Det årlige beløpet lyder enormt, men tilsvarer omtrent ett norsk oljefond, eller et par prosent av verdens brutto nasjonalprodukt. En slik global investering og dugnad vil derfor være gjennomførbar.

Samtidig åpner det store muligheter, også for norsk næringsliv.

Målene er ambisiøse

Om man skal unngå at kloden blir mer enn to grader varmere, må to tredjedeler av verdens gjenværende fossile energiressurser forbli i bakken. Samtidig krever verden stadig mer energi. En av de største utfordringene nå er å utvikle energi som ikke gir skadelige bivirkninger.

FN, EU og IEA (Det internasjonale energibyrået) har satt opp disse målene for hva som må gjøres innen 2050:

  • Investere 1000 milliarder kroner I solcelleinstallasjoner pr. år på alt fra hustak til enorme anlegg i ødemarken.
  • Bygge ca. 18.000 nye, store vindmøller hvert år – til lands og offshore.
  • Investere i overføringslinjer for elektrisitet. Nettene må bli smartere med intelligent styring.
  • Utvikle nye og bedre batterier for lagring av fornybar energi med mer effektiv produksjon slik at batteriprisen faller med ca. 10 prosent pr. år.
  • Investere betydelige i teknologi som muliggjør CO2-fangst og -lagring i stort monn.
  • Utvikle nye, smarte bygninger som bruker mindre energi og til og med produserer energi fra kilder som grunnvarme og sol.
  • Satse kraftig på energieffektivisering i industrien så det blir mulig å fase ut fossil energi.
  • Tilrettelegge for en overgang fra bensin og diesel til annet drivstoff for biler og skip.
  • Produsere biogass av avfall fra landbruk, fiskeri, havbruk og husholdninger og bruke det som drivstoff til tunge kjøretøy.
Å utvikle alternativer til bensin og diesel er blant hovedmålene frem til 2050. I ettertid vet vi at kombinasjonen av solceller og vindkraft, som i Bellona-leder Frederic Hauges kjøretøy anno 1997, ikke ble noen kommersiell suksess.
Cornelius Poppe/NTB Scanpix

Å utvikle alternativer til bensin og diesel er blant hovedmålene frem til 2050. I ettertid vet vi at kombinasjonen av solceller og vindkraft, som i Bellona-leder Frederic Hauges kjøretøy anno 1997, ikke ble noen kommersiell suksess.

Elbiler basert på lading fra strømnettet er derimot i ferd med å bli et betydelig innslag i verdens bilpark. Videre utvikling av batteriteknologien står derfor høyt på planleggernes liste.
George Frey/NTB Scanpix FREY

Elbiler basert på lading fra strømnettet er derimot i ferd med å bli et betydelig innslag i verdens bilpark. Videre utvikling av batteriteknologien står derfor høyt på de globale planleggernes liste.

Tre hundre tusen milliarder kroner!

Verden står foran en eksplosiv økning i produksjon av fornybar og grønn energi.

Tall fra Det internasjonale energibyrået, IEA viser at det globalt må investeres totalt ca. 300.000 milliarder kroner de kommende 35 år, for å nå FNs togradersmål.

Anslaget har økt med 62.000 milliarder kroner de siste to årene.

Dette er hjelp til selvhjelp. Om man ikke faser ut fossilt brensel og stopper utslipp av sot og annen luftforurensing, vil deler av kloden bli ubehagelig varm, og det vil koste betydelig mer.

Norske forskningsmiljøer og industri har høy kompetanse innen solenergi og vindkraft og har lang erfaring med vannkraft og elektriske overføringslinjer. Forskningsmiljøene har også kompetanse på neste generasjons batterier og andre lagringsmåter for energi. Norge har også kommet langt innen CO2-lagring.

Jo lenger vi venter, jo dyrere blir det å endre vårt energisystem fra fossilt til fornybart.

I værharde Norge arbeides det med å finne mer driftssikre og effektive alternativer til tradisjonelle vindmøller offshore. Deriblant det norske vindturbin-konseptet Gwind som er flytende — men forankret i havbunnen, gyrostabilisert og utviklet av innovasjonsmiljøet ved Universitetet i Stavanger.

De karakteristiske himmelhøye vindmøllene har spredt sine vinger over hele verden. Utformet etter samme prinsipper som landbaserte vindmøller plasseres de ogsåute i sjøen - i grunnere farvann, fundamentert i havbunnen. FN, EU og det Internasjonale energibyrået IEA mener det bør bygges nærmere 18.000 nye hvert år – både på land og til havs. Disse står i Øresund, mellom København og Malmö.

FN, EU og det Internasjonale energibyrået IEA mener det bør bygges nærmere 18.000 nye vindmøller hvert år – både på land og til havs. Disse står i Øresund, mellom København og Malmö.
Paul Kleiven/NTB Scanpix

— Det haster

— Investering i ny og grønn energi kan åpne enorme muligheter for norsk industri og forskningsmiljøer. Også banker og investorer må på banen. Men det haster. Både av hensyn til klimaet og for å nå opp i den økende internasjonale konkurransen innenfor grønn teknologi, sier divisjonsdirektør Fridtjof Unander i Norges forskningsråd.

Han har ansvaret for energi, ressurser og miljø og har blant annet ti år bak seg med globale scenarioanalyser i Det internasjonale energibyrået i Paris, og var før det forsker ved Institutt for energiteknikk.

