— Hvor er det finest å bo? ..... Ok. Da vil jeg ha det. Hva koster det?

Når Torbjørn Ek fikk denne ordren fra en kunde før finanskrisen, trengte han ikke tvile: Han sto over for en vaskeekte, nyrik snobb.

I 25 år har eiendomsadvokaten solgt boliger i det aller øverste prisleiet i Oslo. Og han har møtt nok av snobber.

Leter du i ordbøkene, blir en snobb definert som en som vil heve seg opp ved å smykke seg med noe som gir status. Selve ordet skal ha oppstått da de nyrike i England på 1800-tallet sendte barna sine til de samme gamle prestisjeskolene som adelen. Men i protokollen ble barna merket «Sin nobile (uten adel)», eller «s.nob» og nådeløst gjort narr av av de ekte aristokratene.

I et oljesmurt Norge med en stadig bedre utdannet middelklasse er det verre, både for eiendomsmegleren og oss andre, å sirkle inn

Trond Morten Vikestad (38)Yrke: Key account manager Bor: Jar i BærumHvor: Utenfor Louis Vuitton i Akersgata- Her i de dyre butikkene i Akersgata, som Louis Vuitton, er det mye snobberi. Mange kjøper kostbare ting for å vise seg frem. Men folk på Grünerløkka og østkanten er akkurat like snobbete. De skal ha de riktige drinkene og kaffen og musikken. - Om jeg er en snobb? Jeg liker fine biler, fine klær, blander kaffen selv og kjøper ikke dritt. Men pris og kvalitet går jo ofte hånd i hånd. Jeg liker at folk bryr seg om hva de har i glasset og dømmer glatt folk som hører på hva som helst.

snobberiet.

Komplisert snobberi

De unge fremadstormende med suksess vet riktig nok nøyaktig hvor det gir størst uttelling å bo: Blant de gamle familieeiendommene på Slemdal, Vinderen eller Bygdøy.

— Men de som ikke vil vise seg, kjøper hus på Nordberg eller Blindern, sier Ek.

— Gjerne like dyrt, men ikke like prangende. De vil signalisere noe annet og mer enn å ha penger.

Nå snobbes det oppover og nedover, gjennom vellykkede barn, riktige matvaner og interessante liv. Kulturmiddelklassen vemmes over pengefolkets overdådige hyttepalasser, store biler og fester hos Petter Stordalen. Men ser ikke sine egne Toscana-ferier, økologiske brød og velfylte bokhyller som statussymboler.

Peiling er gull

— I den nye bølgen av snobberi praler du ikke med dyre ting, men med veldig mye peiling. Det er mye vanskeligere å avkle enn vulgære Røkke-typer, sier sosiolog Kjetil Rolness.

Han ler uansett godt av folk som kjøper prisbelønte designerstoler som er grusomme å sitte i. Og dem som venter månedsvis i kø for å få spise grisedyr økologisk granbar på Maaemo. Uten å ha spesielt god greie på mat.

— Michelin-guiden har gitt en fasit. Det kan jo ikke bli feil, sier han. Men understreker at det er noe ganske annet med en genuin gourmet som svir av tusenlapper samme sted i ren nytelse.

— Ikke alt som er eksklusivt har noe med snobberi å gjøre, sier han og tror forøvrig en ordentlig snobb ville styre unna et sted som er så anerkjent og heller oppsøkt en bortgjemt burgersjappe. Tilsynelatende feil for dem som ikke har skjønt det.

Rolness ser også mye snobbing i å ta voldsomt avstand fra snobberi. Som akademikeren som kjører en litt uanselig, for all del skitten Renault av eldre modell for å vise at "man" ikke er opptatt av bil.

— De setter sin ære i ikke å skjønne seg på bil. Da er det noe annet med litteratur og vin, som både er åndelig og miljøvennlig.

Mindfulness-eliten

Det er også noe helt annet å kle barna sine i økologisk bomull eller ubleket ullundertøy enn kjoler fra Burberry. Sistnevnte ble grundig utskjelt som snobbete i en høylytt debatt i fjor. Men blogger Suzanne Aabel mener de ullglade «Løkka-foreldrene» har like mye å svare for som Frogner-mammaer med designerbarn.

