A-magasinet skriver i dag om Maria Nilsen Rydeng, som i en krangel med faren sin fikk vite at han ikke var hennes biologiske far. I 18 år hadde hemmeligheten tæret på faren og familien.

Bioteknologiloven fra 2005 gir alle norske barn unnfanget med donorsæd rett til å vite hvem donoren er etter at de har fylt 18 år. Men nettopp muligheten til å få vite hvem biologisk far er, kan føre til at flere foreldre velger å tie overfor barnet om hvordan det er blitt til.

A-magasinet i dag.

Helse— og omsorgsdepartementet er i gang med en evaluering av bioteknologiloven på oppdrag fra Stortinget. I den forbindelse vil sæddonasjon og spørsmålet om barns rett til opplysninger bli et tema.

- Sosialt eksperiment

- Både i Helsedirektoratets fagrapport og i Bioteknologinemndas innspill er barnets rett til å få opplysninger om sæddonors identitet drøftet. Vi vil i evalueringen se nærmere på hvordan loven på dette punktet har fungert, sier statssekretær Ragnhild Mathisen (Ap).

Vidar von Düring, seksjonsoverlege ved fertilitetsklinikken ved St. Olavs Hospital i Trondheim, mener færre foreldre forteller barna sine at de er unnfanget med donorsæd fordi barnet kan få vite hvem han er.

Saken fortsetter under annonsen.

- Loven er et sosialt eksperiment som vi ikke vet hvordan vil fungere, sier han.

— Vi har laget en lov som frister foreldrene til å holde det biologiske opphavet skjult for barna sine. Dette kan føre til at disse barna kan oppdage at far ikke er biologisk far senere i livet. Da blir det et sjokk og kan føre til et alvorlig traume, forteller han.

Foreldre venter for lenge

I Norge er det ikke gjennomført noen forskning rundt hvordan foreldre håndterer situasjonen om at barnet er unnfanget med donorsæd. Men en studie fra Sverige fra 1998, som har hatt ordningen med ikke-anonyme sæddonorer siden 1985, viste at bare 11 prosent av foreldrene hadde fortalt barnet hvor det egentlig kom fra. Flere hadde planer om å fortelle det når barnet ble større, mens 20 prosent ikke ville at barnet skulle vite.

- Det er viktig å fortelle barnet om dette tidlig, allerede i to - treårs alderen. Vi hadde en ordning som fungerte med ikke-anonyme sæddonorer. Jeg er redd loven fungerer destruktivt slik den er nå, sier Düring.

En viktig hensikt med lovendringen i 2005 var å gi barna en mulighet til å finne sitt biologiske opphav. Dette forutsetter at foreldrene forteller barna at de er blitt til ved assistert befruktning, opplyser direktør Sissel Rogne i Bioteknologinemnda.

- Det er imidlertid veldig vanlig at foreldre ikke forteller barna at far ikke er den egentlige faren. Motivene til foreldrene vil variere. Det vanlige er at man er engstelig for at fars rolle ikke skal bli så sterk som den er hvis barnet tror at far er både juridisk og biologisk far. Man er redd for at barnet skal forholde seg også til biologisk far, sier Rogne.