- Da jeg var tykk foraktet mange kroppen min og så ned på meg som menneske. Nå, som slankere, blir jeg vurdert på en annen og mye mer positiv måte, sier Kristine Fjellestad.

Januar er årets slankemåned. Vi spiser salat og knekkebrød. Løper og svetter på tredemøllen. Men for mange er slankingen er mye mer alvorlig enn kaloritelling og trening. Dypest sett handler det om å bli tatt på alvor og ikke bli latterliggjort.

- Vi lever i en prestasjonskultur hvor evne til å leve et strukturert og aktivt liv har sentral verdi. En godt trent kropp signaliserer at du har kontroll. Den trente kroppen er blitt vår tids symbolske kapital som er knyttet til makt og prestisje. Den fungerer som et synlig tegn på styrke, utholdenhet og evne til å takle stress og press, sier sosiolog og forsker Marianne Inez Lien ved Universitetet i Agder.

Og motsatt vurderes den store, utrente kroppen som lat, viljeløs og uten kontroll.

2013 ble et spesielt år for Kristine Fjellestad (23). Det var året hun kvittet seg med 80 kilo og året hun fikk livstruende kreft. Slankingen ble ikke mindre viktig mens hun kjempet mot døden. - Nei, kampen mot overvekten var også en kamp om liv og død, sier hun i dag.
PRIVAT
Folk ser på meg med helt andre øyne og holdninger. Jeg er Kristine, ikke hun feite. Jeg oppfatter at folk respekterer meg i større grad, og at jeg har mange flere muligheter.
Kristine Fjellestad, slanket bort 80 kilo.

Kristine uten fettet

  1. desember 2012 er Kristine Fjellestad (23) på Arendal sykehus. Hun er sykelig overvektig og har ikke veid under 100 kilo siden hun gikk på barneskolen. Nå ser hun frem mot et nytt liv og en ny hverdag uten fordømmelse og forakt.

Januar 2014. Et drøyt år er gått siden slankeoperasjonen. 23-åringen fra Kristiansand har kjæreste og jobb, lever et godt og aktivt liv.

- Jeg var 150 kilo på mitt tyngste. Nå har jeg gått ned tilsammen 80 kilo, 60 bare det siste året. Målet er ti kilo til. Jeg er fortsatt den store jenta når jeg står foran speilet. Jenta som ingen så bak fettet. Den følelsen sitter igjen ho s meg.

- Men andre vurderer deg nå på en annen måte?

- Ja, folk ser på meg med helt andre øyne og holdninger. Jeg er Kristine, ikke hun feite. Jeg oppfatter at folk respekterer meg i større grad, og at jeg har mange flere muligheter.

Like etter slankeoperasjonen oppdager legene at Kristine har lymfekreft, at hun kan dø. Hun starter en tøff behandling, men er nå frisk.

- Blir det ikke mindre viktig å være slank når du har kjempet mot døden?

- Nei. Kampen mot overvekten var også en kamp om liv og død. Det er like viktig for meg i dag å jobbe for en slank kropp.

- Var folk slemme mot deg som tykk?

- Ja. Samtidig har mange dullet med meg i årevis og ikke vært direkte nok. I redsel for å såre meg, turte de færreste å si rett ut hvor feit jeg var.

Fotograf og make-up-artist Rolf-Ørjan Høgset lar seg ikke friste av bakeblogger Anne Brith Davidsens produkter. Etter at han ble tynn, har han fått et nytt liv også på jobb. - Jeg blir tatt mer på alvor og får mer respekt, sier han.
STEIN J. BJØRGE
Kropp og utseende betyr alt (...) Det er en klar sammenheng mellom det ytre og suksess. Ser du bra ut, vil du alltid ha fordeler.
Rolf-Ørjan Høgset, slanket bort 40 kilo.

- Utseende betyr alt

I Drammen denne januardagen har fotograf og make-up-artist Rolf-Ørjan Høgset (40) arbeidsmøte med Anne Brith Davidsen. Bakebloggeren som ble nummer to i TV-konkurransen Hele Norge baker har ikke med seg noen søte fristelser. Høgset er nemlig også på slankekur. Åtte kilo skal bort etter desember-utskeielser.

Men sommeren 2010 var han adskillig større enn nå. Vekten viste 120 kilo og begrenset ham på mange områder.

