— Vi må snakke sammen, det er viktig.

Trude Rekdal står foran mannen sin hjemme på badet i Fetsund. Hun holder frem graviditetstesten som viser to tydelige, blå streker. Det er en varm sommerdag, men Rekdal føler seg iskald.

— Denne gangen vil jeg ikke amme, sier hun.

— Jeg vil ikke engang prøve.

  • Hva mener du? Hvorfor slutter norske kvinner å amme? Kom med dine innspill lenger nede i teksten.

Ammeangst

Hun var guttejenta som ikke ville bli satt ut av spill av å bli mor. Da Trude Rekdal ble gravid for første gang for seks år siden, leste hun ikke gravidblader og tenkte ikke så mye på hvordan den nye tilværelsen ville bli. At hun skulle amme, var en selvfølgelighet.

Datteren Nickoline ble født på Ullevål sykehus og ble lagt rett til mors bryst. Men hun ville ikke suge. Hun bare luktet og smattet og vred hodet i feil retning.

— De sa jeg skulle ringe på telefonen på rommet hos pasienthotellet hvis vi trengte ammehjelp, men jeg husker at jeg kviet meg for det. Jeg ville få det til. Jeg ville ikke være til bry.

Timene gikk. Den lille babyen skrek og skrek. Til slutt løftet Rekdal opp telefonrøret og ba om hjelp. Dét var begynnelsen på en lang rekke nederlag.

- Jeg orket ikke utsette meg for samme nederlagsfølelse en gang til. Jeg forbinder amming kun med strev og fortvilelse, sier Trude Rekdal om å velge bort amming til sønnen Martinius.
Monica Strømdahl

Etter fire døgn på pasienthotellet, og assistanse av fire-fem nye hjelpere hver dag, fikk den lille familien reise hjem. De fikk beskjed om å oppsøke helsestasjonen for videre hjelp med én gang de kom hjem.

Men vekten til Nickoline gikk fortsatt nedover, hun fikk i seg minimalt med melk.

— Hun gråt nesten hele døgnet. Jeg satt i den samme ammestolen hele tiden, enten for å forsøke å få i henne litt melk fra brystet, eller for å pumpe ut noen dråper til en liten millilitersprøyte som vi forsøkte å mate henne med, forteller Rekdal, som tidligere i år ble mamma til nummer to: Martinius på syv måneder.

Hver dag dro de til helsestasjonen for å veie Nickoline. Rådene var de samme hver gang: Fortsett og legg ungen til brystet, så vil det gå til slutt. Men Nickoline gikk fortsatt ned i vekt. Moren fikk såre bryster, og følelsene for datteren ble vonde. Til slutt orket hun ikke lenger å ta i henne.

- Mindre amming vil ta liv

Norske ammetall går nedover for første gang på over 40 år. Dét får ekspertene til å spørre seg hva de har gjort galt.

— Kanskje vi ikke har vært tydelige nok av frykt for å såre dem som ikke får det til. I så fall har vi feilet, sier lege og ammeguru Gro Nylander.

Hun er krystallklar i sin advarsel: Konsekvensen av mindre amming er at liv går tapt.

— Det er overveldende dokumentasjon på at amming reduserer risiko for brystkreft hos kvinnen. Derfor kan jeg si det så tydelig, mindre amming vil ta flere liv. Samtidig vet vi jo at morsmelk beskytter barnet mot potensielt farlige sykdommer, så også for barnet er det en fare at ammetallene nå peker ned.

Nylander er tidligere overlege på Fødeavdelingen til Rikshospitalet, og var første leder av sykehusets Nasjonale kompetansetjeneste for amming. Hun er kjent som en av våre fremste forkjempere for amming og for å ha jobbet for å bedre ammingens kår ved fødeavdelinger og helsestasjoner.

Arbeidet har gitt resultater: Norge er landet som klarte å snu ammetrenden fra laber til suksess. Tall fra Spedkostundersøkelsen til Helsedirektoratet viser at mens nær ingen ammet sine barn ved ni og tolv måneders alder på 1960-tallet, gjorde henholdsvis 40 og 60 prosent det i 2007.

I 1967 fikk 25 prosent av tre måneder gamle babyer brystmelk, i 2007 var tallet økt til 90 prosent.

Ikke fornøyde

Men nå legger altså Helsedirektoratet frem ferske tall som viser at pilene snur. Andelen som fullammes ved to ukers alder er nå lavere sammenlignet med 2006, og i andre levehalvår er det færre barn som ammes i 2013 enn i 2006.

