Tirsdag publiserte Aftenposten resultatene fra en undersøkelse der halvparten av barnehageansatte mente at ettåringer er ikke gamle nok.

I denne saken står to eksperter mot hverandre i en debatt som går rett inn småbarnsfamilienes liv: Psykiater Sidsel Gilbert på den ene siden og psykologiprofessor Arne Holte på den andre.

Sidsel Gilbert

Den lykkelige barndom?Psykiater Sidsel Gilbert mener det forskningsmessige grunnlaget for statlige anbefalinger om barnehagestart for alle ettåringer nesten er uten henvisning til utviklingspsykologi, stressforskning og annen advarende kunnskap om de små.

Samtidig sier hun at det alltid vil være noen ettåringer og deres familier hvor barnehage vil være det beste, men hun er svært skeptisk til en generell anbefaling om at barnehage er best for alle ettåringer.

— Det er å eksperimentere med grunnlaget for så små barns psykiske og fysiske fremtidige helse å overlate dem i fremmed gruppebasert omsorg som ikke kan gi dem den en-til-en- responsen de er avhengige av frem til de er omtrent 3 år. Utrygghet og manglende respons, som fraværet av mor gir, kan ikke bøtes på av selv den beste barnehage- som igjen er langt fra det veldig mange små barn møter i dag.

Hjerneforskning

Både ut i fra egen klinisk erfaring som lege, og ut i fra kjennskap til moderne hjerneforskning, mener hun det er altfor mye usikkerhet knyttet til hvordan adskillelsen mellom mor og barn vil virke på sikt, og at dette ikke er tilstrekkelig faglig utredet. Barnets spontane følelsesliv, evne til tilknytning og personlig utvikling av evne til å lære kan forstyrres alvorlig, mener hun.

afp000716527-Mu8R1sEHKy.jpg
Pavla Zakova - Fotolia

Gilbert oppfordrer foreldre til å prøve å forstå hva som er det beste for sitt eget barn. Intuitiv forståelse av dette trumfer statistikk og forskningsanbefalinger i de fleste tilfeller.

— Anbefalingen min vil være at foreldre oppholder seg flere lange dager i barnehagen barnet skal i, for å se hvordan det er der hvor barna oppholder seg opptil 41 time pr. uke.

Hun mener målet må være redusert tid i form av kortere og færre dager. For barnas skyld. Lag nettverk og drøft med andre med samme dilemma.

— For små barn har det aller oftest beste sammen med mor, og eventuelt far, også der forholdene ikke er perfekte, men bra nok.

Iideologisk indoktrinering

Gilbert mener vi blir utsatt for ideologisk indoktrinering om at alle må i barnehage fra ettårsalder, og at institusjonaliseringen av omsorgen for ettåringer ikke er tilstrekkelig faglig utredet.

Da skolestart for seksåringer ble innført (Reform-97), var det etter grundig, faglig forarbeid. Men da den massive utbyggingen av barnehageplasser for ettåringer ble igangsatt, var det uten tilstrekkelig faglig utredning.

Selv om hun ikke er ekspert på denne alderen, mener hun all forskning og erfaring fra fagfolk på feltet, tilsier at alderen frem til tre år er unik og på en måte uopprettelig i utviklingen. Da dannes varige mønstre for hvordan vi møter nære relasjoner, takler indre påkjenninger, bruker våre kognitive ressurser i møtet med en stadig mer krevende ytre verden, som selv ungdom og voksne med et heldig utgangspunkt strever med.

- Faglig bløff

— Tidlig, langvarig og hyppig adskillelse fra omsorgspersonen barnet har hatt fra fødselen av kan i denne alderen forstyrre denne utviklingen, så hvis dette underslås i anbefalingene om at alle ettåringer bør i barnehage, er anbefalingenen basert på faglig bløff etter mitt syn.

Foreldrene er selv de nærmeste til å forstå sitt eget barn som de har lært å kjenne, med sine behov og særegenheter. Barnehagepersonalet med sine grupper av barn har ikke mulighet for den samme kjærlighetsbaserte individuelle nærheten til barnet med sitt begrensete språk og utviklingsnivå, sier Sidsel Gilbert.

afp000716516-WEMCTszbRB.jpg
francisco - Fotolia

— Hvorfor er det nesten umulig å ha en offentlig debatt om hva som er best omsorg for de minste barna?

— Det rører ved vårt forhold til egen avhengighet og hjelpeløshet, erfaringer med omsorg i egen oppvekst, ved vår usikkerhet på om vi er uerstattelige for barnet vårt i denne alderen selv om vi langt fra er perfekte, og ved vår ambivalens i valgene vi har gjort. Redselen for at kvinner skal gå tapende ut, miste opparbeidet likestilling kan gjøre oss blinde for at vi kanskje nok en gang bøyer oss for propaganda om hvordan våre liv skal leves - nå er det et grådig arbeids- og konkurransemarked som styrer.

- Det føles ikke riktig å forlate et gråtende barn som hverken kan snakke eller gå. Det strider mot mange mødres instinkter. Samtidig får man høre i gangen: «Jo fortere mor går, jo bedre er det for barnet». Er det riktig å gå fort fra et gråtende barn?

— Nei, det kan ikke være riktig. Men samfunnet er innrettet slik at småbarnsmødre helst skal jobbe fulltid. Men både egen klinisk erfaring og moderne hjerneforskning viser altså at barnet ikke er modent for den adskillelse fra den primære omsorgspersonen - som oftest mor - så tidlig som i 1-årsalder, sier Gilbert.

Politiske mål

— Presset på småbarnsforeldre er stort. De politiske målene om at kvinner skal jobbe fulltid etter endt foreldrepermisjon er ikke forenlig med god omsorg for ettåringer og toåringer. Men livet er langt. Omsorgen skal bidra til at barnet med tiden evner å ta ansvar for seg selv og sitt eget liv. I dag er det en sterk økning av ungdom og unge voksne som ikke makter det, sier Gilbert.

Hun sier argumenter mot tidlig barnehagestart handler om kunnskapen man har om adskillelse i de første leveårene.

— Når voksne kommer i en emosjonell krise handler det veldig ofte tap/adskillelse og en vedvarende utålelig påkjenning og smerte. - Det minner om hvor viktig slike erfaringer er for oss alle, og så sårbare vi selv som voksne er, selv med vår voksne evne til å forstå, tenke og bearbeide.. Erfaringene med små barn på sykehus alene minner også om denne sårbarheten.

Lav bemanning

— Barnehagen kan altså aldri bli så bra at den bøter på fraværet av mor. Små barn trenger en-til-en-respons, nærhet, kontinuitet. Mange av barnehagene vi har er ikke bra. Alle vet det. Det er lav bemanning. Mye gjennomtrekk og stort sykefravær hos de ansatte. Vi vet at kompetansen på småbarnsomsorg er svak - selv personalet sier dette i flere undersøkelser.

— Kortsiktige politiske og økonomiske mål med propagandaeffekt er dominerende. Og ingen oppegående moderne foreldre våger visst å foretrekke hjemmeomsorg frem til barnet er ved treårsalder - selv om arbeiderklasseforeldre tror mer på dette enn middelklasseforeldre, sier psykiater, mor og bestemor Sidsel Gilbert, som politisk tilhører venstresiden.

Hun understreker også: - Poenget er ikke å gi småbarnsforeldre mer dårlig samvittighet enn de allerede har, men å gi dem et skikkelig grunnlag for de vurderingene de gjør når de gjør sine prioriteringer.

Arne Holte

— Ikke hør på dem- Ikke hør på psykologene som sier at å begynne tidlig i barnehage er skadelig eller at det er farlig å være lenge i barnehagen, sier Arne Holte, assisterende direktør i Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo.

— Store, norske undersøkelser i regi av blant annet Folkehelseinstituttet, med titusener av barn som er fulgt over flere å r, finner ingen sammenheng mellom adferdsproblemer hos barn og hvor mange timer de er i barnehagen. Tvert imot viser undersøkelsene at gode barnehager har positiv effekt både på barnas psykiske og fysiske helse, også hvis barna starter tidlig i barnehagen.

Nylig skrev han en kronikk, publisert på aftenposten.no. der han blant annet spurte:

Visste du at barn som har gått i en god barnehage har mindre risiko for å bli overvektige og få alvorlig hjertesykdom, sukkersyke og andre livsstilssykdommer når de blir voksne? Visste du at man kan bli mer intelligent hvis man begynner tidlig i en god barnehage?

Og deretter fortsatte:

— Det visste ikke jeg heller – før forleden. Da leste jeg to ferske rapporter fra to av de mest interessante barnehageprogrammene i USA, Carolina Abecedarian Project (ABC) og Infant Health and Development Program.

Ett til tre år avgjørende

I den ene undersøkelsen deltok nesten ett tusen utsatte ettåringer fra svært forskjellige oppvekstkår på åtte steder i USA. Barna ble tilfeldig delt inn i en testgruppe og en kontrollgruppe. Språkutvikling var kjernen i programmet som varte i to år, til ungene var tre år gamle.

afp000716524-9ckMnlh7rw.jpg
olesiabilkei - Fotolia

Forskerne fulgte opp ungene med intelligenstester og skoleresultater da de var blitt fem og åtte år gamle. Da var forskjellene i intelligens mellom dem som kom fra vanskelige oppvekstkår og dem som kom fra gode kår helt borte, og forskjellene i skoleresultater betydelig redusert.

Alt tyder på at det var barnehageprogrammet fra ett til tre år som førte til at de «svakeste» tok igjen de «sterkeste», slik at begge grupper stilte likt ved skolestart.

Helsegevinst

Nå er barna blitt voksne. Det viser seg at de som deltok i barnehageprogrammet har markert lavere risiko for å få hjerte-karlidelser og stoffskiftesykdommer. Blodtrykket er bedre, kolesterolet er bedre og de benytter seg oftere av helsetjenester når de er syke. De er til og med slankere.

Også her tyder alt på at det er barnehageprogrammet som har gitt dem bedre helse, mens treningen i matte og lesning fra de var seks til de ble åtte knapt hadde noen helseeffekt. Det blir spennende å se om de også lever lengre.

Den oppsiktsvekkende undersøkelsen er nettopp publisert i Science, et av verdens fremste vitenskapelige tidsskrifter.

— Mange liknende undersøkelser tyder på at gode barnehager har stor effekt på barnas senere liv. Barn fra ressurssvake miljøer har mest å hente, og mye tyder på at jo tidligere innsats, desto mer er det å hente . Det er ingen faglige holdepunkter for å advare mot tidlig barnehagestart , sier Arne Holte som understreker:

— Det er bare i de gode barnehagene dette skjer; barnehagene med de riktige programmene, mange nok voksne og mange nok kompetente barnehagelærere til å gjennomføre de pedagogiske oppleggene.

Birgitte Jordahl
Marte Garmann

Departementet: Mer kunnskap— Det finnes ikke ett svar på hva som er bra for ettåringer. For noen er tidlig barnehagestart bra, for andre barn ikke. Vi trenger derfor mer kunnskap om tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos små barn, sier statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet.

Hun er klar over at det er svært ulike oppfatninger blant psykologer, pedagoger og psykiatere når det gjelder synet på tidlig barnehagestart, og oppfordrer derfor fagfolk til å delta i debatten og dele sin kunnskap.

— Kunnskapen vi har spriker. Noen undersøkelser viser at stressnivået og kortisolnivået øker hos de minste barna ved lange dager i barnehagen, mens andre undersøkelser viser at en del barn absolutt profitterer på tidlig barnehagestart.

Få å sammenligne med

Jordahl påpeker dessuten at det er vanskelig å lage effektstudier når en så stor andel faktisk går i barnehage. - Da har vi en veldig liten kontrollgruppe.

- Mange barnehager har stor gjennomtrekk av ansatte og få med pedagogisk utdannelse. Hva akter dere å gjøre og hvordan skal det bli mer attraktivt å jobbe i barnehage?

— Vi har nå hatt åtte år med en massiv økning av barnehageplasser under den forrige regjeringen. Vår oppgave er å styrke kvaliteten og tilby bedre etter- og videreutdannelse for de ansatte.

1305WEBbarnehage-xlQwSwMp21.jpg

Barnehageansatte delt i synet på ettåringer:

En ny spørreundersøkelse blant over 1300 barnehageassistenter og nærmere 1200 pedagogiske ledere viser at:

  • Så godt som ingen mener barn yngre enn ett år bør begynne i barnehage.
  • Bare 50 prosent synes at ettåringer er gamle nok til å gå i barnehage
  • 25 prosent mener barna bør være 1,5 år gamle før de starter i barnehagen,
  • 17 prosent mener de bør være over 2 år
  • 4 prosent mener barna bør være over 3 år.
  • Rundt 50 prosent mener at barn under tre år ikke bør være i barnehage lenger enn 4–6 timer om dagen.
  • 79 prosent mener at 6-8 timer er greit for barn over tre år.
  • Over 46.000 barn på ett år eller yngre gikk i barnehagen i 2012 — mot 18.000 i 2002, ifølge tall fra SSB.Undersøkelsen er gjort i regi av Høgskulen i Volda, og er delvis finansiert av Forskningsrådet

Les også:

Ny undersøkelse:

Psykologiprofessor Arne Holtes kronikk:

Delta i debatten i kommentarfeltet under: