— Peer Gynt er ingen helt, men han oppfattes jo som folkeeie i Norge, sier Toralv Maurstad, mannen som bedre og oftere enn de fleste har bidratt til å forme vårt bilde av Peer Gynt, hovedpersonen i Henrik Ibsens berømte diktverk fra 1867. - Er det virkelig en heder å få en statuett som er oppkalt etter en så tvilsom type som Peer? - Tja, han var jo en slavedriver og halvveis morder. Men jeg oppfatter ham først og fremst som en kar med masse fantasi som han misbruker, sier vår store skuespiller før han gjør seg klar til neste slag på golfbanen. Hvem vil like å få en ærespris som er oppkalt etter Norges mest berømte løgner, en oppdiktet skikkelse som neppe bør være forbilde for noen? Bjørnstjerne Bjørnson mente at Peer Gynt er en satire på norsk egenkjærlighet, trangbrystighet og selvgodhet. En annen av de utallige beskrivelsene av Peer lyder slik: Han er tvers igjennom egoistisk, arbeidssky, løgnaktig, ikke lojal mot noen eller noe, skrytende når han kan, ydmyk når han må.

Per og Peer.

Men alt dette synes slett ikke å plage vinnerne av den såkalte Peer Gynt-statuetten, som om få dager utdeles for 35. gang under Per Gynt-stevnet i Gudbrandsdalen. Denne nasjonale kulturfestivalen har som grunntanke møtet mellom den lokale Per med én e og Ibsens Peer med to.Årets statuettvinner er FNs visegeneralsekretær Jan Egeland. I likhet med tidligere prisvinnere har også han lite til felles med vår nasjonalhelt Peer Gynt. Kravet for å få statuetten er nemlig at man har markert seg på en positiv måte på det samfunnsnyttige plan, og at man har gjort Norges navn kjent i utlandet. Peer Gynt selv oppfyller bare det siste kravet.- Først og fremst er Peer Gynt en person som svikter sin oppgave, som misbruker sine muligheter. Han blir en egoist i stedet for å bruke sine evner kreativt og positivt, sier skuespiller og regissør Svein Sturla Hungnes. Han vet bedre enn de fleste hvem Peer Gynt er, fordi han både spiller hovedrollen og er regissør for Peer Gynt-oppsetningen ved Gålåvatnet. - Peer Gynt har fantastiske muligheter. Han har en sjarm som gjør at han kommer seg unna alle vanskelige ting. Og akkurat som Ola Nordmann er Peer Gynt tilsynelatende ubesværet kommet til rikdom og suksess midt i livet.- Er det en heder å bli kalt en Peer Gynt?- De fleste vil oppfatte det som en kompliment, fordi man tenker på sjarmen, de rike evnene og det å kunne bruke sin fantasi. Han har mange positive sider. Samtidig sier Ibsen selv at stykket er et oppgjør med nordmennene, med deres svake og pompøse sider, med selvgodheten.Det er masse negativt forbundet med det å være en Peer Gynt. Men han er like fullt oppfattet som en nasjonalhelt, som Ola Nordmann på godt og vondt. Samtidig er det klart at Peer er internasjonal. Det er ikke bare nordmenn som kjenner seg igjen i ham, sier Hungnes. Han synes egoismen, det å være seg selv nok, er Peers verste side. - Hadde Peer Gynt trengt å gå til psykolog?- Nei, svarer Jan Brøgger, forfatter,

psykolog og professor i sosialantropologi. - Men jeg skulle fryktelig gjerne hatt ham som pasient. Da tror jeg at jeg kunne ha lært utrolig mye av ham, tilføyer Brøgger.

Berømt nordmann.

Han er ikke i tvil om at det må være en stor ære å få seg tildelt Peer Gynt-statuetten, og det av flere grunner: - Ved siden av Thor Heyerdahl er Peer Gynt den mest kjente nordmann vi har. Han er kjent overalt. I Japan. I India. Overalt. En annen sak er Peer Gynts moralske habitus. Han summerer opp det syndige menneske på en sympatisk måte. Peer Gynts synder var jo så flamboyante og synlige, men de har også et innslag av poesi.Jan Brøgger legger ikke så stor vekt på at Peer Gynt kan oppfattes å være en tvilsom type. - Det er vi jo alle i mer eller mindre grad, mener han.Peer Gynts ytre sjarm, som Toralv Maurstad fremstiller så briljant, har fått for stort gjennomslag i vår tenkning om figuren, men han har også andre og dypere sider, mener Brøgger.- Peer er en tvilsom type. Han er en lystløgner og en bedrager. Han er også en fantast, en fanatiker og en eventyrer, og det vil endel av oss gjerne ha i oss, sier regissør Stein Winge. Han har satt opp Peer Gynt-forestillinger flere ganger, og er ikke i tvil om at Peer Gynt var en mann med utallige begavelser, som han imidlertid mis-

brukte.- Han er et talentfullt menneske, fastslår Winge, som sier at selv om Peer Gynt er et symbol på mennesker overalt og ikke bare på nordmenn, så må Ibsen ha hatet Norge da han skrev Peer Gynt.- Hva er Peers beste sider?- Hans evne til å tenke fritt, til å fantasere og til å se muligheter. Han gir seg jo aldri, sier Stein Winge.Så kanskje var statuettvinner Jan Egeland for beskjeden da han sa til Aftenposten at det eneste han kjenner seg igjen i hos Peer Gynt, er utferdstrangen.

Peer Gynt-prisen.
JORONN SAGEN ENGEN