utvikle konseptet «Hele Norge baker» på TV3 og er dommer i «Kakekrigen» som sendes på FEM/TVNorge i disse dager.

— Min lidenskap og glede for mat kommer fra min ungarske mormor, og mor som er vanvittig god til å kokkelere. Hos oss var ikke frokosten ferdig før middagen var planlagt.

afp000830076-Pf5CYQSOha.jpg

Monica Csango er «made in Budapest, »men født i Skien. Moren Gerds familie flyktet fra Ungarn til Norge etter krigen, og på en ferie i Budapest mange år senere senere treffer hun Peter. Han er nyutdannet lege, flykter også til Norge og paret gifter seg. Etter Monica kommer to jenter til, Miriam og Michelle. Familien på fem bor senere i Tromsø, Tretten i Gudbrandsdalen, Oslo og Asker før de slår røtter i Kristiansand.

— Det var en fin barndom og oppvekst. Jeg var omgitt av bøker, og lærte tidlig at kunnskap er viktig og bør verdsettes.

Hemmeligheten

Alle familier har hemmeligheter, også Csangos. En gang på sent 70 tall går en turist inn i familiens veskebutikk i Budapest og viser frem et fotografi fra India. Det skal forandre sannheten om Monicas norsk-ungarske familie.

— Jeg trodde i alle år på historien om at min farfar Ferenc døde i arbeidsleiren Ostrogorsk i Sovjet i 1943. Det hadde jo farmor Magda fortalt.

Men mannen som kommer inn med et bilde i butikken i Budapest denne dagen, spør Magda om familien har en lignende butikk i Bombay. Hun svarer benektende.

Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål rundt min farfars skjebne. Hvorfor valgte han som han gjorde? Arbeidet med filmen gjorde meg uansett mer tolerant for valgene folk tar i livet. Jeg forstår bedre menneskesinnets mange labyrinter, som det å velge seg en sannhet. En sannhet man kan leve med …

Dette er opptakten til det som blir Monicas dokumentarfilm Evig din . Det viser seg at farfar Ferenc kan ha overlevd arbeidsleiren, men av en eller annen grunn reiser han ikke tilbake til kona Magda og sønnen Peter.

Filmen handler om kjærlighet, bedrag og svik. Men mest av alt om skjeletter i skapet. Og om følelser som går i arv. Dette temaet er blitt et livsprosjekt for Csango, hun blir aldri lei.

— Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål rundt min farfars skjebne. Hvorfor valgte han som han gjorde? Arbeidet med filmen gjorde meg uansett mer tolerant for valgene folk tar i livet. Jeg forstår bedre menneskesinnets mange labyrinter, som det å velge seg en sannhet. En sannhet man kan leve med …

Monica Csango belønnes med en Amanda-pris for Evig din i 2005.

Twitter-kjærlighet

Ni år senere. Det er midt på natten 19. januar 2014. I en leilighet i Oslo sitter komiker ,tekstforfatter og musiker Jon Niklas Rønning og ser filmen. Han gråter. Bare to døgn tidligere sitter han og ser TV, det samme gjør en annen vinterfrossen sjel, Monica Csango. De kjenner hverandre ikke da, men begge gleder seg til Skavlan. Dit kommer vitenskapsjournalist og forfatter Malcom Gladwell. I studio snakker han om små ting som skaper store endringer, om magiske vendepunkt.

Midnatt passeres, og Csango og Rønning er på twitter og kommenterer Gladwells bøker Blink, Outliers og The Tipping Point.

Rønning er akkurat blitt pappa til Gabriel og er singel. Men han er ikke på sjekker’n. Det er ikke Monica heller selv om hun har bodd alene med Simeon (8) i noen år.

De to oppdager hverandre gjennom 140 tegn. Men twittermeldingene blir etter hvert mange og det ender med date.

afp000830078-4EUUKfDUYd.jpg

— Vi har mange referansepunkter, blant annet Ungarn. Jeg visste ikke at Jon Niklas hadde leilighet i Budapest, og at han kjenner byen nesten bedre enn meg.Nå har de to vært kjærester en stund, men bort fortsatt hver for seg.

Han beskriver henne som en gave han har fått, at hun er en skjønnhet på alle måter. Med intelligens og humor. Hun sier han er det rauseste, mest omsorgsfulle menneske hun vet om.

Diplomatdrømmen

Csango i svart er forlengst ferdig med teen, og bestiller en cappuccino, den også mørk. Men de som kjenner henne best beskriver henne ikke som dyster. Tvert i mot, en som stort sett er lett til sinns, en som ler mye, høyt og lenge.

