En gammel bil med polske skilter og blankslitte dekk stoppes på Svinesund. Når sigarettrøyken er luftet ut, ser tollerne fem mannfolk. Karene er på vei til Norge for å finne seg arbeid. Bagasjerommet er fylt med sigaretter. Polakker ...

Scenen er fra NRKs Kampen for tilværelsen, en satirisk dramaserie som de siste ukene har hisset opp polakker i Norge, helt inn i den polske ambassaden. Ambassadøren Stefan Czmur mente fremstillingen av polakker var så fordomsfull og bygd på gamle stereotypier at han i skuffelse skrev et helsides

i Aftenposten. Og bare denne uken har det i Oslo vært ett seminar og én litteraturkveld med Norges største innvandrergruppe – polakkene som tema.

Banner, drikker, stjeler

-Vi vil fremstilles som noe annet enn billig arbeidskraft, sier polske Borys Borowski. Hans selskap Multinor utfører konsulenttjenester for polakker i Norge. Han er redaktør for nettstedene MojaNorwegia.pl og ViSynes.no – møtesteder for mange polske borgere i Norge. Der har polske stereotypier vært et glohett tema de siste ukene.

Borowski mener den typiske oppfatningen blant nordmenn er at polakk er ensbetydende med jobb i byggebransjen, bo i brakke og ikke beherske norsk.

-Scener med polske innvandrere som bare banner, drikker, stjeler og bor i kjellere, er selvfølgelig en karikatur, men vi har fått negative tilbakemeldinger fra polakker som bor og arbeider i Norge. Jeg mener at slike fremstillinger forsterker stereotypier. Det er trist for meg at polakker blir vist i norske medier på denne måten – uansett om det er humoristisk eller ikke, sier Borys Borowski. Det polske samfunnet i Norge er veldig sammensatt, er hans budskap – flertallet har fysisk arbeid, men det er også advokater, forskere, programmerere, leger og ingeniører.

-Vi vil gjerne se en serie på TV hvor polakker spiller en viktig rolle i det norske samfunnet, slik det virkelig er, ikke bare som billig arbeidskraft, sier Borowski.

Polsk spagat

Svenskene gjør mye ut av seg, men det er faktisk mange flere polakker enn svensker i Norge.

Det vanlige var å komme hit for å jobbe en periode og så reise hjem til Polen med en god slump penger. Nå er trenden at stadig flere slår seg ned i Norge. I sitt doktorgradsarbeid fant forsker Jon Horgen Friberg og kollegene på forskningsstiftelsen Fafo at så mange som halvparten av polakkene som kom til Norge i 2006, fortsatt var her i 2010.

</br>Erlend Loe har skrevet «Kampen for tilværelsen» sammen med Per Schreiner og Bjørn Olav Johannessen.</br></br>- Det er helt vanlig å bruke stereotypier i film, de er verktøy for oss. Østeuropeeren er en person med antatt bakgrunn fra totalitære regimer, og kanskje også fattigdom, en som enten ikke skjønner, eller utnytter, vestens levemåte - på samme måte som for eksempel mexicanere nesten alltid er feige og enkle i amerikanske filmer. Vi går inn i stereotypiene og skaper individer basert på dem, sier Loe.</br></br>Han legger til at han ikke ser på det som sin oppgave å vise et bilde av hele Polen. </br></br>Erlend Loe tror de polske reaksjonene bunner i at polakker i Norge opplever at nordmenn gjerne inntar en ovenfra- og ned-holdning til dem. Polakkene er noe som kan brukes til skittent arbeid som vi nordmenn ikke kan eller ønsker å gjøre. Manusforfatteren har fått med seg at den polske ambassadøren ønsker seg andre typer polakker i norske TV-serier. </br></br>- Hvis den polske ambassadøren gir meg penger for å lage en serie om en trivelig polakk, så skal jeg vurdere det. Men jeg tror den ville blitt kjedelig. Det er veldig få fiksjonsserier som har som mål å skildre de streiteste i en folkegruppe. </br></br>
Gorm Kallestad, NTB Scanpix

-Det er nesten 100.000 polakker i Norge. Anslagsvis kommer det 10.000 nye hvert år, men nykommerne utgjør en stadig mindre del av totalen – siden flere og flere kjøper bolig og slår seg ned for å bli, sier Friberg. Han mener dette er en av forklaringene på at stadig flere «polsk-norske» lever liv som er veldig forskjellig fra det som møter ferske arbeidsinnvandrere. De som er integrert i det norske samfunnet, kjenner seg ikke igjen i TV-versjonen, som preges av desperate polakker med midlertidig adresse i kjellerne til vellykkede hovedstadsborgere.Forskeren minner også om et annet sprik i «norske» polakkers livssituasjon. På 1980-tallet kom mellom 5000 og 10.000 polakker til Norge som politiske flyktninger etter at de polske myndighetene strammet grepet. De hadde utdannelse og kom fra øvre middelklasse. Den neste bølgen kom med EU-utvidelsen i 2004, men da var det etterspørselen fra norske bedrifter som ble avgjørende for hvem som kom. Det som ble etterspurt, var kvalifisert, billig og fleksibel arbeidskraft til håndverksyrker, industri og jordbruk.

