— Åh Shirley, de har muffer! Oooooooh. Jeg har ikke sett en muffe på flere tiår! I can’t belive it!

Torsdag, denne uken. Hvor er vi? På second hand-butikken UFF i Oslo sentrum. Hvem er disse skrøpelige gamle damene med rullatorer som roper «Gosh» og «wooonderful!» i annenhver setning? Det er 91 år gamle Shirley Morrison og hennes 84-årige venninne Hinda Kipnis fra Seattle, USA.

De elsker bruktutsalg.

Som medlemmer av organisasjonen Raging Grannies hjemme i Seattle, pleier de å demonstrere i fargerike kostymer fra byens mange bruktmarkeder. De gjør det for å tiltrekke seg oppmerksomhet, gamle damer blir så lett oversett.

De vil si oss noe. Om fred, klimatrusselen, nedrustning av kjernefysiske våpen, menneskerettigheter, rasisme, vold og kvinners rettigheter, ja, alt som opprører dem. Og det er ganske mye. Bedre da å se bøllete ut, enn pen og elegant.

- Ansiktet mitt er kanskje ikke vakkert lenger. Men denne pelshatten? Hvilken skjønnhet! Hinda Kipnis fryder seg over alle «gammel dame»-klærne hos UFF i Oslo .
Stig B.Hansen /AFTENPOSTEN

Men nå? I fistel over en kurv med norske pelsplagg.

— Se på denne pelshatten, da. Vidunderlig. Vidunderlig!

Hinda Kipnis fryder seg, venninnen fnyser.

— Jeg er uenig. Jeg ville ikke hatt den på meg i et bikkjeslagsmål engang.

— Å ti stille, Shirley! Jeg er absolutely craaazy etter pelshatter. Denne skal bli min.

Hinda tar hatten på hodet, gjør noen grimaser foran speilet.

— Ansiktet mitt er kanskje ikke vakkert lenger. Men pelshatten? Hvilken skjønnhet.

Gammelt ektepar

  1. april er det première på dokumentarfilmen Opprørske oldemødre , en film om Hinda Kipnis og Shirley Morrisons forsøk på å forstå økonomisk vekst. Hvorfor må vi stadig kjøpe oss flere ting for å holde økonomien i gang? Finnes det grenser for hvor lenge dette kan fortsette?

Etter et Skype-møte med de to venninnene, var den norske regissøren Håvard Bustnes overbevist om at han skulle dra til Seattle. Noen måtte lage en film om Shirleys og Hindas utrettelige engasjement.

De er som et gammelt ektepar; veldig glade i hverandre, men samtidig må de pirke og kverulere.

— Til tross for at de er gamle og dårlig til beins så nekter de å gi seg. Jeg tror det å være opprørske oldemødre gir dem energi. Shirley og Hinda har ikke respekt for autoriteter og kan snakke med alle. De ser snille ut, men de er ganske tøffe, sier han og betrakter hvordan de gamle damene småkrangler seg imellom blant klesstativene i butikken.

Medlemmene i Raging Grannies kler seg med vilje ut som gamle bestemødre for å gjøre narr av stereotypier.
Stig B.Hansen /AFTENPOSTEN

— De har det morsomt sammen, men de har en nokså røff omgangstone. De er som et gammelt ektepar; veldig glade i hverandre, men samtidig må de pirke og kverulere.

Han mener yngre mennesker har mye å lære av de opprørske oldemødrene.

— Hvis jeg er halvparten så kul som dem når jeg blir 90 år, så er jeg ikke redd for å bli gammel, smiler han.

Et sted inne i butikken, ropes det:

— Jeg elsker at noen allerede har gått inn klærne, så slipper jeg å gjøre det. Jeg hater de dårlige billigklærne du kjøper i kjedebutikker i dag. Gi meg kvalitet, kjære!

Skrelle poteter

Shirley Morrison var den perfekte husmor. På femtitallet hjemmeværende med fem barn. Hun holdt huset i skinnende stand og hadde alltid middagen klar da mannen var hjemme fra jobb. Et magasin kåret henne til «årets husmor»

— Hvis du gikk ut på dagen, måtte du aldri komme senere hjem enn klokken 17. Det var tidspunktet en god husmor måtte være inne for å skrelle poteter, forteller hun.

— På 70-tallet, da jeg begynte på et innføringskurs i kvinners rettigheter på universitetet, kan du gjette når forelesningene startet da? Klokken 17. Nå vet du hvorfor.

Hun nikker smilende.

— Feminisme og kvinnerettigheter hadde ikke vært ord i vokabularet mitt før den tid. Men tidene forandrer seg.

- Jeg var den perfekte husmor. Det bare ble sånn, jeg tenkte ikke at jeg hadde et karrierevalg. Kvinner gikk på universitetet for å finne seg en mann i min ungdom, forteller Shirley Morrison. Her fra glansdagene som husmor.

— Du ble skilt på 70-tallet?

— Ja. Jeg hadde bare kjent mannen min i seks uker da vi giftet oss så egentlig var det utrolig at det varte såpass lenge.

