Hender strekkes i været. Én og én tast trykkes ned. Lærer Roar Kristiansen står foran de 15 elevene og forklarer hvordan man skal få krøllalfa-tegnet til å dukke opp på skjermen.

— Hold nede hjelpetasten hvor det står Alt Gr og trykk lett på 2-tallet.

Vi er på grunnleggende datakurs for pensjonister i Oslo sentrum. Organisasjonen Seniornett Norge har jevnlig kurs for eldre som aldri, eller sjelden, har rørt en datamaskin. Derfor er det ikke så unaturlig at enfinger-metoden sterkt dominerer tastaturene denne formiddagen.

Datavante nordmenn tenker kanskje at «alle» er på nettet i dag. Men det er fortsatt svært mange nordmann som ikke bruker internett. De bruker heller telefon, leser trykkede bokstaver eller drar hjem til folk og snakker med dem ansikt til ansikt.

Mens tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at nesten alle nordmenn (cirka 98 prosent) under 67 år har internett, har hver femte nordmann mellom 67 og 79 år ikke tilgang på internett. Og selv om vi ikke har tall for personer på 80 år og eldre, er det ingen grunn til å tro at det tallet er veldig høyt.

Saken fortsetter under annonsen.

Det betyr at det trolig er minst 200.000 nordmenn som ikke bruker internett i det hele tatt. I tillegg er det mange som har tilgang, men har veldig liten kunnskap om hvordan de bruker internett og ny teknologi.

LES OGSÅ:

Bruker PC kun til kabal

Roald Jormonen er en av kursdeltagerne som lærer helt grunnleggende EDB-kunnskaper.

Han hadde aldri sendt en e-post i hele sitt 79-årige liv før han gjorde det på kurset.

— Jeg har en sånn datamaskin hjemme. Men den bruker jeg bare til å spille kabal.

Han sier at kompiser har «mast» på ham om å lære seg mer data. Men halvannen dag ut i kurset er han ikke overbevist. Selv om han har lært seg å sende e-post denne dagen, er det ikke aktuelt for ham å sende e-post til barnebarna, for eksempel.

- Det er jo som å snakke til en vegg. Da er det bare å dra over for å besøke dem.

Saken fortsetter under grafikken:

Nettbank som stadig flere eldre tar i bruk, er heller ikke noe for Jormonen.

— Det går greit å gå i banken. Noe må en jo gjøre også.

Den digitale skyggen som legger seg over samfunnet, er ikke noe Jormonen synes er ok.

— Det er vel noe myndighetene gjør for å få litt mindre å gjøre. Men de som vil slippe, bør slippe, mener han.

Kurskollega Reidar Larsen (1930-modell) har lært seg nettbank og å lese VG Nett, men ellers er han blank.

- «Bestefar, du skjønner ikke noe, du», får jeg høre fra barnebarna når de prøver å vise meg noe, sier han og ler.

- Vanskelig å forstå logikken

Lenger øst i Oslo, på Furuset i Groruddalen, holder IKT-huset til. Det er en privat bedrift som har avtale med både bedrifter og Nav om dataopplæring.

Lærer Inger Anita Bakkejord forteller at det av og til kommer personer med tilnærmet null datakunnskaper.

- Det vanskeligste for dem er ofte å forstå logikken bak hvordan en datamaskin fungerer. Det har skjedd at jeg har tatt en fysisk mappe og et A4-ark for å vise hvordan det fungerer med filer og mapper på datamaskinen.

Lærer Jan Erik Olsen på IKT-Huset veileder Ranveig Løken under en time hvor det handler om hvordan man kan bruke Google kalender. I bakgrunnen sitter Ahmet Ates.
Jan T. Espedal

Et annet fellestrekk mange ikke-digitale har, er redselen.— Ofte er folk redde for å ødelegge noe om de trykker på feil tast. Men når folk kommer over redselen, og den høye terskelen det er for mange, blir de veldig ivrige, sier hun.

- Motivasjon er viktig

Tore Langemyr Larsen er daglig leder i organisasjonen Seniornett. Det er en organisasjon som jobber for å «inkludere seniorene i den digitale hverdagen».

Larsen mener det handler om motivasjon.

- Mange tror de er for gamle og dumme, at de ikke for glede av det. Men det er for alle og åpner en ny verden, hvor man blant annet slipper å fly i banken for å betale høye gebyrer.

