Avgangen fra Chengdu i Kina er helt normal denne høstdagen i 1985. I 20 minutter.

For snart begynner flyet å riste og skake. Det som først virker som vanlig turbulens, blir raskt så voldsom at pilotene velger å gå ned for å lande på en lokal flyplass.

På en av de bakerste radene sitter Anna Kirah. Hun er 24 år og eneste utlending om bord. De neste minuttene skal hun huske resten av livet.

Dramaet i luften

Tirsdag denne uken styrtet Germanwings’ Airbus A320-maskin i Provence i Frankrike.

I løpet av åtte minutter falt flyet fra marsjhøyden på 11.500 meter til det styrtet i en fjellside i Alpene, rundt 2700 meter over havet. Etterforskerne mener annenpiloten Andreas Lubitz (28) styrtet flyet med viten og vilje.

Ingen får noen gang vite hva de 150 om bord sa eller gjorde de siste åtte minuttene. De færreste av oss orker en gang tenke på det. Langt mindre hvordan vi selv ville reagert.

Men Anna Kirah vet bedre enn de fleste hvordan det kan være.

Fant ro i angsten

Hun beskriver det fortsatt som et helvete. For det som skulle være en nedstigning mot fast grunn, kommer ut av kontroll. Kofferter fyker ut av bagasjehyllene. Flyet raser nedover i kast. Kabinpersonalet skriker i ren angst.

Men på seteraden til 24-åringen skjer det noe. Kirah og de to kinesiske mennene hun sitter mellom, griper hverandres hender. Holder hardt. Den ene mannen forteller om familien sin. Selv roper hun: «Jeg skal dø, jeg skal dø».

Anne Kirah var om bord i et fly som styrtet.
Olav Storm

Men midt i angsten finner hun en slags ro sammen med de totalt fremmede mennene.

- Vi lukket oss liksom inne sammen. Jeg opplevde en veldig sterk menneskelighet, minnes hun.

— Det var som om vi instinktivt tenkte: Dette er vårt siste øyeblikk. La oss gjøre det beste ut av det.

Hun tar en pause.

- Hadde dette blitt mitt siste øyeblikk, hadde det vært kjærlighet rundt meg. Det har jeg tatt med meg når jeg har levd videre.

Fortrengning og panikk

Rask puls, høyt blodtrykk, vidåpne pupiller, kaldsvetting, hyperventilering. Når mennesker utsettes for akutt fare, reagerer kroppen og hjernen automatisk.

Overlevelsesinstinktet instruerer: Kjemp eller flykt.

- Problemet er at når du er sitter i et fly på ukontrollert flukt mot bakken, opplever du at du ikke kan gjøre noe for å forhindre katastrofen, sier Svend Davanger, hjerneforsker og professor i nevroanatomi ved Universitetet i Oslo. - Dette øker stressbelastningen voldsomt, legger han til.

Grete Myhre, flypsykolog og tidligere leder i Havarikommisjonen vet også mye om hva som skjer om bord når et fly kommer ut av kontroll.

Ofte følger reaksjonene samme mønster. I det tyske flyet tror hun passasjerene kan ha reagert slik:

Først uro fordi flyet var på vei ned altfor tidlig. Deretter fortrengning («dette kan ikke være mulig»). Så, da bakken nærmet seg, innser alle hva som skje.

- Da reagerer folk veldig ulikt. Noen blir aggressive, andre trekker seg inn i seg selv og blir apatiske. Mens andre blir aktive, reiser seg, i håp om å kunne gjøre noe med situasjonen, sier Myhre.

Kun én av ti er rasjonelle

Hvem gjør hva? Ifølge forskerne Aftenposten har snakket med, er det svært vanskelig å forutsi. Det kan avhenge av personlighetstrekk eller om du har opplevd traumer tidligere i livet. Tidligere sterke påkjenninger vil ofte kunne gjøre oss sårbare ved en ny, truende situasjon, som en flystyrt.

Psykologer og leger regner likevel med at flertallet - åtte av ti - får såkalt «akutt stressforstyrrelse». De vanligste reaksjonene da er å lukke seg inn i seg selv, stenge av, bli sløv. Noen av disse reagerer med forvirring og blir hyperaktive.

- Det er sannsynligvis stemmene til noen av disse som kan høres på opptaket fra det styrtede flyet i Frankrike, sier hjerneforsker Davanger ved UiO.

Han legger til at rundt 10 prosent av oss vil bli regelrett farlige, og gjøre det motsatte av det fornuftige i krisen. - De kan bli desperate, for eksempel prøve å åpne nødutgangene mens flyet er i luften eller slåss med medpassasjerer.

Bare de siste 10 prosent av passasjerene vil tenke klart og fornuftig, se etter nødutganger, repetere sikkerhetsprosedyrer, planlegge for hva de skal gjøre ved en nødlanding.

6 av 10 er engstelige for å fly

Flykræsj er fatale. Likevel skjer det - heldigvis - svært sjelden. I 2014 - sjeldnere enn noensinne for flybransjen, med i gjennomsnitt kun én ulykke pr. 4,4 millioner flyvninger, ifølge en gjennomgang Danmarks Radio har gjort.

Likevel regner forskerne med at så mange som seks av ti er engstelige for å fly. Det inkluderer alle, fra dem som har et snev av frykt, til de som har en angstdiagnose.

Unni Heltne, leder for senter for krisepsykologi i Bergen, mener den irrasjonelle angsten er knytter det til tap av kontroll.

Når man flyr, setter man seg i en situasjon der man er helt avhengig av andre, langt opp fra bakken, uten mulighet for å flykte

Når man flyr, setter man seg i en situasjon der man er helt avhengig av andre, langt opp fra bakken, uten mulighet for å flykte. Vi legger så å si hele vår skjebne i hendene til to personer - pilotene.

Pilotene terper på det ekstreme

Terpe, terpe terpe. To ganger i året trener pilotene i simulator for å drille inn rutiner som skal sitte uansett stressnivå og graden av overraskelse. Poenget er å ikke handle for raskt, men å ta inn informasjon først og følge riktig prosedyre.

- Målet er så mye mengdetrening at du nærmest kan handle maskinelt i en stressituasjon, sier Jo Bjørn Skatval, leder i flysikkerhetskomiteen i Norsk Flygerforbund og pilot med 17 års erfaring.

En gang fikk han selv varsel om en alvorlig feil på vei opp og måtte kutte en motor.

- Prosedyrene vi hadde trent på slo inn hos meg, klikk-klakk-klikk. Reaksjonen og stresset kom etterpå.

- Men selv piloter kan miste fatningen?

- Jo. Men det er nettopp det den grundige treningen skal motvirke. Det finnes flere eksempler på at piloter har jobbet målrettet helt til det siste for å få ting til å fungere.

Ett kjent eksempel er ulykken med en DC10 fra United Airlines i 1989. Etter en eksplosjon i en motor var flyet i utgangspunktet umulig å manøvrere.

- Likevel klarte pilotene å kræsjlande og fløy bedre enn om de skulle vært i en simulator. 185 av 296 om bord, deriblant kapteinen, overlevde, forteller Skatval.

Får flashbacks i fly

Det siste Anna Kirah tenkte før flyet tok bakken i Kina, var: «Dette blir ikke en landing».

Det neste hun husker er at hun står utenfor flyvraket i total stillhet, omsluttet av røyk. Stadig holder hun mannen på venstre side, han som fortalte om familien sin, i hånden. Mannen på høyre side omkom. Halepartiet, der hun satt, er brukket løs og intakt. Resten av flyet er smadret.

Som utlending ble hun umiddelbart skysset ut av Kina. Myndighetene ønsket ingen oppmerksomhet rundt ulykken, og hun kjenner ikke flere detaljer.

afp000367294-OgHjnrRHRB.jpg
Stein J Bjørge

Kirah, som nå bor i Norge, får stadig flashbacks fra det kinesiske flyet når hun flyr i dag. Hun kan begynne å gråte når hun opplever turbulens. Og spør den som sitter ved siden av om det er greit at de holder hverandre i hendene.

Hun har lært seg å jobbe med pusten. Og sier til seg selv: Skjer det nå, har jeg hatt et godt liv.

Men det viktigste ritualet har hun hjemme.

— Jeg forteller alltid de jeg er glad i at jeg elsker dem før jeg drar. Og jeg tar veldig godt vare på livet. Og at jeg er her nå.

I 2011 portrettintervjuet Aftenposten Anna Kirah. Les artikkelen her.