Hennes politiske oppvåkning kom gradvis gjennom sekstitallet. På 70-tallet fullførte hun universitetsutdannelsen hun først hadde startet på i 1939.

Jeg har et råd til deg hvis du blir arrestert en gang!

30-tallet var tross alt en tid, sier hun, da de fleste kvinner bare gikk på universitetet for å finne seg en mann.

I dag har 91-åringen 14 barnebarn og syv oldebarn. De siste årene er hun blitt arrestert 12 ganger. Hun smiler omsorgsfullt, sier:

— Jeg har et råd til deg hvis du blir arrestert en gang!

Med knirkete røst demonstrerer hun hvordan det lønner seg å holde hendene foran, og ikke bak ryggen, når politiet setter håndjern på deg.

— Hvis du har hendene foran deg, er det mye enklere hvis du begynner å klø på nesen. Husk det!

- Du blir ikke redd når du blir arrestert?

— Nei.

- Nei?

— Jeg har ikke ansvar for barn lenger, jeg har ingen jobb å miste. Jeg er en gammel dame. Hva skal politiet gjøre med en som meg?

Sakte død

De har opplevd andre verdenskrig og Vietnamkrigen og sett hvordan de økonomiske forskjellene i befolkningen i USA nå er større enn på flere generasjoner. Amerikanske toppsjefer tjener i gjennomsnitt 240 ganger mer enn snittet for de øvrige ansatte.

De gamle damene frykter spenninger av økonomisk, sosial og politisk karakter som i lengden kan skape en eksplosiv situasjon.

— USA er i ferd med å dø en sakte død, men vi vil ikke innse det. Hva er det vi driver med, spør Hinda og rister på hodet så de korte grå krøllene stritter til alle kanter.

— Det går bra med meg, jeg jo skal dø snart uansett. Hah! Men hva slags verden skal vi gi til etterkommerne våre?

Shirley synker ned på en stol ved siden av henne.

— Se på alle de som har mistet jobbene sine, hva gjør de? Jo, de skylder på seg selv. Folk dynges ned i økonomiske bekymringer, blir deprimerte og får utskrevet antidepressiva. I en enorm skala.

Ifølge New York Times går nå én av ti amerikanere på antidepressiva. For kvinner mellom 40 og 50 år er det tilsvarende tallet en fjerdedel.

- Jeg har lett for å bli kynisk. Men jeg vil ikke være kynisk! Det hjelper ikke, sier Hinda Kipnis. Venninnen Shirley sier: - Vi er heldige har muligheten til å si ifra om det vi mener er galt. Og hvem vet? Kanskje vi kan så et frø?
Olav Olsen

— De burde heller vært ute i gatene og protestere mot at det økonomiske systemet tillater dette å skje.

At det faktisk har gått sakte oppover med amerikansk økonomi de siste årene, gjør dem ikke mindre bekymret.

— Den aller største utfordringen, nemlig klimaforandringene, vil omfatte millioner av mennesker. Vi kan ikke holde på slik som vi gjør, sier de.

- Hvilke konkrete forandringer vil dere oppnå?

— Vi vil i hvert fall at det skal bli en debatt! Om hvor vi er på vei. Folk må åpne øynene og se at alt henger sammen. Vi kan ikke fortsette som vi gjør og bare satse på økonomisk vekst i all fremtid. Verden faller fra hverandre om det ikke snart skjer en fundamental endring.

Radioaktive

Vi beveger oss sakte ut av butikken. Med rullatorer, pelshatt og det hele. Damene er oppstemte etter å ha holdt et høylytt show for butikkens kunder. De har sunget: Oh dear what can the matter be/we’ve been attacked by the forces of gravity/Fat has appeared where we once had concavity/Nobody said life was fair.

Det var visst også noe om at gamle damer er like attraktive som en haug med radioaktivt avfall.

Som 15-åring turte jeg ikke å sitte på fanget til en gutt fordi jeg trodde jeg kunne bli gravid

— Om jeg ville være ung igjen?

Shirley Morrison ser oppriktig forbløffet ut.

— Aldri! Dagens ungdommer er så enormt forskjellige fra hvordan vi var.

- Ja?

— Som 15-åring turte jeg ikke å sitte på fanget til en gutt fordi jeg trodde jeg kunne bli gravid. Så uskyldig var min ungdomstid. Jeg hadde aldri en karrière eller en plan for hvor jeg skulle i livet.

På spørsmål om hvordan skal man eldes med verdighet, svarer Shirley og Hinda:- Tenk på hvordan du oppfører deg. Vær nysgjerrig, ha øynene åpne. Og ha medfølelse.
Olav Olsen

Hun sukker.

— Men det amerikanske arbeidsmarkedet er håpløst, også for de med college- og universitetsutdannelse. De møter et arbeidsliv med elendige lønninger, uryddige arbeidsforhold, dårlige sosiale vilkår og en usikker fremtid.

Det går i sneglefart bortover gaten. En av dem sier noe som får den andre til å gapskratte.

Det hives etter pusten bak rullatorene. Shirley sier:

— Det er en gal, gal verden. Og vi må si ifra om det. Men den blir enklere å leve i hvis du klarer å le litt også.

miriam.knapstad@aftenposten.no