- De som insisterer på å mose den økologiske barnematen selv, kler seg i hamp eller lin og gir barna sine navn uten konsonanter, som Ea og Aea, beskriver hun.

— De hever seg over andre. Du får veldig lite lyst til å trenge deg på med morsmelkerstatning og marlborough light. Det er jo en form for snobberi, sier Aabel, som tviler på at flommen av urter, hamp og mindfulness bare stammer fra et ønske om å redde verden.

Tore Petter Sond (35)Yrke: Castingansvarlig.Bor: Grünerløkka.Hvor: På vei til jobb.- Snobberi? Å bestille et bord på et utested ved Solli plass til 4000 kroner inkludert en flaske sjampis, som ren show off. Akkurat som i jappetiden. Folk som kjøper vesker til 40.000 – 50.000 kroner, Marc Jacobs-vesker imponerer jo ingen lenger. Her på Løkka snobber folk mest med hvor miljøvennlige de er – se jeg sykler, liksom.- Jeg er veldig usnobbete av meg og har vondt for å bruke mye penger. Men jeg kjøper heller én bra ting enn mange halvbra.
Tor G. Stenersen

— Jeg tror hovedårsaken er å sende et signal. Men selv sier de nok noe annet.

Snobbete? Kvalitetsbevisst!

De aller fleste bruker helt andre ord enn snobberi om sine eventuelle tilbøyeligheter: Interesse. Kvalitetsbevissthet. Peiling.

Reklamemann Paal Tarjei Aasheim synes den påfallende vininteressen er illustrerende. Før drakk folk polets rødvin. Nå nyter de en god italiener som heter Barolo, laget på nebbiolodruer. De vet ikke helt hva det innebærer, men snurrer voldsomt på glasset og får flekker på skjorten i sin iver etter å lukte på vinen, slik de har skjønt man skal gjøre.

— Men det er jo ikke snobberi. Det er en "interesse", forklarer Aasheim.

Smaksklassekampen

Å bli kalt snobb er på ingen måte bra. Det betyr at noen stempler deg og smaken din som suspekt.

Og selv om det i Norge er langt mer akseptert å sparke oppover enn nedover, går stemplingen og den gjensidige forakten omtrent like kraftfullt på kryss og tvers over både kulturelle og økonomiske klasseskiller.

Sosiolog Vegard Jarness har skrevet doktoravhandling om smaken til ulike sosiale sjikt i Stavanger, ikke minst hvordan de bedømmer hverandres smak.

Han fant at de med høy utdannelse og mye kulturell kapital ser på de pengesterkes luksus, store hus, båter og merkeklær som både moralsk og estetisk suspekt (les: Harry).

Fra sine prangende villaer ser pengefolkene på sin side kultureliten som moralsk suspekte snobber som tror de er bedre enn andre, fordi de går på sære kunstutstillinger, drikker rødvin og tror de er smartere enn "oss".

— Men blir du kalt snobb fordi du foretrekker gourmetkaffe fremfor bensinstasjonskaffe? Eller fordi du tror du er bedre enn andre, undret Jarness og kom til at det ene skaper mistanke om det andre. Elitistisk smak og overlegenhet blir sett som to sider av samme sak. To svært negative sider av samme sak.

Marie Fossum (28) og Nathalie (åtte uker)Yrke: Kvalitetsansvarlig i mammaperm.Bor: Lille Tøyen hageby.Hvor: Godt Brød, økologisk kaffe, Grünerløkka.- Mange snobber ved å vise at de bruker utstyr med veldig dyre merker. I Marka er det mye utstyrssnobbing å se. Blant oss mødre er det viktig å ha riktig barnevogn og babyutstyr. Klærne skal helst være i naturfiber. - Jeg kjøper en del babyklær på Nøstebarn, det er dyrt. Og jeg er opptatt av å spise god og sunn mat, gjerne økologisk og signaliserer jo noe gjennom det.
Tor G. Stenersen

Grilldress og Sputnik

Flere av forskerens privilegerte informanter fortalte at de for å unngå å bli stemplet som "høye på pæra", lå lavt med å vise frem både rikdom og smak.

Eliten har også kvaler mot å vise sin avstand fra "de lavere klasser", eller "vanlige folk" offentlig. Men i anonyme intervjuer med Jarness haglet forakten for "uintelligente" og "bråkete" folk i grilldresser som liker Sputnik og DDE, har usunne mat— og drikkevaner og "tvilsomme" moralske holdninger.

