Ingen er tiltalt eller dømt i saken om medlemsjuks og grovt bedrageri. Men uansett: Hva tenker du om siktelsen av Oslo bispedømme, biskop Bernt Eidsvig og en annen ansatt?

-Jeg kjenner bare saken gjennom mediene, men vet jo at kirken alltid har slitt med å få den støtten den burde fått for alle menneskene den betjener. Dette gjelder særlig polakker som har vært nesten umulige å registrere. Uheldig praksis, sikkert, men er det virkelig grovt bedrageri om man tøyer regler for å få støtte som står i samsvar med faktiske antall kirkegjengere?

-Men å bli siktet for medlemsjuks og grovt bedrageri for rundt 50 millioner kroner er svært alvorlig. Hva mener du om den katolske kirken som nok en gang knyttes til en negativ hendelse?

-Jeg tror de fleste i bispedømmet først og fremst har stor medlidenhet med biskopen og folkene i administrasjonen som står midt oppi dette. Og jeg er glad for at de ikke bare lukker seg inne. Det negative får man vel bare ta som det kommer, men medlemsrot og en razzia er ikke så veldig dramatisk opp mot andre verdensproblemer av religiøs art for øyeblikket.

-Som hva?

-Terror, radikalisering, IS...

-Tidligere biskop i Trondheim innrømmet seksuelt misbruk av en altergutt for noen år siden. Hva er det egentlig med katolikker i posisjon?

-Biskopene kommer vel i forskjellige tapninger, som folk flest. Biskop Eidsvig kjenner jeg bare som et uhyre inspirerende og klartenkt menneske, en flott fyr som løfter folk rundt seg og har gitt ny kraft til bispedømmet. Har noen tøyd reglene, er det for å hjelpe en kirke som er beinhardt presset økonomisk.

-På hvilken måte mener du omdømme til kirken skades når slike ting skjer?

-Kirken er ikke i en omdømmekrise, men først og fremst en pengekrise. Selv om omdømmeeksperter kommer til å bruse med fjærene og kreve at Paven må gå i ukene som kommer, er jo ikke dette en børsnotert merkevare. Kirken overlever historisk sett både bulker og småriper. I menighetene vil dette bringe folk sammen i bønn og medlidenhet. Er man spesielt opptatt av omdømme, har aldri religion vært stedet. Inkvisisjonen har vel fortsatt en imageutfordring.

-Hvordan bør kirken møte denne saken, slik du ser det?

-Slik man har gjort det helt siden Eidsvig ble biskop – med åpenhet og dialog. For ti år siden ville man gått i dekning, dratt ut telefonen og håpet at det gikk over.

-Har saken (e) ingredienser til å bli et TV-drama du kunne skrive manuset til?

-Jeg er midt i et thrillermanus fra læstadiansk miljø, så jeg er godt dekket med religiøs spenning i året som kommer, men det skal nok noe mer enn rot med medlemslister for å holde på seerne. Vi måtte nok spe på med zombier eller djevelutdrivere, kanskje dra inn Erna og Kongen i en slags polsk konspirasjon der Martin Kolberg sitter bak og trekker i trådene. Men biskopen har faktisk noe litt sofistikert og tidlig James Bond over seg, så hvem vet. Den ultimate katolske serien er jo ellers "The Sopranos", for å si det sånn.

-Hvorfor konverterte du?

-I likhet med mange mennesker bar jeg på en lengsel etter noe jeg ikke forsto hva var. I en periode hadde jeg tanker og opplevelser som katolsk teologi hadde et språk for. Det er vel dette man gjerne kaller å komme hjem.

-Når kom du hjem?

-For snart femten år siden.

-Hva er det med den katolske kirken som tiltrekker deg og svært mange andre?

-At den er så stor. At den er global. Og at den er langsom og konservativ og nesten plagsomt opptatt av enhet. Den kan virke forstokket og avleggs, men det er så deilig med en verden der Arbeiderpartiet og opinionsmålingene ikke betyr noe som helst. Man skifter ikke mening over natten fordi noen sa noe ubehagelig på Dagsrevyen.

-Ingen religion har hatt like stor vekst i Norge de siste årene som katolisismen. Er den påståtte medlemstriksingen årsaken eller finnes andre forklaringer?

-I en heftig hverdag bombardert av kattevideoer, fotballfruer og annen meningsløshet, tror jeg man lengter etter det tidløse, ritualer og et fellesskap. Den katolske kirke er et rom fritt for tidsånd og trender der Statskirken kan virke i overkant opptatt av å tekkes folk og forandrer seg så raskt at folk ikke henger helt med. Jeg har sittet i den katolske liturgikommisjonen og sett hvordan man kan bruke et tre år på å flytte noen kommaer. Til gjengjeld vet alle hvilken versjon av Fader Vår som gjelder denne uken.

-Er katolisisme snobberi og elitisme eller åndelig søken?

-Sikkert litt av alt, avhengig av hvor og hvordan du praktiserer. Du finner både det høykirkelige og kanskje litt jålete side om side med det kitchpregede og lavkirkelige i Oslo. Jeg er svak for begge deler, men du går ett år i troslære før du får konvertere, og de fleste tror jo du er bløt, hyklersk eller offer for hjernevask når de får høre om det, så det finnes enklere måter å snobbe opp på.

-Hva slags folk omgås du i menigheten?

-Jeg treffer mange ydmyke og søkende mennesker i kirken, de er ikke arrogante og bedrevitende, slik jeg selv så på kristne mennesker før jeg konverterte. Og de folkene man måtte møte som kan kalles en elite, gjør vel ikke tilværelsen noe dårligere her heller.

- Den katolske kirken motsetter seg abort, prevensjon, kvinnelige prester og skilsmisser. Men du er da ingen mørkemann?

-Jo da, og jeg mener middelalderen har et ufortjent dårlig rykte. Men kirken har vært dårlige på å kommunisere synet på for eksempel prevensjon og skilsmisser. Halvt senile kardinaler som ikke forstår samfunnet de lever i og samtidig plaprer i vei om folks hverdagsliv, har jo ikke hjulpet på kommunikasjonen. Men lett er det jo ikke, når pressen blander donger og dogmer.

-Hvordan praktiserer du din religion?

-Svak praksis går igjen i mine skriftemål, men målet er messe én gang i uken. Jeg er blitt glad i rosenkransen som jeg alltid har med meg, og oppdaget etter lang tid hva bønn kan være. Foran krevende situasjoner sender jeg noen bestillinger til verneengelen.

-Hva inneholder bestillingen?

-En psykolog og skeptiker vil nok kalle den selvsuggesjon, men ordene "opplys meg, vern meg, styr meg og led meg" ser ut til å virke tre av fem ganger. Jeg håper biskop Eidsvig og administrasjonen får den hjelpen de trenger.

wenche.fuglehaug@aftenposten.no

twitter:@fuglehaug