Hun humrer også når hun forteller at hun som yngre drømte om å bli diplomat, men endte opp som journalist. Etter videregående skole, reiste hun til Bergen og leste historie, religion og sammenlignende politikk. Så dro hun til Israel for å skrive hovedfagsoppgave om demokratiseringsprosesser i Europa.

— Det ble ikke så mye oppgaveskriving, men jeg lærte meg flytende hebraisk på de to årene jeg var der.

Da hun kom hjem fra Israel var TV2 etablert.

— Jeg likte kanalens litt freshe stil. Det var ikke bare, bare å få seg jobb der, men i 1997 fikk jeg napp.

Hun jobber seg gjennom nyheter, dokumentarer, underholdning og film. Hun bruker sin effektivitet, sine kunnskaper og humor i felten og intervjuer folk som Tom Hanks, Michael Moore, Johnny Depp, Nicole Kidman og Anthony Hopkins. Henne replikker og gode historier får stjernene til å by på seg selv.

Nei til Clooney

Det er sensommer 2005, glamour, rød løper og filmfestival i Venezia. Monica Csango har høye hæler på og har fått intervjuavtale med kjekkasen George Clooney.

Samtalen går lekende lett, det er ikke bare Clooney som vet å skru på sjarmen. Han blir sittende lenge, adskillig lengre enn avtalt tid. Når kameralyset slukkes sier han:

— Would you like to join me for a glass of wine..?

Det er der og da journalisten gjør en prioritering som hun fortsatt ikke angrer på. Deadline er viktigere enn date med verdens mest ettertraktede ungkar. Hun takker pent nei til invitasjonen og løper tilbake til hotellrommet for å redigere innslaget, og sender hjem reportasjen tidsnok til 21-sendingen samme kveld...

Glossy politikk

Hun ble i TV2 i elleve år og sier det var en fantastisk arbeidsplass. Adkillig kortere ble oppholdet i magasinet Costume.Men i 2010 setter hun politisk dagsorden, og det som redaktør i bladet Det Nye.

Det er moter, sexråd og kjendisreportasjer som gjelder, men Monica Csango oppmuntrer de unge journalistene til å strekke seg litt lenger. En av dem forbereder en reportasje med kvinnelige politikere og antrekk. KrFs nestleder Inger Lise Hansen har kommet med flere såkalte kontroversielle utspill i media denne vinteren, og når mars kommer sier hun ja til å stille opp i et portrettintervju.

«Get your guns out» var beskjeden fra redaktøren til teamet. Hansens stylist hadde med et stort utvalg av klær, og det hersket, ifølge Csango, ingen dårlig stemning på settet under fotograferingen. Senere sa Hansen selv at hun ikke hadde noe imot bildene, kun at de havnet på VGs førsteside før Det Nye var på plass i Narvesen-hyllene.

Bildene viste Hansen i en utringet kjole, og KrF-ere ,men også mange andre, mente det var upassende at en politiker som Hansen poserte "sexy og provoserende."

— Jeg vet ikke om andre glossy magasiner som har satt politisk agenda. Det gjorde vi med den saken. Det er jeg stolt og glad for.

Noen, også Csango, mener saken ble Hansens politiske sorti. Iallefall én av flere som gjorde at hun ikke ble gjenvalgt.

— Det synes jeg ikke hun fortjente. Mørkemennene i KrF veltet henne, sier Csango.

- Du fikk kjeft av Hansens mann fordi bildene havnet i VG?

— J eg mener fortsatt bildene og reportasjen var positive for Hansen, insisterer hun.

Aldri mer taus

Monica Csango viker ikke unna, det gjør hun sjelden. Derfor ble det nærmest et intermezzo, denne tanken om at hun ville ha det bedre som taus og stille. En som gjemte seg bort og unna, i redsel og skam for å være jøde.

— Jeg er glad jeg har valgt å være åpen. Det har vært et lurt valg, helt nødvendig. Og det oppleves som forløsende og viktig. Taushet og hemmelighold er ikke bra, det gjør ingen friske. Ikke en familie, ikke et samfunn.

Så siste ord er ikke sagt fra Csango etter Paris. Kun de første.

— Jeg skal aldri mer i mitt liv være taus. Nå som jødehatet er som sterkest, er det viktig å være som modigst.

wenche.fuglehaug@aftenposten.no

twitter:@fuglehaug