– Frost i grunnen forårsaker ingen telehivskader i overbygningen (massen fra bunn til og med asfaltbelegg) dersom denne er ca. to meter tykk. Er overbygningen mindre enn dette, vil telehiv i bunnen kunne løfte veibanen opp. Derfor bygger vi overbygningen med en tykkelse på ca. to meter på motorveier, sier diplomingeniør Kari Lehtonen i Trafikvärket i Finland til Teknisk Ukeblad.

Den nye delen av motorveistrekningen mellom Helsingfors og Åbo sto ferdig for tre år siden. Ifølge Lehtonen har det ikke vært telehivproblemer på denne strekningen.

Skulle gravd dypere

I dagens papirutgave skriver Aftenposten at norske veimyndigheter ifølge professor Inge Hoff ved NTNU ser bort fra egne faktaopplysninger om frostdybde når de bygger nye veier, inkludert motorveier til milliarder av kroner.

I Vegdirektoratets sentrale håndbok finnes en tabell for hvor dypt man må grave for å sikre seg mot frost og dermed telehiv. Hadde man benyttet tabellen for den nå telehivherjede E16 i Bærum skulle man gravd 1,8 meter ned i bakken. Man nøyde seg med én meter.

Lehtonens kollega, sivilingeniør og ekspert på veiteknikk Tuomo Kallionpää, sier også at skulderen på utsiden av finske motorveier er ekstra bred, og at dette bidrar til å nå målsettingen om at det ikke skal oppstå telehivskader.

Saken fortsetter under annonsen.

Han sier at den «dimensjonerende frostdybden» er minst 1,4 meter i den sørlige delen av Finland, og 2,2 meter i den nordlige.

— Andre årsaker

Ifølge Kallionpää er den største ujevnheten som aksepteres på finske motorveier 1,4 millimeter.

Eirik Øvstedal, leder for byggherreseksjonen i Vegdirektoratet, sier i Aftenpostens artikkel at det ikke er nødvendig å grave så dypt som frosten går, når det bygges motorvei.

– Hva er din kommentar til at de finske veimyndighetene kategorisk bruker et to meter tykt underlag under motorveiene?

– Heller ikke vi har tidligere hatt problemer med telehiv på motorvei. På dem vi har fått problemer med har vi funnet andre årsaker enn tykkelsen på det som kalles overbygningen, sier Øvstedal.

- Sammensatt problemstilling

– Er det korrekt at det ikke er problemer med telehiv på større finske veier?

– Det kan jeg ikke svare på.

– Ville man sluppet problemene som er oppstått i Norge om man hadde et to meter tykt underlag, uavhengig av årsaksforholdene som er påpekt i en fersk Veivesenet-rapport?

– Det blir galt å se seg blind på frostdybden. Det hender at frosten stikker dypere enn to meter, og det hender at frosten går gjennom overbygningen uten at det blir telehiv. Problemstillingen er langt mer sammensatt enn som så. Ikke minst er drenering viktig. Du kan gjøre mye galt hvis dreneringen er i orden. Materialsammensetningen er også svært viktig. Hvis det er telefarlig materiale i selve overbygningen hjelper det ikke å øke tykkelsen .

Kostnadene stiger

– Men hvordan kommenterer du at finnene sier de konsekvent graver seg to meter ned?

– Det vil kunne føre til at de overdimensjonerer overbygningen.

– Som koster penger?

– Kostnadene stiger med økt tykkelse. Men når det er sagt foreslår vi i ekspertrapporten at man i fremtiden skal ta hensyn til frostmengder som kan komme hvert 100 år, og ikke bare hvert 10. Det vil gi økt tykkelse også i Norge, sier Øvstedal.

Twitter: @JohnAftenposten

Aftenpostens papirutgave i dag.