— Folk i de øvre klasser kvier seg for å opphøye sin egen smak, men mange har aversjoner mot arbeiderklassens. Høyt utdannede kan gjerne like trashmat, dårlige TV-serier og til og med serieromaner. Men da med en estetiserende, ironisk snert, sier Jarness.

Serielitteratur? Iiiiiik!

Norges mestselgende forfatter, Frid Ingulstad, så overhodet ikke ironien da hun for tredje gang ble nektet medlemskap i Forfatterforeningen. Hun så bare rent og uforfalsket åndssnobberi.

- De har et nedlatende syn på serieromaner. Litteratur som ikke har stive permer og koster 400 kroner er ikke bra nok, sier hun og synes det er leit at leserne stadig spør henne om en forklaring.

— De føler seg tråkket på, fordi det de leser er mindreverdig.

Avslørt og avkledd

Så kan vi spørre: Hvem skal avgjøre hvem som snobber?

Ifølge samfunnsgeograf Karl Fredrik Tangen, er snobben alltid den som blir avslørt. Som mislykkes i sin strebing. Han som skifter navn fra Hansen til Schjøtt, men blir kalt Hansen bak sin rygg. Førstelektoren, nederst på den akademiske rangstigen, som deler ut engelske visittkort med den mer velklingende tittelen "associate professor", og blir ledd ut av kollegene.

Magne Storsveen (60)Yrke: Maskinfører.Bor: Søndre Land.Hvor: Spiser matpakken rett ved gravemaskinen.- I går kjørte en kjendis forbi i en gul, åpen bil med en plastarm som viste finger'n. Det kaller jeg snobberi. Ellers ser vi at villaer, biler og det meste blir stadig flottere og dyrere. Det er mange snobber her i landet som ikke burde være det. På fritiden er utstyret blitt viktigere enn aktiviteten du driver med.- Når det gjelder snobberi kan du si jeg er på bånn. Jeg lever et standard liv og er fornøyd med det.

— Du kan være snobb i alle miljøer. Poenget er at snobben bommer i det miljøet han vil imponere og blir offer for mye forakt, sier Tangen.

Rosapunker

Omdømmeekspert Peggy Brønn på BI har spurt seg om det samme. Hun vokste opp i i USA, i en fattig familie med fem barn og så alltid med lengsel på dem som hadde de fine og riktige tingene. I dag, som høyt utdannet, men ikke spesielt rik akademiker bosatt i Bærum, er hun fortsatt misunnelig på naboene som bor i funkishus og kjører svart Audi.

— Jeg prøver å le av det, men sånn er det, sier hun og mener det interessante spørsmålet blir: Er det hun, eller de som kjører de dyre bilene som er snobbete?

— Essensen i snobberi er hva de som har symbolene ønsker å oppnå. Det kan jo handle om kvalitet og et godt bomiljø, sier hun, og legger ikke skjul på at hun har sett mye utilslørt snobberi i Norge. For eksempel folk som har sydd Gant-merket utenpå skjorten for å gjøre det synlig. Eller studenten, som for å markere avstand til snobbeskolen BI, plutselig droppet den rosa skjorten og la om til full punkemundur.

Feil årgang

Om BI-punkeren ville passert på Blitz, vet vi ikke.

Uansett er det som kjent risikosport å pynte seg med lånte fjær for å imponere ornitologer. Eller servere vin til senior produktsjef på Vinmonopolet Per Mæleng. Han smiler overbærende over folk med mye penger som signaliserer sitt format ved å åpne en flaske Chateau Petrus til 20.000 kroner.

— De gjør det fordi vinen har sirkulert blant de rike og fornemme i 100 år. Det blir som å kjøre en rød Lamborghini. Eller bli sett med noen som er viktige, sier han.

Men direkte pinlig blir det først når noen med stolt mine henter frem en Chateau Latour, 1980-årgang.