Tallet på antall ammede har dalt de siste årene. Grafikken sammenligner årene 2006/2007 med 2013.
Grafikk: Anne Gjertsen

— Antallet som totalt sett får morsmelk er fremdeles høy, men vi ser en nedgang siden 2006/07, og det er ikke ønskelig, sier Henriette Øien, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Hun sier det er et mål å opprettholde og øke andelen spedbarn som ammes.

— Disse tallene viser oss at vi må fortsette å ha høy oppmerksomhet omkring amming og fullamming, sier Øien.

Hun er forsiktig med å spekulere i hva som kan være årsaken til nedgangen.

— Generelt vet vi at det er en rekke faktorer som påvirker ammingen, bl.a. at tett oppfølging og ammeveiledning like etter fødsel. En ny retningslinje for barselomsorgen anbefaler at mødre skal få hjemmebesøk av jordmor like etter hjemkomst fra sykehus.

- Ammetallene er fortsatt høye, er det så farlig at de går litt ned?

— Morsmelk er uten tvil den beste maten for spedbarnet, derfor anbefaler vi at morsmelk skal være eneste næring gjennom første halvår, og at ammingen opprettholdes gjennom hele første leveår, sier Øien.

Hva feiler det meg?

En tåteflaske med morsmelkerstatning står på bordet i et rekkehus på Kalbakken i Oslo. I en vugge som henger ned fra taket ligger lille Agnes på syv uker og døser til lav, klassisk musikk. Den lille grynter mett og fornøyd. Storesøster Ella på tre år er i barnehagen.

- Jeg hadde mange runder med meg selv, tårer og våkenetter. Til slutt var det ingen annen utvei enn å begynne med flaske, jeg kunne jo ikke sulte barnet mitt heller, sier hun.
Monica Strømdahl
— Jeg prøvde å fullamme med begge ungene, virkelig, sier mamma Silje Sande (36) og tar Agnes opp i fanget.

— Og jeg ble veldig, veldig lei meg da jeg ikke fikk det til.

- Hvorfor det?

— Det er nok forestillingen om at det er det beste du kan gi barnet ditt, som sitter så sterkt i. Jeg føler jeg må forklare og rettferdiggjøre det for meg selv og andre, og har spurt meg hva i all verden det feiler meg.

Både Agnes og storesøster Ella var små da de ble født, på grunn av morkakesvikt. Begge hadde vanskelig for å ta bryst, og barnepleierne på Ullevål sykehus oppmuntret til morsmelkerstatning så Ella ikke skulle gå enda mer ned i vekt.

Med Agnes fikk hun beskjed om å fullamme. Men Agnes nektet å ta puppen.

— Enten var hun sløv og så bort, eller så bare gråt hun. Jeg hadde mange runder med meg selv, tårer og våkenetter. Til slutt var det ingen annen utvei enn å begynne med flaske, jeg kunne jo ikke sulte barnet mitt heller, sier hun.

Se video: - I Norge er amming sexy

Naturens valg

Løsningen ble delamming, både for Agnes og Ella. For første gang i livet opplevde Silje Sande at hun ikke kunne bestemme over egen situasjon.

— Vi er jo en generasjon som i stor grad kan velge akkurat hvordan vi vil legge opp livet: Karrière, hvor vi vil bo, når vi vil få barn. Men så er vi plutselig totalt prisgitt naturen og har ingen mulighet til å velge. Kanskje derfor blir det ekstra tøft å akseptere, sier hun.

— Ingenting har gått som jeg så for meg i mine svangerskap. Jeg ble sykmeldt fra jobb fordi jeg var så kvalm at jeg ikke klarte ta til meg mat. Morkaken sviktet og begge fødslene endte med keisersnitt. Også fikk jeg trøbbel med ammingen på toppen av det hele.

- Noen ganger tar naturen over og bestemmer for deg. Da er det utrolig kjipt å høre at «bryst er det beste for barnet», om og om igjen, mener Silje Sande, som har delammet begge døtrene sine.
Monica Strømdahl

Hun stryker over den bitte lille kroppen som sover i armene hennes og smiler litt matt.

— Derfor kan jeg oppleve det som frustrerende at det snakkes om dette som om vi har et valg. For det oppleves ikke som et valg! Noen ganger tar naturen over og bestemmer for deg. Da er det utrolig kjipt å høre at «bryst er det beste for barnet», om og om igjen.

Mener frykten er overdrevet

Én som hverken er bekymret eller overrasket over ammenedgangen er professor Sven M. Carlsen ved NTNU.

— Jeg tror at det hos kvinner og også helsepersonell har begynt å synke inn en forståelse av at dokumentasjonen på alle disse fantastiske og overbevisende effektene av amming er diskuterbare, ja kanskje helt fraværende.