- Mitt store spørsmål, sier fotografen alvorlig, er hvorfor ingen tør si sannheten høyt?

- Hvilken sannhet?

- At kropp og utseende betyr alt, i alle fall nesten alt. Det er en klar sammenheng mellom det ytre og suksess. Ser du bra ut, vil du alltid ha fordeler, det hjelper deg frem både i utdanning, i yrkeslivet og i sosiale sammenhenger.

Han sier han snakker av egen erfaring, men også på bakgrunn av jobben han har.

- Jeg slanket bort 40 kilo og fikk et nytt liv. Som nysingel fikk jeg større respons hos damene, men det mest interessante med prosessen er hvor stor betydning forandringen fikk for arbeidssituasjonen min. Jeg ble tatt mer på alvor og fikk større respekt.

Rolf-Ørjan Høgset forteller også om hvordan hans nye ytre ga ham større motivasjon og utholdenhet, større respons på jobben, og om større selvtillit, energi og livsglede.

- Jeg tror vi må tørre å si sannheten høyt. Kroppen er en kapital som gir fordeler på alle områder. Jeg er langt fra en hotshot selv, ei heller en drømmemann, men jeg gjorde en forandring som alle andre også kan klare. Å være fin på innsiden er viktig nok, men ikke viktigst i dagens samfunn.

Kristin Gjødingseter (23) fra Hurdal var kraftig overvektig og droppet ut av både skole og jobb fordi hun følte at hun ikke var bra nok. Etter en slankeoperasjon har utseende - og hverdagen forandret seg totalt. FOTO: Øyvind Tveter
ØYVIND TVETER
Jeg føler meg verdsatt på en ny måte, men jeg syns det er trist at jeg måtte bli slank for å føle at jeg passet inn.
Kristin Gjødingseter, slanket seg 55 kilo

— Min siste sjanse

Kristin Gjødingseter (23) ble overvektig på barneskolen. Sakte, men sikkert begynte hun å føle seg utenfor i den lille bygda Hurdal. Mot slutten av tenårene droppet hun ut av både skole og deltidsjobb.

— Jeg veide 133 kilo og ville ikke at noen skulle se meg. Jeg orket ikke blikkene jeg fikk på spisesteder, eller følelsen av at jeg ikke var bra nok. Jeg ga opp, og løsningen ble å sitte hjemme.

Etter tøffe overveielser bestemte hun seg våren 2012 for å gjennomføre en slankeoperasjon som ville redusere magesekken. Det til tross for at hun var livredd for konsekvensene.

— Slankeoperasjonen var min siste sjanse for å passe inn. Jeg visste at en slik operasjon kunne være farlig, og at enkelte kan bli svært syke i ettertid. Men jeg følte at jeg ikke hadde noe valg. Jeg måtte bli slank dersom jeg skulle begynne å leve livet mitt igjen.

I dag er Kristin Gjødingseter 55 kilo lettere. Hun studerer for å bli lærer og jobber deltid. Hverdagen har forandret seg totalt.

— Folk ser på meg med andre øyne. Folk tar nå kontakt med meg, og jeg føler meg verdsatt på en helt ny måte. Men jeg syns det er trist at jeg måtte bli slank for å føle at jeg passet inn.

Stenges ute

I Norge finnes ingen undersøkelser som gir fakta om hvilke konkurransefordeler utseende gir mennesker. Det finnes heller ingen norsk forskning som gir eksakt viten om stigma og diskriminering overvektige opplever. Men i USA og Europa snakker stadig flere forskere om fettisme som den nye rasismen: Overvektige møtes med fordommer og utestengelse.

- Stigmatiseringen av overvektige øker over alt. Det kan være at de negative holdningene til overvekt og fedme øker i takt med vår opptatthet av kropp, utseende og helse, sier Silje Steinsbakk, førsteamanuensis ved psykologisk institutt på NTNU.

Hun henviser til flere internasjonale studier som viser at både barn og voksne assosierer overvekt og fedme med negative beskrivelser som lat, dum, slem, stygg og dårlig selvkontroll. Alt utelukkende basert på vekt og utseende.

- En amerikansk studie viser at diskrimineringen av overvektige har økt med mer 40-50 prosent fra 1996 til 2006, og er nå er på linje med rasediskrimineringen. Det gir seg utslag i begrensede muligheter til utdanning, arbeidsliv og partnere.

