Å finne noen som insisterer på å kalle seg "far og mor" for sine små barn, er ikke enkelt. En runde i Birkelunden på Grünerløkka i Oslo en vakker vårdag, avslører dårlige odds for de mer trauste foreldrebetegnelsene.— Jeg er fra Telemark. Og der er det få som sier "mor og far", sier Ragni Midtbø Helgesen, som synes det er en selvfølge å være "mamma" for lille Olav, 2 1/2 måned. Aino Lundberg på samme benk i solen vil også være "mamma" for Runa, tre måneder.- Jeg husker 70-tallet, og ungene som den gang sa "mor og far" hjemme hadde stramme og strenge foreldre, sier hun. Heller ikke Simon Stranger, pappa til Lukas (15 måneder), ønsker å være "far". - Jeg sa "mamma og pappa" til mine foreldre, og forbinder "mor og far" med besteforeldregenerasjonen.På benken bortenfor sitter nettopp den eldre garde. 83 år gamle Arne Bjerklund, opprinnelig fra Nesodden, sa fatter'n og motter'n (merk: o, ikke u) da han vokste opp - "mor og far" ved litt mer høytidelige anledninger. Henry Johansen (også 83) bekrefter at "mamma og pappa" ikke nødvendigvis er et nymotens påfunn. - Jeg er nordfra, og sa alltid "pappa" til min far. Det gjorde jeg helt til han døde, forteller han.

- Vi sier bare mamma og pappa i vår familie, nå i tre generasjoner, sier Grethe Tharaldsen, farmor til lille Eline.
JON HAUGE