Carlsen er spesialist på hormonsykdommer og er professor i forskningsmetodikk. Han har tidligere forsket på sammenhengene mellom hvordan fosteret har det i livmoren, og konsekvensene for barnet, og mener at dette er mer avgjørende for barnas utvikling enn selve ammingen.

— At mor kan amme lenge og mye, henger trolig sammen med at babyen allerede har hatt et optimalt liv inne i magen.

Carlsen har gått igjennom over 100 internasjonale studier om sammenhengen mellom amming og helse. Han forteller at mange konkluderer med at jo mer barn er ammet, jo sunnere er barna.

– Men selv om det er en statistisk sannhet, så skyldes det nok ikke ammingen i seg selv. Det er svært få studier som har undersøkt de bakenforliggende årsakene til ammeevne. De studiene som viser sterkest positiv effekt av amming er de som ikke er korrigert for andre forhold som utdanning og sosial bakgrunn. Jo grundigere studien er, jo lavere blir effekten.

Carlsen forteller at den beste undersøkelsen som er gjort på amming og helse, ble gjort i Hviterussland. Der ble mer enn 17 000 kvinner og barn undersøkt, og mor og barna fulgt opp til drøyt elleve år.

- Denne fant for ingen tegn til at amming hadde langtidseffekter verken hos mor eller barn. sier han.

Beskytter mot overvekt

Et tall som derimot vokser, er antallet mødre som gir morsmelkerstatning fra barnet er nyfødt. I 2007 var det 10 prosent som fikk erstatning før de fylte én måned. Seks år senere er tallet økt til 14 prosent.

Det bekymrer Henriette Øien hos Helsedirektoratet.

- Men holder ikke morsmelkserstatning i 2014 også en ganske høy standard?

— Jo, morsmelkserstatning inneholder omtrent det samme av næringsstoffer som morsmelken, men den har ikke enzymer, vekstfaktorer, hormoner og immunstoffer, slik morsmelken har. Disse stoffene fremmer opptaket av næringsstoffer, modner tarmen og fremmer barnets immunsystem. Det er overbevisende dokumentasjon for at morsmelk kan beskytte mot infeksjoner og overvekt blant barn og unge. Det er også sannsynlig dokumentasjon for at morsmelk kan beskytte mot utvikling av diabetes og risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.

Nå skal Helsedirektoratet vurdere ulike tiltak basert på de nye tallene. Øien sier de fortsatt vil arbeide kontinuerlig for å fremme amming og spedbarnsernæring gjennom råd og anbefalinger til helsetjenesten og befolkningen.

— Men morsmelkserstatning er et godt alternativ for dem som enten ikke ønsker eller har mulighet for å amme, sier hun.

En liten rosa flaske

For Trude Rekdal kom redningen i en liten rosa tåteflaske. Hun var sliten og deprimert, og satt stille i ammestolen sin da en venninne ringte på døren. Venninnen gikk rett inn på kjøkkenet hvor hun gjorde klar en liten rosa tåteflaske med morsmelkserstatning. «Nå skal barnet ditt få mat», sa hun.

Trude så hvordan mannen hennes og venninnen la flasken til Nickolines munn. Hun så hvordan datteren for første gang tok til seg mat – to uker etter at de var hjemme fra sykehuset.

Venninnen hennes sa til henne at hun ikke var en dårlig mor selv om hun ga flaske. Trude Rekdal bestemte seg for aldri mer å ta frem puppen.

Selv om det etterpå ble konstatert at datteren hadde kiss/kid-syndrom som gjorde at hun hadde vanskelig for å ligge i ammeposisjon, var det aldri på tale å amme da sønnen Martinius ble født i april i år.

- Jeg føler for første gang på morslykken. Martinius har det godt, og hele familien er mer harmonisk, sier mamma Trude Rekdal.
Monica Strømdahl

— Jeg orket ikke utsette meg for samme nederlagsfølelse en gang til. Jeg forbinder amming kun med strev og fortvilelse og vet at jeg ville hatt angst og følt stress hvis jeg skulle forsøkt på nytt. Det ville vært et dårlig utgangspunkt.

Martinius fikk flaske fra dag én, og selv om hun er blitt møtt med negative reaksjoner på den avgjørelsen, har hun aldri angret.

— Denne barseltiden har vært helt fantastisk. Jeg føler for første gang på morslykken, Martinius har det godt, og hele familien er mer harmonisk, forteller hun.

Lettere å jobbe

Ahus har vært støttende til Trude Rekdals avgjørelse om å droppe amming. Det samme har fastlegen hennes.

