Mannskapet er Audun Tholfsen, (42) tekniker og polfarer fra Svalbard. Sammen har de to bodd og arbeidet om bord i luftputefartøyet «Sabvabaa» siden i august. Døgnet rundt samler de inn data om alt fra seismikk dypt nede i havbunnen, geologi, livet i havet, strømmer, temperaturer, isens endringer, atmosfære og mye, mye annet.

Ekspedisjonen er stort sett uten offentlig støtte og koster et minimum sammenlignet med store ferder med isgående fartøy. Samtidig har de to om bord selv utviklet flere av de tekniske løsningene. Blant det de hittil har levert er bilder fra havbunnen 1450 meter nede, som viser fisk og et yrende liv.

— Dette er våre nye polarhelter. Kristoffersen og Tholfsen leverer unike forskningsdata som er gull verd for en hel forskerverden, sier Stig Falk-Petersen som er professor i arktisk biologi ved Norges arktiske universitet og seniorforsker ved Akvaplan Niva. Han er blant Norges mest kjente polarforskere, og tar av seg hatten for det de to om bord i «Sabvabaa» nå leverer.

Falk-Petersen påpeker at verden vet svært lite om Polhavet, og spesielt hva som skjer der om vinteren. De to mennene som driver rundt på et isflak er i områder der man tidligere har hatt store problemer med å slippe til.

De leverer blant annet en rekke seismiske data samt geologiske prøver fra Lomonosov-ryggen, en undersjøisk fjellkjede mellom det nordlige Grønland, tvers over Nordpolen mot Sibir. Når eierskap i Polhavet snart skal fastsettes, kan dataene som de to mennene samler inn avgjøre havgrensene.

Fridtjof Nansen

— Ekspedisjonen til Kristoffersen og Tholfsen vil gi et vitenskapelig utbytte som overgår mye av det andre ekspedisjoner har oppnådd. Vi må nok tilbake til Nansens ferd over Polhavet i 1893 -96 med «Fram» for å finne noe tilsvarende, sier Stig Falk-Petersen. Selv har han forsket i området nord for Svalbard og har vært nord til 84 grader, og gleder seg til å sammenligne egne data med funn fra Nordpolen.

Luftputefartøyet «Sabvabaa» skal være hjem og arbeidsplass for de to forskerne i ca. 18 måneder. De har opplevd nærmere 50 minusgrader, og svært sterk vind. Isens drift har ført dem inn i områder få eller ingen forskere har vært tidligere.
Audun Tholfsen

Han påpeker at Russland var pionér når det gjelder drivis-stasjoner, helt tilbake til 1937, men at «Sabvaaba» med sin moderne instrumentering bringer frem helt nye forskningsresultater.Den siste ukerapporten fra to på isflaket var kort, siden de nå driver 15 kilometer i døgnet, og samler data fortløpende. De vil heller skrive senere.

— Det Yngve og hans mannskap nå gjør, er både forskningsmessig og logistisk en stor bragd. Nansen dro i gang norsk polarforskning, og ikke før nå er hans arbeid fulgt opp på en skikkelig måte, sier professor Anders Elverhøi ved Universitetet i Oslo som tidligere ledet Forskningsrådets polarkomité og Norsk geologiråd.

Svensk kunnskap

Kristoffersen har lenge kjempet for at norsk polarforskning må omfatte mer enn Svalbard. Elverhøi finner det påfallende at kunnskap om Polhavet til nå har kommet fra svenske og tyske forskere, samt amerikanske og russiske, siden disse nasjonene har forskningsisbrytere. Når nå norske forskere leverer, skyldes det et sterkt privat initiativ fra Yngve Kristoffersen som ifølge Elverhøi allerede er Norges fremste ekspert på Polhavet.

– Isens drift skal bringe dem ut av isen i Framstredet i løpet av året, og Kristoffersen regner med å være tilbake slik at han rekke å holde foredrag om sin forskning i Vitenskapsakademiet 12. oktober. Vi gleder oss stort, sier Elverhøi.

Blant polarforskere vekker ekspedisjonen stadig større oppsikt

— At en 73 åring gjennomfører en selvfinansiert «Nansen light» er imponerende. Vi vet svært lite om livet i havet lengst nord, og gleder oss til å få vite mer fra Kristoffersen, sier professor og dekan Edel Elvevoll ved Norges arktiske universitet.

De to forskerne om bord i «Sabvabaa» har utviklet noe av det vitenskapelige utstyret selv og Audun Tholfsen har fått benyttet sine evner som tusenkunstner.
Yngve Kristoffersen

Kjærkomne data— Vinterdata fra Polhavet er mangelfulle. Alle slike data er kjærkomne, både for å følge med klimautviklingen i et område som varmes opp raskest, men også for å forstå klimaendringene og effektene på økosystemene og på resten av verdens klima, sier forskningsdirektør Nalan Koc ved Norsk Polarinstitutt.

– Yngve Kristoffersen er den nordmannen som i moderne tid har lagt ned størst innsats i utforskningen av Polhavet, sier Morten Smelror, administrerende direktør ved Norges geologiske undersøkelse, NGU. Han påpeker at den geologiske forskningen som nå utføres fra luftputefartøyet, er imponerende, og det knytter seg mye spenning til resultatene.

Geologiprofessor Yngve Kristoffersen
AUDUN THOLFSEN

— Kristoffersen og hans medarbeider viser stor viljestyrke, kreativitet og stahet, og de tar arven etter Nansen på alvor, sier Smelror.

Utfører pionérarbeid

Ved Nansensenteret i Bergen blir man stadig mer imponert over sine nordligste medarbeidere

— De utfører pionérarbeid som ikke er gjort tidligere. De geofysiske undersøkelser vekker oppsikt i mange land, og det pågår under vanskelige forhold, sier direktør Stein Sandven som er tydelig stolt over sine menn.

Stolt var også den tyske professoren Antje Boetius fra Alfred Wegener Institute som benyttet sin taletid under Arctic Froniers-konferansen til å hylle de to på isflaket.

— Disse to dristige nordmenn viser oss et liv i Polhavet vi fra før ikke kjente til. De observasjonene de gjør og de dataene de samler inn er kjempeviktige, sier hun.

Les også:

Forskere ønsker å prøve ut metoder for klimamanipulering