En stor svensk rapport publisert i 2012 fra Insititutt for arbeidsmarked og utdanningspolitisk vurdering (IFAU) viser at personer med overvekt har 80 prosent mindre sjanse for å få tilbud om en jobb sammenlignet med normalvektige.

- Er diskrimineringen kommet like langt i Norge som i USA og Sverige?

- Det er svært vanskelig å svare på, siden vi ikke har norske data. Samtidig er det liten grunn til å tro at vi skiller oss vesentlig fra Sverige, et land vi på mange måter ellers er nært beslektet med, sier Silje Steinsbakk.

Ekle, dumme og umotiverte

På Senter for sykelig overvekt ved Oslo universitetssykehus Aker fortelles andre, mer kompliserte historier. Dit kommer ulykkelige mennesker daglig som gjerne vil bli slanke og pene, men ikke får det til. Der møtes de av psykolog og fysioterapeut Tina Avantis Johnsen.- Overvektige i Norge, som overalt ellers, blir ofte sett ned på, og de stigmatiseres og diskrimineres på mange arenaer. Overvektige beskrives som ekle, dumme, late, skitne, stygge og umotiverte.

Avantis Johnsen sier den sterke stigmatiseringen er et paradoks siden andelen overvektige har økt kraftig de senere årene, og at man derfor skulle tro at stigmatiseringen ville avta. Men det skjer ikke. Tvert imot viser studier at negative oppfatninger av overvektige stadig blir sterkere.

Det starter i barnehagen og på skolen der de store barna utestenges fra leken. Tykke barn ertes og mobbes langt oftere enn normalvektige barn og overgangen til voksenlivet blir ikke enklere.- De siste tiårene har forskningslitteratur fra utlandet dokumentert at overvektige og fete har mindre sjanser til å få jobb til tross for gode kvalifikasjoner. De blir sjeldnere forfremmet, kontrolleres sterkere og lønnes til og med noen ganger dårligere enn sine normalvektige kolleger.

- Er det riktig at det også blant helsepersonell er utbredt negative oppfatninger om overvektige?

— Ja, men hos langt fra alle. Vi vet at våre sykelig overvektige pasienter for ofte møter stigmatisering også i helsevesenet. Det er trist, uakseptabelt og uetisk. Forskning har vist at en del leger, sykepleiere og ernæringsfysiologer mener overvektige mangler selvkontroll og motivasjon. Heldigvis finnes det en økende andel helsepersonell som brenner for å jobbe med denne pasientgruppen og har gode holdninger.

Tina Avantis Johnsen synes det er viktig å si at god behandling dreier seg om langt mer enn å be overvektige skjerpe seg ved å spise litt mindre og å trene litt mer.

- Hvorfor stigmatiseres overvektige?

- Jeg tror det handler om flere ting. Kultur, kroppsideal og at vi mennesker tenker i stereotyper. Årsaksforklaringer er kanskje det aller viktigste: Hvis vi mener noen selv har skyld i sitt stigmatiserende trekk øker stigmatiseringen.

- Hva gjør alt dette med de overvektige?

- Funn viser at overvektige som gruppe har dårligere selvbilde og kroppsbilde og ofte er preget av skam. Andelen som sliter med depresjoner øker.

Skammen over fettet, forteller Tina Avantis Johnsen, er så enorm for mange at det hindrer noen i å ta sitt eget liv. Fettet beskytter mot døden.

- Overvektige sliter med selvmordstanker, men om selvmordsraten øker vet jeg ikke. Jeg har snakket med flere sykelig overvektige pasienter som tenker på å ta sitt eget liv, men som samtidig sier at nettopp overvekten stopper dem, fordi de tenker på at de som ville finne dem må løfte dem, vaske dem og ta i dem, forklarer Tina Avantis Johnsen.

Lena Ronge fra Oslo har hatt et anstrengt forhold til kropp hele livet. Selv om hun er ferdig med fastekurer, spiseorgier og avføringsmidler, ligger selvforakten der hele tiden. – Jeg blir ikke kvitt skammen og følelsen av at jeg ikke klarer å bare «ta meg sammen og spise mindre.
STEIN J. BJØRGE
Selv om jeg ikke vil, ser jeg med forakt på andre tykke mennesker. Jeg stoler ikke helt på dem. Fordi de, som jeg, ikke har kontroll.
Lena Ronge, Jojoslanker

Skam, skam, skam

«Har du lagt på deg litt i julen ..?»

