Hele livet har jeg vært nysgjerrig på naturen, på hvordan ting henger sammen. Da jeg var liten og vi var på fisketur, dissekerte jeg alltid ut øynene på fisken. Jeg trodde det var helt vanlig, men i ettertid skjønner jeg at det er det nok ikke alle som gjør.

Jeg har alltid vært interessert i krim, særlig Agatha Christie.

Den andre delen jeg liker, er å være detektiv. Å nøste opp i mysterier. Jeg har alltid vært interessert i krim, særlig Agatha Christie.

Når det skjer et drap på Vestlandet, blir jeg ofte kalt inn på politistasjonen for å undersøke den angivelige gjerningspersonen. Politiet ønsker da å dokumentere eventuelle skader på mistenkte, som ofte påberoper seg nødverge. Det er en helt spesiell, anspent stemning i rommet. Noen ganger er de voldelige, rusede, utagerende. De er alltid preget av det som har skjedd. Giret, på en måte. Det hender også at jeg undersøker offeret. Da er du i øyeblikket. Du kjenner på adrenalinet. Lydene. Lukten. Inntrykkene. Det er først senere vi får vite alle aspektene ved saken.

Jeg synes det er spennende. Det er som en kriminalroman. Man går bare dypere.

Forut for partnerdrap er det en rekke varselstegn

Ved siden av jobben på patologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus, tar jeg doktorgrad i rettsmedisin. Forskningsprosjektet mitt tar for seg alle drap på Vestlandet fra 1985 til 2009. Jeg leser politirapporter, obduksjonsrapporter og medieomtaler for å finne ut mest mulig om omstendighetene rundt. Jeg er særlig opptatt av partnerdrap.

Forut for slike drap er det en rekke varseltegn. Volden blir farligere, kvinnene har ofte blåmerker, og de har ofte betrodd seg til noen de er fortrolige med. Jeg vil lage en oversikt over hva som kjennetegner disse hendelsene.

Kanskje kan jeg bidra til å forhindre lignende, fremtidige drap.