Null utslipp i løpet av få tiår

— Selv om kostnadene er høye og mye av teknologien avansert, så er det hele gjennomførbart. Men det skal vilje til, fra alle hold, samt kraft til å iverksette. Om vi skal ha mulighet til å nå togradersmålet, må måten vi bruker og produserer energi på legges om. Energieffektivisering i alle sektorer og en kraftig økning av andelen fornybar energi må til. På noen få tiårs sikt må verdens kraftproduksjon være tilnærmet utslippsfri, sier han.

Fridtjof Unander påpeker videre at investeringene virker høye på kort sikt, men de vil gi god effekt over tid.

— På sikt vil investeringene i ny teknologi bli oppveid av reduserte energikostnader. Det er som å investere i en varmepumpe til en enebolig. Første året er den dyr, men de kommende årene sparer du litt hvert år, sier han og understreker at i tillegg til en målrettet teknologisk satsing, må det politiske virkemidler og risikovillig kapital til.

Ekspertpanelet Global Energy Assessment, GEA ( se faktaboks ), har påpekt en rekke energiutfordringer, men samtidig vist til at alt kan la seg løse – hvis politikerne og finansvesenet er med.

Alle monner drar – solcellepaneler på byens hustak kan også bli en kilde til renere energi, som her – i byen Kolkata i det østlige India.
Parth Sanyal/NTB Scanpix

Alle monner drar – solcellepaneler på byens hustak er også en kilde til renere energi, som her – i byen Kolkata i det østlige India.

Gigantiske solcelleparker vil vi trolig se flere av i årene som kommer. Dette ligger i nærheten av Sevilla i Spania.
Marcelo del Pozo/NTB Scanpix

Men det er de gigantiske solcelleparkene som virkelig bidrar til grønnere energi. Dette ligger i nærheten av Sevilla i Spania. FN, EU oog IEA mener det må investeres 1000 milliarder kroner i solcelleinnstallasjoner — hvert år gjennom de neste 35 år.

Bankene er klare

Administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge leder en interesseorganisasjon for 220 bank- og forsikringsselskaper som han mener er klare til å delta i den grønne satsingen.

— Investeringsbehovet er svært høyt, og det representerer en kraftig vekstimpuls for bedrifter som har relevant kompetanse, teknologi, produkter og tjenester, sier han.

Kreutzer er enig med Unander i at mer grønn energi representerer store vekstmuligheter for norsk næringsliv. Han ser for seg at privat kapital vil få en vesentlig rolle, og tviler på at offentlige ordninger kan bidra med investeringer av slikt omfang.

Ifølge Finans Norge-sjefen har norske banker gjennom sin lange erfaring fra energisektoren tilegnet seg nødvendig kunnskap for å finansiere utviklingen. På samme måte vil finansinstitusjonene nå øke kompetansen for å bistå morgendagens virksomheter.

Norge er konkurransedyktig

— I tillegg til energiproduksjon fra sol og vind, blir ulike former for energieffektivisering kanskje enda viktigere, spesielt i industrien. Nullenergibygg og plusshus vil bli veldig aktuelle. Norge har også en marin sektor som bør være svært konkurransedyktig på ny fergeteknologi, innskyter Kreutzer som dessuten viser til at Norsk Hydro kanskje har verdens mest energieffektive aluminiumsproduksjon, utviklet i tett samspill med norske universiteter og forskningsmiljøer.

Grønne obligasjoner

I januar i år lanserte Oslo Børs for første gang i verden en egen liste for grønne obligasjoner. En voksende gruppe investorer, selskaper og kommuner over hele verden bruker dette virkemiddelet for å finansiere investeringer i transport, fornybar energi og andre klimavennlige prosjekter.

— Grønne obligasjoner er en viktig del av klimaløsningen, fremholder direktør Kristin Halvorsen ved Cicero, senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo.

Fra nå av kommer den grønne veksten til å skje kjempehurtig

— Vi må trekke med oss all vår energikompetanse og samtidig tenke helt annerledes, sier klimadirektør Nils Røkke ved Sintef . Han ser for seg en rekke mindre energiprodusenter som leverer til et effektivt nettverk der energilagring, i for eksempel nyutviklede batterier, blir veldig viktig. En bonde med et stort låvetak, kombinert med en kreativ forsker og en driftig produsent, kan bli en viktig leverandør av solenergi.

Vinn-vinn

— Fra nå kommer den grønne veksten til å skje kjempehurtig, fortsetter Nils Røkke som ser for seg en vinn-vinn-fremtid for den fattige verden; Man får energi uten å betale for brenselskostnadene.

En av de store energiutfordringene er at rundt tre milliarder av klodens innbyggere ikke har tilgang til elektrisitet eller annen energi. Derfor benytter de ved eller kull som brensel, gjerne i åpne ovner som skaper enorme helse- og miljøproblemer.

Noen må ta styringen!

Klimadirektøren mener Norge bør benytte sin rolle som erfaren vannkraftprodusent, pionér innen offshore vindkraft og CO2-håndtering til å ta initiativ for å gjøre disse teknologiene enda mer effektive. På samme måte kan andre land med andre kvalifikasjoner ta tilsvarende initiativ slik at vi får en global dugnad for å samkjøre utviklingen av sol-, vind- og bølgekraft.

— For tiden er verdens grønne energiutvikling som et stort skip uten ror. Noen må ta grep, og sette kurs. Og det må skje raskt, oppsummerer Nils Røkke.

  • Les også:Les mer om det norske Gwind-prosjektet:

Joacim Lund skriver om den perfekte grønne bølgen:

Brannfakkel fra forfatter Gert Nygårdshaug: