Det er august i Stavanger, og Liban Ahmdahl er i ferd med å avslutte nattevakten sin i NOKAS’ lokaler. Klokken slår 07.00, han stempler ut og drar hjem til Ålgård for å sove. Noen timer tidligere, et annet sted i Norge, skjer en ulykke. Personen som blir drept er donor, det ligger et kort i vedkommendes lommebok som bekrefter at hun eller han vil gi bort vitale organer.

Liban har akkurat sovnet da telefonen ringer. Han får beskjed om å dra til Oslo og Rikshospitalet så fort han kan. Etter fire års venting er det endelig hans tur til å få en nyre. Han skal likevel ikke bli én av de 35 som årlig dør mens de venter på en donormatch.

Det er gått snart fem måneder siden alt skjedde.

— Telefonen var et sjokk. Jeg var spent og glad, men også trist. Et menneske var akkurat død, mens jeg skulle få et nytt liv. Jeg tenkte jeg er verdens heldigste, sier Liban Ahmdahl.

Motgang er også lykke

Mange vil hevde at nesten alle Norges fem millioner innbyggere er verdens heldigste. Norge ligger på verdenstoppen i helsetjenester, velferdsordninger, levealder, kjøpekraft og lønninger. Norge har lav arbeidsledighet, få naturkatastrofer, lite fattigdom, lav barnedødelighet, rent vann og få smittsomme sykdommer. Og vi ligger på snittet i Europa når det gjelder skatter og avgifter. Likevel er mange slitne, utbrente, syke, misfornøyde og finner ingen glede og lykke. Hvorfor er det sånn?

— Lykke er ikke bare tilfredshet og velvære, altså nytelse og materielle ting, sier Lisa Vivoll Straume, som har en doktorgrad innen positiv psykologi fra NTNU.

Straume er faglig leder i Mindog forsker på lykke og hvordan vi kan få mer av den.

– Lykke er ikke bare tilfredshet og velvære, altså nytelse og materielle ting, sier psykolog Lisa Vivoll Straume, som forsker på lykke og hvordan vi kan få mer av den. – Vi kan øve oss på å bli lykkeligere. Vi har mange gode øvelser og mentale teknikker som forbedrer våre prestasjoner og vår evne til å mestre utfordringer, sier hun.
Signe Dons

— Lykke er et komplekst fenomen og vanskelig å måle. Skal vi forstå hva et godt liv innebærer må vi skille mellom to ulike dimensjoner av lykke:Tilfredshetslykke er følelsen av velvære, nytelse og tilfredshet. Det er den følelsen som får osstil å slappe av og nyte livet. Vi måler det gjerne i livskvalitet.Engasjementslykken dreier seg om nysgjerrighet, interesse og personlig vekst, sier Straume.

Tilfredshetslykke henger i større grad sammen med økonomi og materielle goder, og kan være en kortvarig nytelse, mens engasjementslykken er den strevsomme.

— Utfordringen med den enorme rikdommen vi forvalter er at vi velger den enkle tilfredshetslykken framfor denstrevsomme engasjementslykken. Det er ikke bra, for det er først når vi jobber oss gjennom motgang og utfordringer at vi vokser som mennesker og opplever mening. Den type lykke kan ikke kjøpes for penger.

Fire år i kø

Liban Ahmdahl vet ikke hvilke utfordringer og motgang som venter ham da han våkner opp i sin egen seng en maidag for seks år siden. Han ser seg selv i speilet og kjenner nesten ikke seg selv igjen. Hele han har hovnet opp på grunn av væskeansamling i kroppen. Han blir redd, men roer seg ned med å tro at det er en allergisk reaksjon. Det er det ikke. Legene gir ham diagnosen lupusnefritt , en autoimmum sykdom som rammer nyrene. Han blir stadig dårligere, og etter to år må han ha dialysebehandling. Blodet hans må renses tre ganger i uken, en behandling som tar fem timer hver gang. Begge nyrene har svært dårlig funksjon og han settes i transplantasjonskø.

— Det var en tøff periode, men jeg mistet ikke motet eller troen. Jeg forsøkte å tenke positivt ved ikke å definere meg som syk. Jeg jobbet hele perioden, takket være en fleksibel og positiv arbeidsgiver.