Nina Aamodt (49)Yrke: Selvstendig næringsdrivende.Bor: Nesøya, Bærum.Hvor: Simona, Frogner.- Snobber er de som gjør show off på pengene sine, uten noen diskresjon. De som bruker penger de i butgangspunktet ikke har på dyre ting for at andre skal se det – med overlegg. Som kjører Tesla for liksom å være miljøvennlige, men har to SUV-er for å komme seg på fjellet.- Jeg gjør sikkert en hel masse som er snobbete. Jeg er svak for dyre ting. Men jeg viser dem ikke frem.
Tor G. Stenersen

— En råtten årgang. Svært avslørende, konkluderer Mæleng. Han mener det er en myte at gamle penger er så mye mer dannede enn nye.- Kunnskapen og dannelsen går ikke i arv. Men viljen til å snobbe har helt klart økt i Norge i takt med kjøpekraften.

- Hva med deg selv?

— Jeg kan nok oppfattes som både arrogant og snobbete. Men jeg har et godt faglig grunnlag for det jeg velger.

(Sa noen: Nettopp?)

Adresse: Terrassen

Aftenposten har prøvd å få noen av Norges rikeste til å dele sine tanker om snobberiet. Men både Stein Erik Hagen, Christen Sveaas og Christian Ringnes takket høflig nei. Det samme gjorde forøvrig påfallende mange andre.

Den gamle fagforeningshøvdingen Thorbjørn Berntsen, bidro derimot gjerne med følgende eksempel fra eget nærmiljø: Han bodde lenge i borettslaget Vestlimyra i Groruddalen. Men navnet klang ikke fint nok i beboernes ører, og ble endret til Vestlihagen.

- Ellers skal alle helst bo i noe med "terrasse", det er jo knyttet mot høyere status, fnyser Berntsen, som først virkelig hisser seg opp ved tanken på ferdig slitte dongeribukser.

- Det skal se ut som folk som har slitt og træla. Det er ren blasfemi!

Snobbete drapsorgie

Celine Simers (25)Yrke: Låtskriver og servitør.Bor: Grünerløkka.Hvor: Fretex vintage, Grünerløkka.- Folk som skaffer seg ting for å vise en posisjon. Som da jeg gikk et år på Bjørknes privatskole, folk i begynnelsen av 20-årene kledde seg i voksne, dyre klær, spesielt skjorter, for å vise at de hadde mye penger. Utrolig lite kreativt og uinteressant.- Selv har jeg kuttet kjøtt og shopping og har det ikke-snobbete prosjektet kjøpestopp i ett år. Men det er lov å handle på Fretex, altså.
Tor G. Stenersen

Andre vil mene at det er langt mer avanserte tekstiler enn dongeri som skal slites for å gi kred blant moderne snobber. Løping og langrenn har forlengst overtatt for golf, og karbonsykkelen er langt tryggere å lene seg på enn elbilen Tesla.— Det virkelig snobbete nå ville vært å vinne Birken på et par gamle tjærebredte Bonna-ski, foreslår Peter Warren. Han har 30 års fartstid fra finansbransjen – et miljø mange forbinder med utagerende snobberi. Warren vet ikke om han er enig, men glemmer uansett aldri den såkalte «jakten» en bank inviterte til på en øy i Oslofjorden. Foran godt skjenkede og bevæpnede finansfolk ble hele flokker med sjanseløse fugler sluppet løs.

— En ren drapsorgie. Jeg vet ikke om jeg skal kalle det snobberi eller bare disgusting, sukker Warren, og bedyrer at han selv konsekvent takker nei til slike invitasjoner.

Kronisk julebrev

Helt til slutt: Hva har vårt alles personlige Se og Hør, Facebook, gjort med snobber i alle varianter?

Ifølge Paal-Tarjei Aasheim er det blitt den desidert største snobbearenaen av dem alle.

— Jeg tenker på Facebook som et kronisk julebrev. Fem tettskrevne sider suksesshistorier rundt jul er forflyttet til en konstant strøm på Facebook. Hvis vi synes det blir for kvalmt å skryte av, gjerne med en litt selvironisk snert: Oi, jeg et visst ute og reiser igjen, gitt ... Men det er blitt mye mer akseptert å skryte skamløst av sin egen vellykkethet.

Han tenker et øyeblikk.

— Jeg tror vi kan si at det bor en snobb i oss alle.

Hva mener du er snobberi i Norge i dag? Diskuter i kommentarfeltet.

Satser på at nordmenn vil ha luksus i lufta

Per Mæleng tar alltid med maten og vinen selv i middagsselskap.

Joacm Lund: Mange svin går på to ben