— De er særdeles effektive ansatte, sier Sindre Ånonsen, informasjonssjef i Jernbaneverket.De nyansatte geitene har allerede vist strålende resultater på jobb i felten langs jernbanen, men før de blir tatt helt inn i varmen, vil man vurdere om de er billigere i drift enn de mer tradisjonelle arbeidskarene.En egen geiteforsker er derfor leid inn for å fotfølge de firbente i arbeidsdagen og vurdere de langsiktige resultatene av deres innhugg i vegetasjon. Busker og kratt er et stort problem for sikkerheten, fordi det sperrer togførernes sikt. - Vanligvis fjernes uønsket vegetasjon med motorsag og sprøytemiddel. Geiter er gode alternativer til dette. De er bedre for miljøet, sparer naturlandskapet og er moro å se på for togpassasjerene, sier Gunhild Dahle, geiteforskeren som skriver mastergradsoppgave for Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).I sommer startet prosjektet med geiter langs sporet i Hallingdalen. 65 utvalgte kashmir-geiter fra bonden Ola Rygg ble brukt på en togstrekning like ved Gol sentrum. De ble sluppet ut på et inngjerdet, lite beite mellom elven og jernbanen, hvor de gnagde i vei.- Geitene spiste raskt opp det som var av rogn, selje og vier. I tillegg spiste de endel gran og bjørk, og til slutt gikk de løs på oren. Spesielt ung or likte de godt, sier Dahle.Geiteforskeren noterte fra sekund til sekund hva de raggete satte tennene i. De firbente viste seg å være relativt samarbeidsvillige forskningsobjekter.

Blir ansatt.

Allerede etter én sesong ser det ut til at geitene har gjort nyttige inngrep i skogen. I Jernbaneverket gnir man seg i fingrene. Å rydde 1000 kvadratmeter skog koster mellom 500 og 2000 kroner. - Dersom dette er lønnsomt, blir geitene ansatt på dagen. Vi skal tilby dem svært gode arbeidsavtaler, ler Ånonsen.

Geiter på jobb for Jernbaneverket krever å bli klødd bak øret av geiteforsker Gunhild Dahle. De firbente er effektive i rydding av skog langs toglinjen.
Sigmund Krøvel-Velle