- Er du lykkeligere nå, som frisk?

— Jeg forsøker å være mer fornøyd i allefall, fremstå mer positiv og ikke klage over små bagateller i hverdagen. Men altså; det er ikke sånn at man slutter å sutre litt selv om man bor i verdens beste land eller blitt frisk av en sykdom, sier Ahmdahl.

Tren lykkemuskelen

Kalenderen viser snart januar, og mange skal i gang med slanking og trening.

- Har vi en lykkemuskel som kan trenes opp?

— Vi kan øve oss på å bli lykkeligere, absolutt. Vi har mange gode øvelser og mentale teknikker som forbedrer våre prestasjoner og vår evne til å mestre utfordringer på en god måte.I tillegg ligger et kjempestort potensial til å påvirke eget lykkenivå gjennom styrkebasert utvikling . Det betyr at vi i større grad kan leve og jobbe i tråd med våre styrker, ikke svakheter,sier Lisa Vivoll Straume.

For en tid tilbake publiserte britiske The Guadian en artikkel som handlet om hva folk på dødsleiet angret på. Ett svar gikk ofte igjen: - Jeg kunne ønske jeg hadde latt meg selv være lykkeligere.

- Hvis lykke er et valg, hvorfor velger vi den ikke?

-Lykken er delvis et valg. Livet er uforutsigbart og du kan ikke velge hva som skjer med deg, men du kan velge hvordan du skal forholde deg til det. Det betyr ikke at målet bare er å føle lykke–negative følelser har også en viktig funksjon, sier Straume.

Hun henviser til forskning om hva som kjennetegner lykkelige mennesker. Det er spesielt fem ting som peker seg ut: De har nære relasjoner til andre mennesker, de er opptatt av å lære nye ting, de er oppmerksom og tilstede, de er fysisk aktiv, og de gir og gjør gode gjerninger.

— Det er lykkeforskningens versjon av fem om dagen. Det er tilgjengelig for alle, det krever litt innsats, men belønningen er at lykkenivået økes.

Sutrete

Det nærmer seg eksamenstid for Anine Nessa Malm (20). Det er hektiske dager som fulltidsstudent på BI i Bergen og deltidsjobb både på ettermiddag og natt.

Anine merker irritasjonen som har bygget seg opp i henne over tid. Irritasjonen hun føler når hun leser alle de negative reportasjene i avisene, og alle innleggene om at norske studenter må leve på nudler i flere uker som student, at man må ha A i snitt for å få seg en jobb. At 7000 kroner fra Staten hver måned er umulig å klare seg på.

- Jeg synes denne fremstillingen var så gal og negativ, så jeg skrev et innlegg i Aftenpostens Si ;D.

Målet var å få frem at så lenge man prioriterer rett, vil de fleste få til det som er viktig. Å studere er en stor glede, men det er så mange som klager.

Fulltidsstudent Anine Nessa Malm (20) skrev et innlegg i Aftenpostens Si ;D med tittelen "Kjære studenter, slutt å sutre". – Målet var å få frem at så lenge man prioriterer rett, vil de fleste få til det som er viktig. Å studere er en stor glede, men det er så mange som klager, sier hun.
Privat

-Hva slags reaksjoner fikk du? — Reaksjonen på innlegget var sterke og mange. De som var enig med meg, likte det veldig godt. De forstod akkurat hvor jeg ville, hva jeg mente og kjente seg godt igjen. De negative var flere enn ventet. I starten var det nesten litt komisk at et positivt rettet innlegg med en litt krass overskrift kunne provosere så mange mennesker, sier Anine.

Hun forteller at noen mente at deres «sutring» var ytringsfrihet, men at hennes «sutring på sutringen» var et dårlig budskap.

— Flere trakk raske konklusjoner om min personlige økonomi. De mente jeg måtte bo billig, og ha økonomisk sterke foreldre som hjelper meg, og at jeg derfor ikke har lov å uttale meg. Hadde det vært tilfellet, ville jeg jo heller ikke uttalt meg om saken.

- Synes du nordmenn generelt sutrer for mye?

