For syv år siden bestemte regjeringen at absolutt alle — elever, lærere og rektorer på samtlige trinn i norske skole – skulle bli digitale. Gjennom tre artikler besøker Aftenposten skoler som ligger langt fremme. I dag: barneskolen.

«Norges beste skole»

Det sprenges med dynamitt ved Konnerud skole i Drammen; skolen skal få et nytt bygg som skal stå ferdig til høsten.

— Jeg forsøker å se for meg hvordan elevene kommer til å jobbe om ti-femten år, og jeg er helt sikker på at det kommer til å være annerledes enn i dag. Det er derfor mitt ansvar å legge til rette for dette, sier Cathrine Wessmann.

Drammensrektoren ved den landlige skolen er allerede digital dynamitt sammenlignet med norske barneskolerektorer flest. For seks år siden var hun med på å starte prosjektet «Drammen, Norges beste skole» hvor digital utvikling av skolehverdagen var en vesentlig del av arbeidet

I dette dynamiske miljøet ble Kunnskapsløftets femte basiskompetanse – digitale ferdigheter – knadd inn i alle fagplaner fra 1. til 10. trinn og presentert som et nettbasert verktøy, en IKTplan. Hensikten var å sikre at alle lærere fikk en tydelig forståelse og veiledning i hva elevene på alle trinn i grunnskolen skulle lære. Digitale ferdigheter skulle sikre at elevene fikk ekstra læringsutbytte og god digital dømmekraft bygget på kunnskap om kildekritikk, etikk og personvern.

Tiåringene ved Konnerud skole lærer nettvett for at de skal være i stand til å identifisere nettroll, mobbing og utøve god kildekritikk.
Torbjørn Katborg Grønning

Klart mål— For at en skole skal lykkes digitalt, er det helt nødvendig at ledelsen ved skolen vet hva de ønsker å oppnå med de nye verktøyene, hvordan de skal oppnå det, og at de har en tidsplan for å få det til. Det holder ikke bare å kjøpe inn nytt og fint utstyr til elever og lærere, sier Wessmann som dessuten har god erfaring med ulike typer pedagogisk programvare.

— De interaktive læreverkene gir læreren en helt annen mulighet for å tilpasse opplæringen til hver elev. Lese- og regneprogrammene gir barna tilbakemelding om de har løst oppgavene og gir tilleggsoppgaver, mens læreren tydelig ser hva slags rettledning og hvilke øvingsoppgaver eleven trenger for å komme videre, sier hun.

Indre motivasjon

Allerede i første klasse starter de 460 elevene ved Konnerud skole å arbeide med nettbrett. De bruker det i alle fag i tillegg til bøker, tegnesaker, saks, lim, penn og papir.

— Nettbrettet brukes der det er mest hensiktsmessig og der det fremmer motivasjon, konsentrasjon og læring, sier Cathrine Wessmann. - Det er morsomt å mestre teknologien, og for mange av barna gir dette en indre motivasjon og ekstra driv. Ofte velger elevene selv hvordan de skal jobbe. Her på skolen spør vi: Hva skal vi lære, ikke hva skal vi gjøre!

I klasserommet til fjerdeklassingene Isak André Evensen, Elida Taraku og Sara Amundsen snakkes det lavmælt og konsentrert over brettene.

— Det er fint å holde på med dette på skolen fordi vi kan lage animasjoner, vi kan skrive sammen når vi lager tankekart og vi kan hjelpe hverandre med presentasjoner, sier elevene som også er vant til digitale verktøy hjemme. - På nettbrettet kan vi også lage våre egne øve-ordbøker, som engelsk glosebok. Vi kan til og med høre hvordan ordet uttales riktig.

I dag kan ikke lærer Cathrine Kolgrov tenke seg å undervise uten å bruke digitale verktøy. Men hun innrømmer at hun hadde mye å lære i starten, da hun kom til Konnerud skole.
Torbjørn Katborg Grønning

Ser fremoverLærer Cathrine Kolgrov var nokså nyutdannet lærer da hun kom til Konnerud skole for et par år siden.

— Men det var mye jeg ikke kunne når det gjaldt den digitale måten å undervise på. Jeg har opplevd at ledelsen og lærerkollegiet har jobbet veldig godt sammen slik at vi alle har kommet videre. Jeg ser meg ikke tilbake og tenker at det var bedre før. Tvert imot. Jeg opplever at de digitale verktøyene gir elevene mulighet til å uttrykke seg på forskjellig måter. De kan produsere tekster i fellesskap og lage presentasjoner med egne bilder. Barna får lov til å uttrykke seg utover den tradisjonelle, skoleflinke måten, og det gir oss lærere en unik mulighet til å tilpasse undervisningen til den enkelte elev.

Gratis

IKTplan.no er i dag i bruk i over to hundre kommuner og utvikles og distribueres av Senter for IKT i utdanningen. Erik Westrum, som utviklet planen for Drammen kommune, har overført de digitale ambisjonene fra Drammen til et nasjonalt nivå, og han har som mål at alle skoleeiere skal ha en pedagogisk IKTplan i løpet av de tre neste årene.

— Vi har de siste årene lagt ned 2500 arbeidstimer i IKTplan.no, men den kan tilpasses lokale forhold. Det er bare å laste ned kommunevåpenet og så kan skoleeier og skoleledere gjøre planen til sin – samtidig som den fornyes og oppdateres i takt med endring av fagplaner.

Westrum understreker at det er like viktig at skoleeier er involvert i planen som at lærere og elever følger den:

— Mange kommuner mangler oversikt over hvilke ressurser de enkelte skolene råder over. Skolene kjøper inn læreverk, lisenser og annet utstyr på egen hånd i stedet for å samarbeide om en felles strategi for hvordan utviklingen på barnetrinnet skal henge sammen med det som skjer på ungdomstrinnet. For å lykkes må skolene samarbeide og tenke langsiktig.

Barnehagebarna

Fra kommende høst vil barnehagedelen av IKTplan være ferdig. Den viser til gode ressurser og eksempler fra på hvordan barnehagen kan jobbe med nettvett og digitale ferdigheter i hverdagen

— Barn er omgitt av digital teknologi, men det betyr ikke at de får med seg god digital dømmekraft hjemmefra. Det er en forutsetning for sikker bruk av nettet uansett alder, sier Westrum. - Dette må vi lære barna så tidlig som mulig. De må forstå og gjenkjenne et nettroll når det kommer inn i deres digitale sfære.

Her kan du sjekke kompetansen elevene bør ha på ulike klassetrinn. Eller hvorfor ikke sjekke hvor du selv befinner deg. Denne journalistens status viste seg å ligge rundt syvende trinn, med behov for tilpasset digital undervisning.

Les den andre artikklen i serien om de digitale foregangsskolene:

Les også: