Ved Ila fengsel, forvarings— og sikringsanstalt, soner landets antatt farligste forbrytere. Drap, grov vold og sedelighetsforbrytelser er årsaken til at samfunnet mener de er så farlige at de må ha en tidsubestemt straff; forvaring. I ytterste konsekvens kan straffen forlenges til reel livstid. Siden 2004 har 14 forvaringsdømte blitt prøveløslatt fra Ila. Syv av disse personene - halvparten - har fengselet frarådet at skal slippes ut på gaten. Ila har ment at hensynet til samfunnsbeskyttelse har vært viktigst, og har anbefalt mer tid bak murene. Domstolen, som bruker egne sakkyndige, har likevel sluppet dem løs.- De som er løslatt mot våre råd, er personer som har begått sedelighetsforbrytelser, gjentatte legemsbeskadigelser og brannstiftelse, sier fengselsinspektør ved Ila Jøran Nilsson. Det er bare når påtalemyndigheten og Ila sier nei til løslatelse, at det blir domstolsbehandling.I kun tre av ti saker har domstolene støttet fengselet og påtalemyndighetens syn.

Psykologer.

— I våre vurderinger av mulig løslatelse legges det til grunn et omfattende arbeid med observasjoner, registreringer og innsamling av historisk materiale som behandles i en risikovurdering. Våre psykologer er særlig sentrale i denne vurderingen, forteller fengselsinspektør Håkon Melvold.Ingen på Ila vil kritisere domstolenes vurderinger, men fengselet står fast på at det mener samfunnsvernet er viktigst.- Forholdet til samfunnets beskyttelse veier tyngst, og kan i noen tilfeller stride mot det som er antatt å være optimale rammer for den dømte. Den tvil som fremkommer i noen saker, vil føre til at vi av hensyn til samfunnsbeskyttelsen anbefaler fortsatt soning. Retten vil i noen av disse tilfellene vurdere dette annerledes, og kommer til at graden av risiko ligger på et nivå som samfunnet må kunne akseptere, sier Melvold.Ytterligere tre-fire saker skal opp for retten til høsten hvor Ila har sagt nei til løslatelse.

Bekymret.

Erik Førde, leder i Statsadvokatenes forening, mener at fengselets vurdering må veie tungt.- Det er bekymringsfullt at domstolene legger såpass liten vekt på fengselets råd. Domstolenes sakkyndige har gjerne to-tre samtaler med den innsatte. Fengselet kjenner ofte vedkommende over flere år og har et mye bedre grunnlag for å vurdere dette, sier Førde.Han frykter at de som løslates mot fengselets råd, skal gjøre nye alvorlige forbrytelser.Randi Rosenqvist, leder av Den rettsmedisinske kommisjon, understreker hvor vanskelig det er å vurdere gjentagelsesfaren.- 100 prosent sikker blir man aldri. Det er uklart hva som egentlig ligger i lovens terskel om "nærliggende fare" for ny alvorlig kriminalitet. At de oppfører seg bra i fengselet, er ikke bevis for at de er ufarlige utenfor fengselet. Men jeg finner det rimelig at retten og samfunnet tar en viss risiko ved prøveløslatelser, sier hun.Den rettsmedisinske kommisjon har som oppgave å kontrollere kvaliteten på sakkyndige vurderinger i rettsmedisinsk sammenheng,

Jøran Nilsson ved Ila fengsel mener flere av de løslatte forvaringsfangene burde blitt værende bak murene.
ARASH A NEJAD