På et hjemmekontor i Maridalen i Oslo sitter to pensjonerte forskere med briljante akademiske cv-er. Gunnar Bjune er professor i internasjonal helse, mens Birger Sørensen er kjemiker og legemiddelgründer. De sier de har en ebolavaksine som snart er klar for produksjon og bruk.

— Mennesker dør. Nå og hele tiden.tiden. Vi har ikke tid til å vente på de store farmasøytiske miljøene som tradisjonelt utvikler og produserer vaksiner. Vi må være kreative og raske. Speede opp, sier Gunnar Bjune.

Professoren i internasjonal helse sitter på hjemmekontoret i Maridalen i Oslo og studerer oppdatert,internasjonal ebolaforskning sammen med kjemiker og legemiddelgründer Birger Sørensen.

De to pensjonerte forskerne har briljante akademiske CV-er. Nå sier de at de har en ebolavaksine som snart er klar for produksjon og bruk.

Men det er de store legemiddelgigantene og de stor og landene som leder an.

— Vi jobber i rekordfart, aldri før har vi arbeidet så hurtig med en vaksine. Det er både et spleiselag og dugnadsarbeid, sier Aage Nærdal, administrerende direktør i legemiddelselskapet GlaxoSmithKline, (GSK).

- Men 11.500 doser holder ikke om en million mennesker blir smittet?

— Disse er de første vi klarer å produsere så raskt som mulig. Under forutsetning av at vaksinen viser seg å være effektiv vil det bli produsert flere vaksiner for å begrense fremtidige ebolautbrudd. Dette foregår i samarbeid med WHO og mange helsemyndigheter, sier Åge Nærdal.

Det er ingen tid å miste. Til nå har Verdens helseorganisasjon (WHO) meldt om 4500 døde, i underkant av 10.000 mennesker er smittet. Anslag fra det amerikanske folkehelseinstituttet viser at det reelle antall smittede er dramatisk høyere, og prognoser viser at så mange som 1,4 millioner mennesker kan være smittet i januar 2015.

I Sierra Leone, og Liberia øker frustrasjonen og desperasjonen. Likene hoper seg opp på gatene. Syke og døende får ikke helsehjelp. Sykehusene mangler utstyr og medisiner. Og sikkerhetsstyrkene bruker tåregass og skyter med automatgevær for å spre desperate menneskemengder.

Apene

Vi skrur klokken tilbake. Det er månedsskiftet november/desember 2013 i landsbyen Meliandou i Guinea. En to år gammel gutt blir brått syk. Han får feber, hodepine, muskelsmerter og sår hals. Så kommer brekninger og diaré. Leveren svikter, nyrene også. Blødninger, både inne i kroppen og fra øyne, fra munn, fra ører. 6. desember dør han som ekspertene tror kan ha vært et av de aller første ebolaofrene. Kort tid etter dør guttens lillesøsteren og bestemoren. Og stadig flere. Dagene og månedene går, og verden får stadig informasjon om flere smittede.

Så blir det sommer i Washington DC. Her ligger Nathional Institute of Health, institusjonen som har ansvar for USAs føderale innsats innen biomedisin og helserelatert forskning. Hit er 20 makaka- aper hentet inn til et hasteprosjekt.

De 20 apene er tre til fem år gamle hunner. Dyrene i grå og sort pels deles i fire grupper, de får mat og drikke. Og sprøyter med det dødelige ebolaviruset inn i kroppen. Så får de alle ulike typer vaksiner. Spørsmålet er om og hvem som overlever.

Forskerne venter og observerer og kan etter seks dager konstatere: Alle apene som fikk den lovende vaksinen lever, mens de som fikk en kontroll-vaksine dør av infeksjonen. Hele forsøket overvåkes nøye av amerikanske dyrevernsmyndigheter.

Lovende

Resultatene fra forskningslaboratoriet i USA gjør at WHO velger å satse på to ulike ebolavaksiner. To medisinske firmaer, GlaxoSmithKline (GSK) og det mindre og mer ukjente NewLink er i gang. Arbeidet skal finansieres av et partnerskap bestående av helsemyndighetene i England, USA og av GSK selv. Rettighetene eies både av amerikanske myndigheter og GSK.

