— Vi vil ikke styres av personer vi ikke aner hvem er nede i Brussel. Vi vil styres fra London, slår Elena McCloskey (40) fast mens hun lekser opp EUs mange demokratiske problemer.
Med UKIP-sløyfe på brystet, og et stort hjertesmykke i partifargen lilla, har hun i likhet med andre lokale UKIP-medlemmer møtt opp i Petersfield for å feire partiets 20-årsdag, spise grillmat og kjøpe lodd til inntekt for representant Ruth Duffin. Med slagordet "housewife for change" forsøker Duffin å kapre en plass i kommunestyret.
— Alle våre problemer kan spores tilbake til EU, og jeg har alltid ment at vi klarer oss bedre på egen hånd. Hadde jeg drevet firmaet mitt på den måten EU drives, hadde jeg havnet i fengsel, sier Rigby Andrews (65).
— EU er roten til alt ondt, og styres av en gjeng venstrevridde kommunister, slår Steve Harris fast.
Plutselig suksess
Med EU-motstand som viktigste parole har United Kingdom Independence Party (UKIP) på kort tid vokst fra en uglesett politisk lilleputt til en politisk størrelse, i takt med den voksende britiske euroskepsisen. Partiet er blitt det nest største britiske partiet i EU-parlamentet, og i vårens lokalvalg gjorde de et brakvalg. UKIP puster de konservative i nakken på deres hjemmebane i det velstående Sør-England, slik som i Petersfields valgkrets der de havnet langt foran regjeringspartiet Liberaldemokratene og Labour.
— Det er helt utrolig. Enkelte steder fikk vi over 20 prosent oppslutning, selv uten å drive valgkamp! Det holdt bare å ha et navn på listen. Vårt største problem frem til nå har vært å fylle behovet der ute, altså å finne folk som kan tenke seg å bli valgt inn for UKIP, forteller lokallagsansvarlig Dave Alexander.
- Det viktigste spørsmålet i valget i 2015 blir ikke nødvendigvis om UKIP får inn en eller to i parlamentet, men hvor stor skade de gjør på de andre partiene, og spesielt for de konservative, professor Jon Tonge
Husmoren som vil endre britisk politikk, Ruth Duffin, mener nettopp hverdagserfaringene er den viktigste årsaken til at UKIP vinner stemmer og støtte.
— De etablerte partienes politikere er velutdannede karrièrepolitikere som kommer fra så velstående og like bakgrunner at de ikke aner hvordan vanlige folk har det, sier Duffin.
Dannelsesreise
Det samme kan ikke sies om UKIP. Med politisk ukorrekte uttalelser og oppførsel skaper de ofte overskrifter og kontrovers. Senest i august måtte partiledelsen innføre et forbud om å bruke begrepet "bongo bongo-land" om stater som mottar bistand, etter at et UKIP-representant i Europaparlamentet brukte frasen.
Nå foregår det en strigling og kvalitetssikring av medlemmer som ønsker å klatre i partiet. De som ønsker å lansere seg selv som parlamentspolitikere i valgkampen, må bestå en omfattende test, kjent som "tullingtesten", der kandidatens generelle kunnskapsnivå, samarbeidsevner og medieforståelse settes på prøve.
- Har 20-åringen UKIP lagt de ville tenårene bak seg, og er nå klar for det politiske voksenlivet?
— I ti år ble de sett på som en spøk. Og ja, de er fortsatt ansett som en gjeng eksentrikere, men det er ingen som ler av dem lenger som parti, sier professor Jon Tonge ved Liverpool University.
Anklages for fremmedfrykt
At UKIP skulle bli et parti som blir anklaget for manglende urban og intellektuell forankring, hadde ikke historiker Alan Sked sett for seg da han ble valgt som leder for partiet 3. september for 20 år siden. UKIP ble stiftet på prestisjeuniversitetet London School of Economics, midt i London sentrum.
— Vi var en liten gjeng relativt intellektuelt respektable folk, som var mot Maastricht-traktaten. Vi hadde ingen problemer med minoriteter overhodet, og politisk lå vi midt i sentrum, sier Sked.
Etter å ha ledet partiet i oppstartfasen måtte han i 1997 trekke seg som leder etter et fiaskovalg og krangling med dagens leder, Nigel Farage. Han legger ikke skjul på at han mener Farage har ødelagt partiet ved å la fremmedfrykt vokse frem, og latt "hvem som helst" representere partiet. De to har ikke snakket sammen på 15 år, og Sked har tidligere beskrevet at han føler seg som en virkelighetens Dr. Frankenstein når han ser hva han skapte.
— UKIP sier de fortsatt er et protestparti som motsetter seg britisk EU-medlemskap, men i realiteten er det anti-innvandring som er deres hovedsak i dag. De er blitt et parti som nekter å innse hvilken verden vi befinner oss i, og som romantiserer England slik det var på 50-tallet. I deres hode er England fortsatt et imperium der resten av verden og svarte personer i ”bongo bongo-land” har å innse sin plass, sier Sked.
Har innflytelse, mangler makt
Det store spørsmålet for UKIP er hvilken plass de kan ha i britisk politikk, og hvor stort og mektig et protestparti kan bli uten å miste seg selv.
For partiet har til gode å slå gjennom i rikspolitikken, og når britene går til valgurnene om to år skal det en sensasjon til om UKIP skal få inn mer enn en eller to personer i parlamentet. Suksessen i valget til EU-parlamentet og i lokalvalget vil neppe overføres til det nasjonale parlamentsvalget, av flere grunner. For det første er valgdeltagelsen i disse valgene langt lavere enn i parlamentsvalget, og når flere stemmer fra London og andre folkerike, urbane områder kommer til, vil UKIPs totale oppslutning synke. Dessuten velges parlamentets medlemmer som direkte vinnere i hver enkelt krets, og da hjelper det fint lite å ha UKIP-kandidater med nest flest stemmer.
— Det viktigste spørsmålet i valget i 2015 blir ikke nødvendigvis om UKIP får inn en eller to i parlamentet, men hvor stor skade de gjør på de andre partiene, og spesielt for de konservative, sier Tonge.
Han understreker at UKIP allerede har stor nasjonal politisk innflytelse, selv uten å sitte i parlamentet. UKIP har trukket regjeringens politikk og retorikk mot høyre, og gis æren for at den EU-støttende Cameron har sett seg nødt til å love britene en folkeavstemning om videre medlemskap.
Men Camerons løfte om EU-avstemning overbeviser ikke gjengen på grillfest til å stemme konservativt ved neste valg.
— Det er simpel strategi fra hans side for å få flere velgere. Jeg stoler ikke på at han faktisk vil gjennomføre avstemningen når det kommer til stykket, sier McClosky.