Lena Ronge (51) vet at ektemannen elsker henne akkurat som hun er. Likevel, kommentaren fra ham i forbifarten for noen dager siden, gjør noe med henne.

- Det føles som om jeg får en real omgang juling av ham, sier Lena Ronge.

51-åringen fra Oslo kastes mange år tilbake i livet av harmløse kommentarer. Til tenårene da hun slet med spiseforstyrrelser. Hun hadde lange fastekurer, meldte seg på et utall slankekurs, trente som en gal og skammet seg.

- Jeg skammet meg over at jeg ikke hadde kontroll, og jeg blir ikke kvitt skammen og følelsen av at jeg ikke klarer å bare «ta meg sammen og spise mindre». Selv om jeg ikke vil, ser jeg med forakt på andre tykke mennesker. Jeg stoler ikke helt på dem. Fordi de, som jeg, ikke har kontroll.

Den rasjonelle og reflekterte Lena vet at disse tankene er gale og følelsesstyrt, men likevel: At slank er synonymt med vellykket, blir setningen som gjelder, den som blir stående.

Lena Ronge er ferdig med spiseorgier og avføringsmidler. Men selvforakten ligger der hele tiden.

- Jeg veier 25 kilo for mye og hater det jeg ser i speilet hver dag.

Det er vanskelig å forstå at den vakre kvinnen og tidligere flyvertinnen i SAS ser sånn på seg selv. Hun som har ryddet opp i mange ting som før var vanskelig, hun som lever i et harmonisk ekteskap og har tre egne barn og to bonusbarn som hun har et svært godt forhold til. Hun som har en omgangskrets med lite fokus på vekt og de ytre tingene.

- Det er kun jeg som er overvektig. Jeg vet de andre ikke tenker på det, og at de ser på meg med respekt og anerkjennelse for hvem jeg er. Men selv tenker jeg på det hver gang vi møtes. Hver gang jeg kler på meg. Hver gang jeg ser meg i speilet.

Og skammen ligger og lurer.

I løpet av ett år ble fire treningsapparater knust under vekten av Kristian. I dag trener han hver dag.
PAAL AUDESTAD
I dagens samfunn kan du være den du er, så lenge du ikke er tykk. Du er nemlig mindre verdt når du er tykk.
Kristian Fjellanger, gikk ned minst 70 kilo

Vær den du er, bare ikke tykk

Kristian Fjellanger har skrevet bok om sitt liv som tjukkas. - Kropp og utseende er en betydelig maktfaktor i samfunnet, sier han.
PAAL AUDESTAD

Kristian Fjellanger (35) skriver om skammen ved å være den feite mannen i boken Mitt liv som tjukkas fra 2010. Om folk som stirret, hvisket og kom med de styggeste kommentarene til og om ham.- Uansett hvordan vi snur og vender på det: Kropp og utseende er vår identitet, utstillingsvinduet vårt og en betydelig maktfaktor i samfunnet, sier Fjellanger, rådgiver i Burson-Marsteller.

Han identifiserte overvektsproblemet sitt, satte seg et mål og nådde det. Han var 160 kilo og kvittet seg med halvparten av dem.

- Kropp og slanking handler ikke bare om kilo, kalorier og mat. Det handler om hva du tenker om deg selv og hva andre tenker om deg. Tynn, pen og flink er ord som hører sammen. Det samme gjør tykk, stygg og dum. I dagens samfunn kan du være den du er, så lenge du ikke er tykk. Du er nemlig mindre verdt når du er tykk. Både ute på byen — og samfunnsøkonomisk.

Det er alltid masse humor i Fjellangers alvorlige budskap. 1. januar oppdaterte han statusen på Facebook-siden sin.

«Tek meg eit knekkebrød med mager kvitost og eit glass vann til. Og venter på at januar skal ta slutt.»

- Tar slankingen og frykten for igjen å bli stor, aldri slutt?

- Nei, jeg tenker på dette hver dag og sånn blir det nok for meg.

I resten av mitt liv.