-Det er en veldig sammensatt gruppe. Det sier seg selv at alle historier og erfaringer ikke kommer frem i en TV-serie, det vil være noe som oppleves som stereotypier, sier Fafo-forsker Friberg, som de siste ukene er blitt intervjuet i flere polske aviser om nordmenns syn på polakker.

Kulturforskjeller hver dag

Polske Julia Gaczek jobber som arkitekt i Norge, det har hun gjort i over seks år.

-Vår fremtid er i Norge, men vi later ikke som om vi er nordmenn. Vi har forskjellig sans for humor og prioriterer forskjellig.

Hun tror følelser forklarer mye når polakker reagerer på fremstillinger av «polske» Norge. De ser seg selv i stereotypiene. Bilder av polske håndverkere som bor i kjellere og gjør jobbene nordmenn ikke orker, skaper et inntrykk av det er større forskjeller enn det i virkeligheten er.

Den polske arkitekten liker for øvrig den omtalte TV-serien som en del polakker er så skeptisk til. Hun tror Kampen for tilværelsen fungerer best for dem som har vært en stund i Norge, og hun opplever den som en spennende skildring av et moderne samfunn, mer enn en problematisering av forholdet mellom nordmenn og polakker.

Forbanna polakk!

Hvem er polakkene i Norge? Et misforstått folkeslag uten humor og selvironi? Eller stikker det dypere? Finner vi forklaringen på de såre reaksjonene i nasjonens historie? Den gamle stormakten Polen som så ofte er kommet i klemme mellom mektigere nabonasjoner – er det den nasjonale stoltheten som krenkes av det andre oppfatter som ufarlig harselas?

Forbanna polakk! var overskriften på en

kulturhistorikeren Nina Witoszek skrev i Aftenposten i juni i fjor. Der tok hun blant annet for seg de kulturelle forskjellene mellom nordmenn og polakker. «Nordmennene har en romanse med Norge, polakkene har en psykisk sykdom – de er de eneste patrioter i Europa som hater seg selv. (...) Hver søndag fyller de St. Olavs kirke med en from og lydig sang. Nordmennene jobber på halv fart; polakkene bretter opp ermene og jobber til de stuper.»

Aftenposten-journalist Ingrid Brekke, som har dekket Tyskland og nabolandene som avisens korrespondent i Berlin, har akkurat kommet med boken

. Hun synes ikke det er vanskelig å forstå de polske reaksjonene på hvordan de oppfattes av nordmenn – det handler om at den norske opinionen bruker tid på å fordøye forandringer – vi er rett og slett bakpå.

-Det er mer typisk for polakker at de driver egne håndverksbedrifter eller har helt andre yrker, enn at de bor i mørke kjellere og tar tilfeldige oppussingsjobber. De har kommet seg videre og reagerer på at vi ikke har fått det med oss. Men det handler også om at polakkene har et vaklende nasjonalt selvbilde, sier Ingrid Brekke.

-Når jeg reiser i Polen, etter å ha lest meg opp på makroøkonomiske betraktninger om Polen som selveste gullandet i Europa, blir de overrasket når jeg forteller dem hvor flott jeg syns det er der. Polen har en vanskelig historie – delvis utslettet og herset med. De dras mellom en sterk nasjonal stolthet og samtidig en følelse av å være nederst på en sosial rangstige. Det gjør dem mer sårbare når de kritiseres. Det gjelder nok i høy grad land i Øst-Europa, ikke bare Polen, sier Brekke. Journalisten mener synet på «norske» polakker trenger en modernisering og tror det kan være lærerikt – for nordmenn.

-Polen er en kulturnasjon. Her i Oslo synes jeg polske Anna Roza Gurowska er et eksempel på nettopp dette. Hun har flere ganger arrangert filmfestival for å vise nordmenn film fra hjemlandet sitt. For oss er det mer typisk å servere vafler i sjømannskirken, sier Brekke.