Tobarnsmoren håper hennes historie kan lette byrden til andre mødre som synes det er vanskelig. Selv føler hun seg som en bedre mor av den friheten hun får ved ikke å amme.

— Jeg har alltid fått mye energi av å jobbe, og det har vært enklere å kombinere jobb og permisjon når jeg ikke ammer. I tillegg har mannen min fått ta en mer aktiv del i matingen, som jo er en av de viktigste oppgavene de første månedene.

Når Rekdal har vært åpen om sine ammeproblemer med venninner og barselgruppe, har hun flere ganger blitt møtt med lignende historier.

— Det overrasker meg hvor mange som faktisk slet med dette, men som synes det var vanskelig og skamfullt å prate om. Sånn burde det ikke være, sier hun.

Hun tror de synkende ammetallene i stor grad henger sammen med at kvinner vil raskere tilbake til jobb.

— Mange ønsker ikke å være borte fra jobben i et så langt strekk av gangen, derfor deler de kanskje opp permisjonen, eller gir mer til far. Mange ønsker å trappe ned eller slutte med amming før de skal tilbake på jobb, og da går nok tallene naturlig ned, sier hun.

Påvirkes av delt permisjon

Gro Nylander har ventet på disse tallene. Også hun tror en av årsakene til nedgangen ligger i at foreldrepermisjonen nå deles likere mellom mor og far.

— Dette er dessverre en ventet nedgang. Likestillingsutvalgets tøffe linje på deling av foreldrepermisjonen måtte forventes nettopp å gå ut over langtidsammingen, og det er akkurat det det har gjort. Forskning viser at kvinner ofte slutter å amme like før de skal ut i jobb, sier Nylander.

Gro Nylander har jobbet med å fremme ammingens kår i over 40 år. Nå er hun bekymret for at ammetallene går nedover.
Stein J Bjørge

Men det går fint går an å fortsette ammingen, selv om man begynner i jobb, mener hun.— Ved åtte måneders alder spiser barnet så mye annen mat at man kan begrense ammingen til før og etter jobb og til kveldsstunden. Da behøver det ikke komme i veien for arbeidslivet.

Nylander spør seg om unge kvinner er annerledes i dag.

— Jeg lurer på om «frihet» verdsettes høyere enn før? Det er også mulig folk i større grad vil bestemme selv og har mer autoritetsmotstand. Men til det vil jeg si at man bør ha god kunnskap om de valgene man gjør. Er det et godt valg å på sikt kunne få sykere barn og utsette seg selv for større risiko for brystkreft?

Tror de prioriterer egentid

Hun mener også det er blitt inn å mobbe «den gode mor».

— En rekke liksom-morsomme bøker er utgitt om det å føde barn og tiden etterpå, der amming nedvurderes. Samtidig er trening, kropp, å være lekker, å ha egentid blitt oppvurdert, og mange ser ut til å mangle en raushet overfor seg selv og barnet.

Ammeguruen opplever også at mediene har bidratt negativt ved å skrive om ammepress og dårlig samvittighet, noe hun frykter kan undergrave kvinnenes tillit til egen ammeevne. Hun understreker at ikke alle kan amme. Men hun tror også noen mødre gir for lett opp.

— Ingen ønsker at disse mødrene skal ha dårlig samvittighet eller bli enda mer lei seg. Derfor er vi svært forsiktige med å gå ut uoppfordret i media med mange av de positive nyhetene om morsmelk. Samtidig spør vi oss selv: Er det riktig at denne infoen unndras befolkningen? Kanskje vi burde vært enda tydeligere.

Nærhet og kos

I rekkehuset på Kalbakken har lille Agnes åpnet øynene og fått en liten smekke rundt halsen. Hun skjærer en grimase, gaper etter tåteflasken – og sutter dovent i seg melken.

Silje Sande smiler mot datteren. Hun tror dagens mødre er åpnere og mer forståelsesfulle mot dem som av ulike årsaker velger bort ammingen. De negative kommentarene hun har fått, har vært fra eldre kvinner.

— Vi har snakket mye om ammetyranniet i vår vennegjeng. Vi er takknemlige for at alt generasjonen før oss har gjort for å fremme amming, men det er viktig å anerkjenne at det finnes ulike grunner til at noen ikke ammer. Disse mødrene trenger også støtte i en sårbar fase, sier hun, og legger Agnes drevent over skulderen sammen med gulpekluten.

— Nærhet og kos. Å ha det bra sammen. Det er så lett å glemme disse tingene når man står midt i den opphetede diskusjonen om riktig og galt, sier hun og stryker datteren over ryggen.

— Men det er jo dét som er viktig.