— Jeg stusser ganske betydelig over at du ikke sier det umiddelbart. Det er ganske uforståelig at du utsetter Schumann for en langvarig varetekt og urettmessig tiltale, sa Bjørnestad etter å ha hørt Utsis forklaring.

Bakgrunnen for dommerens kommentar til vitnet er at Utsi i et politiavhør en måned etter ranet ikke nevnte med et ord at han kunne gi Schumann alibi. Opplysninger om dette kom fram først halvannet år senere, da Schumann ga forklaring i retten den 6. oktober i år.

I vitneprovet tirsdag bekreftet Utsi det Schumann selv har forklart i retten, at han oppholdt seg i en dekkleilighet som Utsi disponerte på Frogner i Oslo da ranet skjedde i Stavanger den 5. april 2004.

- Negativt for meg

— Jeg vurderte at det ville være negativt for meg, var Utsis forklaring på hvorfor han ikke tidligere hadde forklart at han var sammen med Schumann i Oslo på ransdagen.

Utsi sa at det var uaktuelt for ham å fortelle om Schumann da han ble innkalt til politiavhør den 2. mai 2004.

Saken fortsetter under annonsen.

— Det var uaktuelt før jeg var ferdig med min egen sak. Jeg ville ikke ha mer oppmerksomhet, i hvert fall ikke i denne saken her. Det var nok støy om meg. Det er svært belastende, sa Utsi.

- Personlighetsforstyrrelse

Retten fikk tirsdag også høre psykiaterne Karl Heinrik Melle og Andreas Hamnes. De har i sin rettspsykiatriske erklæring konkludert med at David Toska «alt i alt fyller kriteriene for diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse». Ifølge erklæringen oppfyller han noen kriterier for en slik diagnose, men ikke alle.

De to rettspsykiatrisk sakkyndige mener at Toska ikke fyller kriteriene for diagnosen psykopati.

Diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse hos David Toska er etter psykiaternes mening begrunnet i hans omfattende kriminelle atferd. De sakkyndige peker blant annet på at Toska i hele sitt voksne liv har levd av kriminelle handlinger.

Forvaring

Den rettspsykiatriske undersøkelsen har betydning for spørsmålet om David Toska skal dømmes til forvaring eller en tidsbestemt fengselsstraff. De to sakkyndige vegret seg for å si noe om risikoen for nye lovbrudd etter en eventuell soning på 10-15 år. De mener det er for mange usikre momenter til å kunne si noe sikkert om det.

Dermed fikk ikke retten noe sakkyndig råd om dette spørsmålet. Karl Heinrik Melle formulerte seg slik:

— Ti år etter at han er løslatt, skal jeg gi deg en god prognose på åssen det gikk.