GSK kjøpte i mai 2013 vaksinefirmaet Okairos, som allerede hadde et samarbeid amerikanske helsemyndigheter og som startet utvikling av ebolavaksinen i 2011. Det er forskningen med denne vaksinen som er akselerert etter at WHO ba om at det umiddelbart skulle settes inn en innsats.

At Oikaros begynte å forske på dette for tre år siden, og at man hadde testet vaksinen på aper, ga GSK et tidsfortrinn. NewLink ble valgt fordid e har kommet like langt i forskningen som GKS.

Ifølge John-Arne Røttingen, smittevernoverlege ved Folkehelseinstituttet, er disse to vaksinene de mest lovende. 540 mennesker, inkludert 60 kvinner og menn fra England får én av disse i løpet av høsten.

Ruth lar seg teste

En av dem har allerede fått den. 17. september i år får tobarnsmoren Ruth Atkins (48) fra Marcham i Oxfordshire et stikk i armen. Den tidligere sykepleieren er den første briten, trolig den første i Europa, som har meldt seg som testperson og som får GSK-vaksinen.

— Jeg meldte meg frivillig fordi situasjonen i Vest-Afrika er så tragisk. Det å vaksinere seg er ikke en stor ting for meg å gjøre. Men forhåpentligvis er det med på å få en større betydning for andre mennesker. Jeg har ikke noe ubehag og jeg føler meg ikke annerledes enn når jeg blir vaksinert før jeg drar på ferie, forteller Atkins.

Selv om vaksiner er blant de legemidlene som gir færrest bivirkninger, kan både barn og voksne få uønskede reaksjoner etter vaksinasjon. De fleste symptomene kommer innen et døgn, men noen kommer senere. Atkins skal følges opp slik at man kan finne ut om vaksinen gir noen plagsomme bivirkninger.

For godt til å være sant

Mens de store, internasjonale aktørene sier de jobber i rekordfart, mener andre tempoet er for lavt.

Gunnar Bjune er professor i internasjonal helse, mens Birger Sørensen er kjemiker og legemiddelgründer.
Dan P. Neegaard

— Mennesker dør. Nå, hele tiden. Flere smittes og blir syke. Jeg har en vaksine som snart er klar og som kan produseres og brukes. Produksjonen kan starte i dag. I Norge, i Sveits eller i Sverige. Men jeg må få grønt lys og økonomisk støtte fra norske myndigheter for å sette i gang, sier forsker, kjemiker og legemiddel-gründer Birger Sørensen.Tirsdag denne uken sitter han og jobber på et slitent kontor i Fredrik Holsts hus, ved Ullevål sykehus. Han sitter der sammen med Gunnar Bjune, professor i internasjonal helse ved Universitetet i Oslo. Av og til møtes de hjemme hos Bjune i Maridalen.

I forskermiljøet beskrives Sørensen som en kreativ entreprenør med et voldsomt driv. Den beste vi har på molekyler, mannen som allerede har vært med å utvikle en hiv- og influensa vaksine. Han er mannen bak firmaet Bionor Pharma der han var vaksinesjef til han nylig sluttet.

I det firmaet sitter Dag Kvale i styret. Mannen som har det medisinske ansvaret for den norske kvinnen som er ebolasmittet.

Bjune var blant annet prosjektleder for utviklingen av vaksinen mot meningskokk B-sykdommen (hjernehinnebetennelse, red.anm.)

- Jeg forstår at mange tviler på at vi to har løsningen. Det virker for godt til å være sant. Men vi kommer ikke akkurat fra gaten. Vi har et langt liv bak oss med vaksineforskning, smiler de to.

De tok selv kontakt med Folkehelseinstituttet, som nå ønsker å få vite mer om deres grunnforskning og vaksineidé.

— For oss er dette et lite gjennombrudd. Nå får vi en mulighet til å ha en dialog med norske myndigheter, beslutningstagerne. Det er viktig, sier Gunnar Bjune.

Omfattende ebola- forskning

Åtte måneder er gått siden Birger Sørensen trodde han var pensjonist. Men hans akademiske nysgjerrighet tennes igjen når ebolasmitten øker i omfang.

— Jeg satte meg ned og leste tilgjengelig forskning og informasjon. Grunnforskningen rundt ebola er omfattende. Det finnes mye litteratur som beskriver viruset, dets egenskaper og svakheter. Informasjonen lå der, og jeg forsto etter hvert at jeg kunne lage noe som, etter min vurdering, kunne ha store muligheter for å lykkes med, sier Sørensen.

- Hva gjorde du konkret?

— Jeg fant frem til de delene av virus som binder seg til cellene våre og som er forutsetningen for at de skal kunne trenge inn i cellene. Disse bitene kan produseres syntetisk og kobles sammen til et molekyl som stimulerer kroppen til å lage antistoffer. Det høres enkelt ut, men det ligger mange års prøving og feiling bak oppskriften på hvordan dette skal gjøres, sier Sørensen.

Forskningen han viser til, kommer ikke primært fra "standard akademia," men fra arbeid som er gjennomført av det amerikanske forsvarsdepartementet.

Et marked må til

Helt siden den kalde krigen og spesielt etter 11. september 2001 viste det amerikanske forsvaret interesse for ebolaforskning. Ebolaviruset ble plutselig definert som et mulig dødelig, biologisk våpen brukt av terrorister, og ble plassert på listen over farlige smittestoffer. Dermed kom også penger til forskning og medisinutvikling.

Biolog og fysiolog Iacob Mathisen.
Thomas Olsen

— Innen den sivile farmasøytiske industrien og dermed i offentlig medisinsk forskning må alt defineres som nyttig i et marked. Alt skal kunne gi inntekter. Derfor var det heller ikke produsert noen vaksine mot ebola for allmenn bruk, kun ulike vaksinekandidater. Et stort utbrudd har nærmest vært en forutsetning for å få fortgang i arbeidet. Forsvaret var ikke underlagt markedet, men måtte ha høyberedskap. Først mot aggressive biologiske våpen, men senere har det vist seg at denne kunnskapen har vært anvendelig på truende, nye epidemier som dukker opp, forklarer Bjune.

Vaksinen til de to norske forskerne har fortsatt ikke noe navn fordi den ikke er i produksjon. Den er heller ikke testet på dyr. Men dersom den produseres, vil de første dosene alltid bli brukt til å teste for mulige giftvirkninger på dyr.

Norge har akkurat vunnet Nobelprisen i medisin. Det betyr ikke nødvendigvis at mange tror at de to norske forskerne sitter på suksessformelen.

Men Helsedepartementet har nå bedt Folkehelseinstituttet vurdere forskjellige vaksiner og hvordan Norge kan bidra i utviklingen av ebolavaksiner. 1. november skal smitteverndirektør John-Arne Røttingen levere Folkehelseinstituttets hasteanbefaling til statsråd Bent Høie.

— Sørensen og Bjune tok kontakt, og sier de kan utvikle en ebolavaksine. Jeg tror dessverre ikke det er realistisk innenfor den tidskritiske situasjonen vi er i. Folkehelseinstituttet har likevel bedt om å få en skriftlig redegjørelse om deres vaksineidé, sier Røttingen.

- Hvor seriøs er forskningen til de to?

— De er solide forskere med bred erfaring, utfordringen er at andre kandidater ligger foran i løypa.

DNA-vaksinen

Et annet sted i Oslo, i Forskningsparken på Gaustad, smyger biolog og fysiolog Iacob Mathisen seg inn på et knøttlite kontor. De er tilbake der hans eventyr startet. Sammen med forskerkollega Terje Lømo startet han firmaet Invio i 1996, og de to nærmest elektrosjokket seg inn i vaksineverdenen. De utviklet en teknologi som det amerikanske forsvaret fikk snusen i.

I 2003 ble selskapet kjøpt opp av amerikanske Genetronics med hovedkontor i San Diego. De to solgte alle rettighetene sine for 90 millioner kroner. Nå brukes nordmennenes teknologi på å utvikle det som også kan bli en lovende ebolavaksine. Det er en såkalt «ikke virus basert DNA-vaksine».

- Mange tror denne vil være mer effektiv og vil spille en større rolle i å bekjempe ebola og andre virussykdommer fordi den er raskere og enklere å lage, sier Mathisen.

Prinsippet, forklarer han, er at man klarer å identifisere et virus, og vil på kort tid hente ut gener eller deler av et gen og sette det inn i kroppens celler.