Tre polakker i Norge:

afp000788522-l8zPy0Qaa0.jpg
Jan T. Espedal

AdvokatenTomasz Nierzwicki (33) flyttet til Norge sammen med sin polske samboer for tre år siden, bor på Mortensrud i Oslo.

Driver egen advokatpraksis og har to ansatte jurister fra Polen. Samtidig har han 40 prosent stilling som lærer.

-Jeg underviser tospråklige elever på mellom seks og ti år. Som advokat har jeg mest polske kunder. Arbeidsrett er det jeg jobber mest med, det er mange som ikke kjenner sine rettigheter.

Om jeg har merket fordommer? Nei, jeg tror ikke det. Men jeg har fått høre at mens nordmenn liker å løpe for å holde seg i form, pleier polakker å se sport på TV og drikke øl. Det synes jeg stemmer dårlig med virkeligheten. Tidligere i høst løp jeg Oslo maraton og møtte mange polakker. Nordmenn og polakker har mye til felles, men det er forskjeller, og humoren er et eksempel. Da jeg snakket med nordmenn om TV-serien "Kampen for tilværelsen", syntes de den var morsom, mens for meg var den trist.

afp000789435-VxWEfj75eD.jpg
Jan T. Espedal

KommunikasjonssjefenAgnieszka Bryn (44) kom til Norge som 19-åring.

Studerte på Blindern og har jobbet som journalist i Radio Nova og NRK. Nå er hun kommunikasjonssjef i Human Etisk forbund.

-Da jeg kom i 1989, var Polen og Norge lenger fra hverandre. Det var dyrere å reise – og vi var mer forskjellige. Nå er dét å besøke venner i Warszawa for meg det samme som for min kollega å besøke familien i Harstad. Jeg føler det som en berikelse å ha tilgang på begge kulturene.

Nå har jeg bodd lenger i Norge enn i Polen, det er her jeg har livet mitt – familie og jobb. Barna mine er norske med et polsk innslag. Alt dette gjør meg knyttet til Norge – jeg blir her.

Polen er et dynamisk land. Det er et EU-land som i løpet av 25 år har fordoblet bruttonasjonalproduktet uten hjelp av olje. Jeg tror frustrasjonen blant polakker kommer fordi det oppstår et gap mellom det dynamiske landet folk kjenner og fortellingen om Polen som formidles i mediene. Mens Polen har gjennomgått store forandringer, er historien om Polen den samme gamle om underbetalte håndverkere, den har ikke endret seg tilsvarende."

Tomasz Banasiak (32) kom til Norge i 2004, møtte polske Anna og stiftet familie. Har eget firma og utfører små og store byggeprosjekter. -I begynneslen bodde vi med åtte andre polakker. Rommet var ikke mer enn 45 kvadratmeter. Det var menn med familien hjemme i Polen. Etter arbeid likte de å slappe av med noen glass vodka. Det var et mareritt. Vi har veldig god erfaring med barnas lærere på skolen og i barnehagen her vi bor i Lier, men jeg er bekymret for at barna mine skal komme hjem en dag og spørre om hva som er galt med å være polsk. Jeg har en følelse av at mine norske kunder forventer lavere priser og høyere effektivitet hos oss enn hos norske selskaper. Nylig skulle vi feire min kones bursdag, og bestemet oss for å gå på en klubb. Da fikk vi beskjed om at polakker ikke var velkomne. Forklaringen var at det tidligere hadde vært slåsskamper mellom polakker og litauere. Vi kom riktignok inn etter å ha snakket med en overordnet, men den ydmykende situasjonen ødela mye av kvelden.
Jan T. Espedal

HåndverkerenTomasz Banasiak (32) kom til Norge i 2004, møtte polske Anna og stiftet familie.

Har eget firma og utfører små og store byggeprosjekter.

-I begynneslen bodde vi med åtte andre polakker. Rommet var ikke mer enn 45 kvadratmeter. Det var menn med familien hjemme i Polen. Etter arbeid likte de å slappe av med noen glass vodka. Det var et mareritt.

Vi har veldig god erfaring med barnas lærere på skolen og i barnehagen her vi bor i Lier, men jeg er bekymret for at barna mine skal komme hjem en dag og spørre om hva som er galt med å være polsk. Jeg har en følelse av at mine norske kunder forventer lavere priser og høyere effektivitet hos oss enn hos norske selskaper.

Nylig skulle vi feire min kones bursdag, og bestemet oss for å gå på en klubb. Da fikk vi beskjed om at polakker ikke var velkomne. Forklaringen var at det tidligere hadde vært slåsskamper mellom polakker og litauere. Vi kom riktignok inn etter å ha snakket med en overordnet, men den ydmykende situasjonen ødela mye av kvelden.