Han viser også til at ensomhet er et problem for mange.

— Det er ikke så mange som skriver brev i dag. Men i den digitale verdenen er det lettere å holde kontakt med familie og bekjente som bor langt unna.

Knut Chr. Høvik er generalsekretær i interesseorganisasjonen Seniorsaken. Han forteller at mange av medlemmene deres ikke er digitale, og at for mange er det en stor barrière bare å åpne en PC. Én ting han etterlyser, er at folk som jobber med «support» (datahjelp), snakker mer forståelig.

Gerd Svensson brukte data i jobben før hun ble pensjonist, og er en av de mest erfarne på kurset.- Men det er nye systemer hele veien som jeg må lære meg.
Jan T. Espedal

— Selv jeg, som er vant med å bruke data, har ofte problemer med å skjønne hva de sier når jeg ringer support. Mange av dem har problemer med å bruke et forståelig språk, sier generalsekretæren som avslører at Seniorsaken vurderer å opprette en datahjelptelefon som eldre kan ringe til og få hjelp av folk som snakker «deres språk».Det digitale samfunnet er kommet for å bli, mener han.

- Vår oppgave er å bistå folk til å komme over terskelen og utnytte mulighetene som finnes. Men jeg tror også vi må ha alternativer som tar hensyn til dem som ikke er på nett.

Biblioteker gir hjelp

Biblioteket på Lørenskog har sluttet med egne datakurs, men har rundt et dusin PC-er som står tilgjengelig for voksne besøkende.

Karl-Arne Olsen, leder av voksenavdelingen, er overrasket over at tallet på personer som bruker PC-ene, har holdt seg så stabilt.

— Jeg er også overrasket over hvor mange unge som kommer.

Daglig kommer det personer og ber om hjelp.

- Det kan være de trenger hjelp til å lage en Hotmail-konto, nettbank eller et Nav-skjema, sier Olsen.

Selv om det trådløse nettet kan brukes av alle på Lørenskog bibliotek, er de stasjonære PC-ene minst like populære nå som de var tidligere på 2000-tallet.
Arild Færaas

Lørenskog er en av kommunene i Norge med flest innvandrere pr. innbygger, og Olsen sier at en stor andel av dem de hjelper med data, er eldre personer med utenlandsk bakgrunn.Tilbake på det ganske trange, men rutinerte møterommet i Oslo sentrum har læreren gått videre til hvordan man legger til vedlegg i e-poster. Da får også den datavante journalisten på 30 år et tips. Når du skal legge ved flere vedlegg i en e-post, trenger du ikke legge inn ett og ett vedlegg om gangen, men du kan merke flere om gangen og legge inn på én gang. Selvfølgelig!

Dette lærer seniorene altså på dag 2 av sitt grunnleggende datakurs. Dag 1 begynte med at de skulle bli kjent med hvordan mus og tastatur fungerer.


Å leve offline vil bli dyrere og vanskeligere

Tore Tennøe er direktør i Teknologirådet. En virksomhet som gjerne liker å se inn i fremtiden.

Hvordan blir det om 20 år i Norge — vil dagens ikke-digitale som fortsatt lever i 2034 mulighet for å betale en regning i en skranke hvor det står et menneske? Kan man leve uten internett samtidig som man ikke er helt på siden av storsamfunnet?

- Det vil nok bli mulig, men dyrt. Det er litt som å leie inn en håndverker for å koble til en lampe hjemme. Om du skal ha personlig oppfølging til en tjeneste, vil det være dyrere.

Ett spørsmål er hvor lenge norske bankfilialer vil være noe mer enn rådgivningskontorer. I dag tar DNB 35 kroner for at du skal få betalt en giro i bank i butikk, 75 kroner i en bankfilial eller 10 kroner pluss porto for brevgiro. Og billigere blir det garantert ikke i fremtiden.

Og skal du bestille fly hos Sas eller Norwegian via telefon i stedet for på nett, må du ut med omtrent 300 kroner ekstra i gebyr for en tur/retur-reise.

Men Tennøe mener at å forholde seg til den digitale virkeligheten vil bli lettere de neste årene.

— Med berøringsskjerm og forståelige symboler er det blitt mye enklere de siste årene. Det er en grunn til at små barn kan leke med nettbrett veldig fort. I tillegg vil vi snart kunne styre mye mer med tale som vil gjøre ting enda enklere.