Nå har Genetronics byttet navn, tilbake til Inovia. I San Diego har samtlige marsvin og mus i selskapets laboratorium overlevd ebolaprøven.

- Jeg har klokkertro på vaksinen, sier Iacob Mathisen.

Sovet i timen

Gjennom mer enn 20 influensasesonger, flere epidemier og minst en pandemi var Preben Aavitsland helsemyndighetenes sprøytespiss mot smittsomme sykdommer, E-coli-utbrudd og ubegrunnet frykt.

— Vi har ikke sett lignende i moderne tid, sier han om tempoet man nå har i jakten på en vaksine mot ebola.

Den tidligere statsepidemiologen overvåker nå epidemien og driver sitt eget rådgivningsfirma.Hittil har Aavitsland slaktet det internasjonale samfunnets beredskap og innsats mot ebola. Men de siste ukers samarbeidsvilje om en vaksineløsning synes han er lovende.

- Vaksinen kan være det som skal til for å stoppe epidemien. Den er veldig viktig.

- Har legemiddelbransjen sviktet?

— Nei, alle vet at legemiddelindustrien ikke vil investere i legemidler som ikke har et marked. Det har vi visst i mange tiår. Det er ikke vanskelig å forstå at de ikke ønsker å utvikle noe som ingen har råd til å kjøpe. Det som har sviktet er at helsemyndigheter og det internasjonale samfunnet heller ikke har investert nok i vaksiner mot ebola, men sovet i timen.

Terrorgaven

Ruth Atkins blir tappet for blod før hun mottar en ebolavaksine som skal testes ut. Atkins har frivillig gått med på å teste ut vaksinen ved et senter i Oxford i Storbritannia.
POOL

Som Sørensen og Bjune mener han at en viktig grunn til at man er kommet i gang med vaksiner, er at USA fryktet ebola skulle brukes som et biologisk terrorvåpen.— Særlig etter 2001 har det i USA har det flommet mye penger til forskning på biologisk krigføring. Noe av det kom ebola til gode. Uten det hadde vi vært lenger unna en vaksine. Nå er det et veldig stort trykk i jakten på en vaksine. Det er flere firmaer, særlig i USA, som jobber med ebolavaksiner. Men de færreste eller ingen er kommet så langt som de to hovedsporene WHO har valgt ut.

Hvem skal få ?

Mens store og små forskningsinstitutter kappløper med tiden forbereder WHO seg på hvem som skal få de livreddende dråpene.

Torsdag i neste uke møtes eksperter fra sentrale land og de mest sentrale legemiddelfirmaene for å avgjøre hvordan man best kan bruke de begrensede vaksinedosene best mulig. WHO sitter med en stor oppgave. De må stoppe ebolaepidemien, samtidig hindre at mennesker behandles med en vaksine som er sikker og uten bivirkninger.

Foreløpig har ingen av forsøkspersonene fått alvorlige bivirkninger av vaksinen. Hvis det ikke viser seg at noen av dem blir syke håper GlaxoSmithKline alene at 11. 500 helsearbeidere i Vest-Afrika kan få vaksine mot ebola allerede like etter jul som ledd i en større studie.

- Studiene de kan vise til er riktignok små, men begge vaksinene har vist seg å beskytte aper 100 prosent mot ebolaviruset i den eksperimentelle dyremodellen med aper, opplyser John-Arne Røttingen.

Hvis vaksinen tilbys til tusenvis av hjelpearbeidere og lokalbefolkning i Vest-Afrika vil den, ifølge Røttingen innføres gradvis slik at forskerne kan følge med på virkninger og eventuelle bivirkninger.

Mange hensyn

Så, hva kan pensjonistene Birger Sørensen og Gunnar Bjune stille opp mot storkapital, politikk og strategi?

— Vi har garantier fra flere aktører, internasjonalt og i Norge som sier de kan produsere vaksinen. Så får vi se hva som skjer, hva myndighetene svarer oss. De har mange hensyn å ta og mange alternativer å veie dette opp mot. Vi er en mulighet, vi later ikke som noe annet.

- Har dere økonomiske motiver for å gjøre dette?

— Nei, det er sikkert morsomt å bli rik, men enda morsommere er det å forske og forsøke å lykkes med den viktige jobben en hel verden er opptatt av, sier Sørensen og Bjune.