Onsdag morgen, dagen før skjærtorsdag i fjor. Politiet har akkurat bekreftet at den fjerde personen som ble tatt av snøskredet i Sunndal er funnet. Alle er døde. Kort tid etterpå fraktes de vekk av likbilen. Fire av landets mest erfarne toppturentusiaster omkommet i det som er den største snøskredulykken Møre og Romsdal har sett på mange år.

— Vi følte oss udødelige, uttalte Eirik Bækken til Fri Flyt, ett år etter at ulykken inntraff.

Bækken var en av de to som var med på den fatale turen, men som snudde i tide.

Landets største snøskredkurs

Nesten ett år senere i Standalen på Sunnmøre: en gruppe frivillige redningsmannskap skufler snø for harde livet. Det er tungt, for snøen er knallhard. Redningsmannskapet har fordelt seg i en slags vifteform for å få snøen unna mest mulig effektivt. De rullerer på å grave i front. Beskjeder ropes ut, stemmene lyder opprømte; det haster. Under de store snømengdene ligger et menneske.

Heldigvis er det bare en øvelse.

— Vi har god kontroll på han som ligger under snøen. Han har gode klær og sovepose, og vi har kontakt med han på samband, forklarer Jan Peder Hoggen, som er leder for Røde Kors sin ressursgruppe for skred, i tillegg til at han er leder for Røde Kors sin lokal snøskredgruppe i Volda og Ørsta.

Det er Hoggen som står i spissen for arrangeringen av det som er Norges største snøskredkurs, som i år ble holdt på Sunnmøre to uker før påsken.

Det er en lettelse å bli funnet etter å ha ligget under snøen i over tre timer.
Olav Standal Tangen

Topp beredskap

Dette kurset har hovedfokus på selve redningsaksjonen, og det er den høyeste formen for snøskredkurs man kan ta i Norge. Kursets 24 deltagere kommer fra hele landet, og det stilles høye krav til forkunnskapene. Målet er å øke kompetansen på skred, noe som er høyst nødvendig.

Dersom man ser på historien er det nemlig høyst sannsynlig at noen kommer til å omkomme i snøskred denne påsken.

— Beredskapen vår er på topp, forklarer Hoggen.

Flere og flere blir tatt av snøskred

Selv om den tragiske snøskredulykken i Sunndal på mange måter var spesiell, så er den absolutt ikke unik. Tvert imot.

Norges Geotekniske Institutt (NGI) registrer alle snøskredulykken der noen har omkommet. Dersom man ser på utviklingen de siste ti årene tegner det seg et tydelig bilde. For ti år siden var det vanlig at to til tre personer omkom i snøskred hvert år. Dette tallet har nå blitt mangedoblet.

Stadig flere blir tatt av skred. Det har nå blitt helt normalt at åtte-ti personer mister livet i skredulykker hver eneste vinter.

— Gjennomsnittsulykken, da er det snakk om en mann i 40-årene som er på helgetur i bratt terreng.

- Vi har endret friluftslivet

Kjetil Brattlien jobber til daglig med skred ved NGI, og er en av landets fremste snøskredeksperter. Han bekrefter at flere blir tatt av snøskred, og har i tillegg en forklaring på hvorfor det er slik.

— Hovedårsaken er at flere kjører ski i bratt terreng. Vi har hatt en endring i friluftslivet som har beveget seg fra skigåing til skikjøring.

Brattlien skriver rapport etter de fleste snøskredulykkene og har dermed god oversikt over hvem det er som blir tatt av skred.

— Gjennomsnittsulykken, da er det snakk om en mann i 40-årene som er på helgetur i bratt terreng.

Selv om snøskuterkjørere utgjør en stadig større andel, så er det fremdeles ski- og brettkjørere som oftest blir tatt av skred.

Sjekk snøskredvarrselet på varsom.no.

- Topptur er blitt det nye Birken

Brattlien forteller at på den ene siden vet vi mye mer om skred enn vi gjorde for ti år siden. Flere tar snøskredkurs, kompetansen blant skikjørere er stigende.

— Samtidig er det bare et fåtall av dem som blir tatt av skred som blir funnet av kameratene sine, fordi de ikke har skredsøker med seg. Det sier noe om kunnskapsnivået.

Brattlien forklarer at bratt skikjøring tidligere var noe for spesielt interesserte, mens dette nå har blitt en allemannsting. Så selv om det generelle kompetansenivået har steget, så er det en høyere antall skikjørere som ikke har det utstyret eller den kunnskapen som kreves for å ferdes i fjellet.

Er toppturen blitt det nye Birken?

— Ja, absolutt. Men det er trygt å "pushe" grenser i Birken, mens det kan få fatale konsekvenser på fjellet. Dersom man er opptatt av å prestere så bør man holde seg unna bratte toppturer.

Førse innsatsgruppe får etter hvert bistand fra flere frivillige.
Olav Standal Tangen

De første hjelpemannskapene på stedet

Og når noen skyver grensene lenger enn det forholdene tillater, da er det at Jan Peder Hoggen og de andre frivillige i Røde Kors kobles inn.

— I skredgruppen i Ørsta og Volda så kjører de frivillige rundt med nødvendig utstyr i bilen gjennom hele vinteren. Når en ulykke inntreffer får alle en melding på telefonen. Da svarer de enkelt ved taste en, to eller tre. Én dersom de kan møte nå, to dersom de kan møte senere. og tre hvis de ikke kan idet hele tatt, forklarer Hoggen.

Og det er nettopp et slikt scenario de trener på i den avsluttende øvelsen under skredkursets i Standalen på Sunnmøre. Etter å ha gått gjennom en del teori, i tillegg til ulike praktiske øvelser, avsluttes uken med en stor øvelse der både helikopter og hundepatrulje er involvert.

— Det som skjer når vi får melding om at noen er tatt av snøskred, er at vi rykker ut med første innsatsgruppe. De blir gjerne fløyet inn med helikopter. I øvelsen som vi hadde var det seks personer i denne gruppen, men det kan også være tre, avhengig av blant annet helikopterets størrelse.

  • Det kan ta timevis å finne en person ved hjelp av søkestang.

Realistisk snøskredøvelse

Dagen før øvelsen ble det løst ut et lite skred, i kontrollerte former, for å gjøre øvelsen så realistisk som mulig.

— Når første innsatsgruppe kommer på stedet begynner de med overflatesøk. Da ser de etter gjenstander som stikker opp, for eksempel en vott eller en skitupp, forteller Hoggen.

Deretter begynner mannskapet å søke med søkestang og elektronisk skredsøker. I dette tilfeller hadde de to skiløperne på seg elektroniske skredsøkere, noe som gjør søkearbeidet lettere. Familien som ble tatt hadde ikke skredsøkere på seg, og da må de letes frem ved hjelp av søkestenger.

— Det kan ta timevis å finne en person ved hjelp av søkestang, så det er viktig å avgrense søket så mye som mulig, fortsetter Hoggen.

Under øvelser ble alle funnet relativt rakst, de først allerede etter noen få minutter, den siste etter nesten tre og en halv time.

— Det ble en veldig bra øvelse, konkluderer Hoggen.

Jan Peder Hoggen var veldg fornøyd med hvordan øvelsen utartet seg.
Olav Standal Tangen

Trygg vårsnø?

Hoggen, som var med på å hente ut de fire som ble tatt av skred i Sunndalen i fjor, er fullt klar over den dystre påskestatistikken, og forteller at de i snøskredgruppen i Volda og Ørsta har økt beredskap.

— Vi har økt beredskap, samtidig som vi ikke ønsker å rope ut om snøskredfare i avisen for å skremme folk fra å gå på fjellet.

For mange er det først nå at skisesongen i fjellet begynner for alvor. Sola begynner sakte, men sikkert å gjøre sitt, og tørr snø blir til grovkornet vårsnø. De ustabile lagdelingene som har skylden for mange skredulykker begynner å forsvinne. Det kalles "førefall", og er et kjærkomment fenomen for skikjørere som har lyst til å sette skituppene utfor bratte fjellsider.

Samtidig er det i denne perioden at flest omkommer i snøskred.

— Mange mangler kunnskap om skred

Anne-Mari Planke er fagsjef for friluftsliv i DNT, og har jobbet med snøskredopplæring i DNT i over 15 år. Hun mener at nordmenn de siste ti årene har fattet større interesse for friluftsliv generelt.

— Det å gå på topptur har kanskje blitt den nye folkesporten? Før var det sett på som noe litt ekstremt, mens det i dag har blitt allemannseie, mener hun.

Planke forteller at bedre utstyr kan ha ført til at fjellene har blitt mer tilgjengelige for folk flest også på vinterstid. I tillegg tror hun at programmer som for eksempel 71 grader nord kan gjøre at flere får et forhold til det å gå på topptur.

  • Det å gå på topptur har kanskje blitt den nye folkesporten?

— Det er klart det er en skyggeside at flere omkommer i snøskred, men jeg tror ikke det først og fremst skyldes dårlige holdninger. Tvert imot opplever jeg folk som veldig kunnskapshungrige.

Hun tror noe av problemet heller er at mange fremdeles har for lite praktisk kunnskap om snøskred.

— Skredvurdering er ikke enkelt. Det tror jeg også ulykken i Sunndalen i fjor eksemplifiserer.

Likbilen kjører avgårde med de som omkom i snøskredet i Sunndal i fjor påske.
NTB Scanpix

"Det skjer ikke oss"

Mange har spekulert i hvordan fire meget kunnskapsrike skikjørere kunne havne i det som er en av de verste skredulykkene vi har hatt i Norge. Ett viktig poeng er at jo mer tid man tilbringer i bratt terreng, jo større sjanse er det for at man blir tatt av skred, rent statistisk.

Tre av dem som omkom hadde skredballongsekk, men de ble ikke utløst. Alle hadde det nødvendige skredutstyret, men forholdene var så ustabile at de ikke var trygt for letemannskapet å fly inn samme dag.

De fire som omkom hadde både utstyret og erfaringen, men likevel inntraff ulykken.

Snøskredøvelse.jpg
Olav Standal Tangen