— Ja, vi er kommet til det punktet at vi har det så godt at vi kan klage på alt som ikke er perfekt. Det er skremmende at perfeksjonisme ses på som en spesiell greie. Man skal få toppkarakterer på skolen, ha de nyeste tekniske duppedittene og merkeklær, reise mye, være sporty og sosialt akseptert.

Det som skjer da, mener Anine, er at man sutrer med en gang man ikke får det umulige regnestykket til å gå opp.

— Man sutrer over at man spiste en sjokolade til lunsj istedenfor at man gleder seg over den supre treningen til kvelds. Man sutrer over at man ikke hadde penger nok til Ralph Lauren-skjorten som var så billig da man var så heldig og ferierte i USA. Man sutrer over en B fordi man ikke fikk A. Man sutrer over 7000 kr i månedlig studiestøtte, fordi man ikke får 10.000 kr. Man glemmer å sette pris på det vi har på grunn av lysten på alt vi ikke har.

Anine synes vi av og til bare skal «ta oss sammen».

— Etter en liten halvtime med å synes synd på seg selv skjønner man at det ikke hjelper. Da kan man heller fokusere på hva som kan gjøres for å bedre situasjonen, og sette den i perspektiv for å se om den virkelig er så fæl som man skal ha det til.

Hverdagsstress

Psykolog Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet sier mange åpenbart har mye stress og slit i hverdagen.

— Det er ikke urimelig eller uhensiktsmessig å bli stresset og sliten da. Negative følelser kan for eksempel være et viktig signal om at man bør endre på noe.

Hun sier vi alle har en grunnstemning som er mer eller mindre positiv.

— Hvor lyst vi ser på livet, er i stor grad styrt av genene, men det er mulig å lære seg teknikker og bevisst jobbe med å forbedre sin egen livskvalitet, sier Nes.

Psykolog og forsker Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet. - Å gi noe til andre, gir mer livskvalitet enn å gi noe til seg selv.

Idéen om et godt liv

Joar Vittersø, professor i samfunnspsykologi ved Universitetet i Tromsø, har forsket på livskvalitet og lykke i mer enn 20 år.

-De gamle grekerne trodde at meningen med livet var å bli lykkelig. Etter Darwin vet vi at meningen med livet strengt tatt er å føre genene videre. Vår lykkefølelse er derfor bare et hjelpemiddel for å kunne overleve som art, den er ikke selve målet eller meningen med vår eksistens, sier Vittersø.

Han sier lykke kan være idéen om et godt liv. Da innebærer lykke, ifølge ham, flere dimensjoner enn bare intense følelser.

-Det er vanskelig å avgjøre akkurat hvilke andre dimensjoner som skal til for å skape et godt liv, men det kan være opplevelse av mening, det å være fornøyd med sitt eget liv som et hele og det ha muligheter til å utfolde seg på egne premisser. Jeg mener at mer grunnleggende forhold ved det å være et menneske betyr mye, selv om lykkeforskere hittil har vært lite opptatt av menneskerettigheter.

— Hvor viktig er det for en nasjon å ha tilfredse innbyggere?

-Tilfredshet er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å leve et godt liv. Jeg synes derfor vi bør ha politiske mål som sikter høyere enn bare å skulle gjøre oss tilfredse, sier Vittersø.

Ifølge ham kan mennesker paradoksalt nok trives under relativt kummerlige forhold.

Undersøkelser viser for eksempel at kvinner i talibandominerte områder av Afghanistan er relativt tilfredse med sitt liv.

— Innbyggere i et godt samfunn må derfor også ha muligheter til å utfolde sin menneskelighet. Det forutsetter en politikk som fordeler godene mer rettferdig enn i dag.

Nytt navn

Tilbake i Stavanger ser Liban Ahmdahl frem mot et nytt år med nye muligheter. Han er frisk og det ser ut til at den nye nyren trives god i sin nye kropp. Ikke bare har han fått ny nyre, men også nytt etternavn.

— Jeg byttet fra fødenavnet Ahmed til Ahmdahl

- Hvorfor?

— Fordi jeg følte for det! Jeg tror vi alle, litt oftere, kan gjennomføre små og store ting vi har lyst til og drømmer om.