Overskudd.Den første reaktoren på Kola ble åpnet i juni 1973, og skulle egentlig vært nedlagt i år. Men etter at Norge og en del andre vestlige land har bidratt med store midler for å gjøre de notorisk farlige VVER— reaktorene mindre utrygge, mener ledelsen at levetiden kan forlenges. Derfor fortsetter driften, selv om Nordvest- Russland har et stort kraftoverskudd på grunn av nedgang i industri og folketall.Russerne er på frenetisk leting etter måter å få utnyttet overskuddskapasiteten på. En av utveiene er eksport av atomkraft til Skandinavia, både fra Leningrad kraftverk utenfor St. Petersburg og fra Kola- kraftverket, som ligger rundt 20 mil fra norskegrensen i nord. To andre alternativer er å utnytte overskuddsstrøm til fjernvarme og til to aluminiumsverk.- Vi synes norske myndigheter er altfor passive i den omlegging av energimarkedet som nå foregår i Russland, blant annet etter påtrykk fra EU, sier prosjektleder Yngvild Lorentzen i Norges Naturvernforbund, som har utarbeidet en rapport om energisituasjonen i Nordvest- Russland og forslag til nedlegging av de eldste reaktorene på Kola og i Leningrad- verket. - Norge må passe seg for å ikke gå blindt inn i en importsituasjon som gjør at reaktorene kjøres i årevis, og burde heller stille de samme krav som EU gjør i sin energidialog med Russland. EU krever blant annet at russiske atomkraftverk skal være like sikre som de vestlige hvis det skal være kraftutveksling, og det betyr at de eldste og farligste russiske reaktorene må nedlegges, sier hun.

Nedgang

Kraftforbruket i Nordvest- Russland har sunket med 30 prosent siden 1990, kapasiteten er den samme selv om markedet er endret. Det vil trolig være varig endret, ikke minst fordi folketallet på Kola stadig synker, og kan være halvert om få år i forhold til 1990, da 1,2 millioner mennesker bodde i området. Eksportledningen over Vyborg på Det karelske nes er utnyttet fullt ut, og kapasiteten vil bli økt.En ny eksportledning til Finland fra Kola- verket er prosjektert, og en ny høyspentlinje over grensen i Øst- Finnmark er planlagt. Hvis alle disse prosjektene blir gjennomført, vil man ha tatt et langt skritt i retning av å skape et marked i Skandinavia for overskuddskraft fra de eldste atomreaktorene, påpeker Naturvernforbundet. Dette er stikk i strid med hva norske myndigheter har erklært helt siden atomsikkerhetssamarbeidet begynte med Russland. Der heter det høytidelig at Norge vil "arbeide for snarlig stengning av høyrisikoreaktorer i vår nærhet", sier Lorentzen.I desember inngikk Troms Kraft og Varanger Kraft en avtale med Kolenergo, kraftselskapet på Kola, om import av 750 GWh. De norske kraftselskapene hevder at kraften er produsert av vannkraft i blant annet Pasvik. Det kan nok være riktig, sier Lorentzen, men samtidig betyr det at atomkraft fra Kola sendes inn på nettet i nord til erstatning for den kraft som selges til Norge. Dermed blir det en indirekte understøttelse av produksjonen der.

Grønne sertifikater

Norge og de andre nordiske land bør bruke markedsmekanismen og EUs system med grønne sertifikater for naturvennlig kraftproduksjon for å hindre at de gamle kraftverkene holdes i gang lenger enn i opprinnelig planlagt levetid, mener Naturvernforbundet.Et annet forslag er at det opprettes et internasjonalt nedleggelsesfond, og at alternative energikilder som gass og vindkraft blir utnyttet bedre.