I desember 2012 vedtok et klart flertall i presidentskapet ved det danske Folketinget å stenge av veien foran hovedtrappen på Chritstiansborg. Når arbeidet med sperringene snart er ferdig, vil kun kjøretøyer med tillatelse kunne kjøre inn i Rigsdagsgården.

Venstre var det eneste danske partiet som stemte mot stenging av den svært trafikkerte veien, som ligger tett på «Borgen» i hjertet av København. Anbefalingen om stenging kom i utgangspunktet fra det danske sikkerhetspolitiet, PET, og begrunnes blant annet med erfaringer fra terroranslaget mot regjeringskvartalet 22. juli 2011.

— Bygger en mur

Folketingets formann, Mogens Lykketoft (Socialdemokratiet), intervjues i kveld om sikringsplanene i det danske TV-programmet Bak Borgen. Stengingen av veien skal være kun ett av flere kommende sikringstiltak rundt Christiansborg.

Planene har blitt kraftig kritisert av danske Venstre-politikere.

— Det som har skjedd er at Folketinget har besluttet å bygge en mur rundt Christiansborg, sier folketingsmedlem Louise Schack Elholm (V) til Aftenposten.

Saken fortsetter under annonsen.

Venstres representant i presidentskapet, Bertel Haarder, skrev følgende på sin Facebook-profil etter vedtaket om stengingen i desember:

«Jeg har naturligvis respekt for PETs råd, men det er et politisk ansvar å forholde seg til dem. Og helt personlig mener jeg at vi reelt gir etter for terrortrusselen når vi på denne måten forskanser det danske folkestyret.»

Ingen motsetning

Også i den svenske Riksdagen diskuteres forholdet mellom sikkerhet og åpenhet, bekrefter Riksdagens sikkerhetssjef John Arentoft.

— Vi fikk en diskusjon etter 22. juli og satte i gang enkelte tiltak, men vi forteller ikke om hva vi gjør, sier han.

— Det behøver ikke å være noen motsetning mellom hensyn til sikkerhet og ønsket om åpenhet, mener sikkerhetssjefen.

Da Sverigedemokraterna ble valgt inn i Riksdagen i 2010 økte trusselbildet, bekrefter Arentoft. Men igjen vil han ikke si hvilke tiltak som er gjennomført.

Sikkerheten er uansett streng nok til at den ble et problem da sosialdemokratene valgte ny leder for et år siden. Stefan Löfven er ikke folkevalgt, derfor ble det en diskusjon om hvilken adgang han skulle få til nasjonalforsamlingen.

Den første tiden måtte han formelt inviteres av en partifelle på innsiden, og hentes ved inngangen. Løsningen var at han fikk et adgangskort som rådgiverne i parlamentsgruppen har.

Ønsker ingen festning

Flere politikere Aftenposten har snakket med i etterkant av gårsdagens trusselsituasjon, pekker på store sikkerhetshull i det norske Stortinget:

  • Inngangen mot Akersgata er ikke betjent av vakter.
  • Inngangen på Løvebakken kan passeres med et adgangskort uten kode. 169 stortingsrepresentanter, 450 administrativt ansatte og 250 journalister har et slikt kort. Det er vanligvis ingen ID-sjekk av personer som kommer inn ved hjelp adgangskort, og heller ingen kontroll av vesker og sekker.
  • Akersgata er åpen for trafikk , tross gjentatte advarsler om at en bil fylt med sprengstoff, plassert på baksiden av Stortinget, kan forårsake stor skade.
  • I Stortingsgarasjen har uvedkommende ved flere anledninger kommet seg inn i med bil.Stortingsdirektør Ida Børresen erkjenner overfor Aftenposten at det er forbedringspunkter ved sikkerhetsopplegget. Til NTB sier hun imidlertid at det å gjøre Stortinget til en festning ikke vil være i tråd med prinsippet om at parlamentet skal være åpent.

— Det handler om å finne en rett balanse. Det er uansett ikke mulig å sikre oss hundre prosent, sier Børresen.

Leder av justiskomiteen, Per Sandberg (Frp), understreket overfor Aftenposten tidligere i dag at han er skeptisk til å iverksette større sikkerhetstiltak i og rundt Stortinget.

— Hvis vi lar oss skremme til å stenge oss inne, ødelegger vi noe av det åpne norske samfunnet og demokratiet som vi er så stolte av, mener lederen av justiskomiteen.