Aftenposten i Istanbul: Journalist Olga Stokke og fotograf Stig B. Hansen.
Stig B.Hansen /AFTENPOSTEN

Nå står Midya Hesso med hestehale, hvit skjorte, bukser og høyhælte sko midt på gulvet i et møterom på et hotell i Istanbul med et skjerf knyttet over øynene. Hun tar forsiktige skritt for ikke å snuble, ikke støte borti de andre.

De leker blindebukk. Men dette er ingen lek. De er voksne mennesker i moderne skinnmokasiner, jeans og skjorter fra kjente motemerker, hijab, caps og shorts.

Bildene på smarttelefonene

På smarttelefonen har Hesso lagret bilder av sønderskutte hus og ruiner i nabolaget utenfor Aleppo. En annen har tatt bilder av blodige mennesker i flukt på en moped.

Aftenposten møtte Midya Hesso (27), ektemannen Muhamad Koja (31) og barna deres i juni i Tyrkia da norske utlendingsmyndigheter valgte dem ut til kvoten på 1000 syriske FN-flyktninger til Norge i år.

Men før de får komme hit må de følge et fem dagers kurs om norsk kultur og dagligliv. Om hva som er forbudt og ikke forbudt. Om alle godene i den norske velferdsstaten. Om mulighetene og forpliktelsene. At det er forventet av dem å delta i introduksjonsprogrammet, sende barna i barnehage, studere og skaffe seg arbeid.

Kurslærer Mehrdad Pourmosleh informerer Muhamad Koja, Midya Hesso og andre syriske kvoteflyktninger om Norge.
Stig B.Hansen /AFTENPOSTEN

Integrerings— og mangfoldsdirektoratet (IMDi) gir kurset for at kvoteflyktningene skal bli best mulig integrert i Norge. Kofi Amankwah, assisterende regiondirektør i IMDi Vest, påpeker at eventuelle urealistiske forventninger kan imøtekommes i forkant av bosetting.Flyktningene har flyktet fra IS-terror, jobb, studier, familie, landet sitt. Noen har lest seg opp på Norge før kurset. På fanget har en ung, vordende far en plastmappe med utskrifter fra Wikipedia om fødselspenger, skolesystemet, samlivsformer.

Menn som kysser menn

På veggene er det klistret opp små, norske flagg, kart over Norge, tegninger som viser menn som kysser menn, at det er forbudt å slå kvinner, at man må plukke opp hundemøkk fra gaten, til det finnes egne hundeposer.

I Norge har homofile lov til å gifte seg og adoptere barn.
Stig B.Hansen /AFTENPOSTEN

Ingen gjesper eller fikler med telefoner, men følger oppmerksomt med når essenser av Norge blir skrevet på en flippover: Nav, samboer, krisesenter, videregående skole, matpakke, bosetting.De første norske ordene de hører er tråder i den norske veven som Midya, Muhamad og de andre flyktningene skal inn i. Hun noterer dem i blokken sin.

— Hvor mange koner har du? spør kurslærer Shiva Adhikari, opprinnelig fra Nepal, og smiler ertende til en av mennene.

I Norge plukker folk med seg hundemøkka i en plastpose.
Stig B.Hansen /AFTENPOSTEN

Sammen med Mehrdad Pourmosleh, opprinnelig fra Iran, forteller han om alt fra samliv og dugnad til kildesortering og skatteinnkreving i det lille, demokratiske oljelandet hvor statsministeren, finansministeren og forsvarsministeren er kvinner.Kurslærerne har selv innvandrerbakgrunn, men kom til Norge lenge før staten laget programmer for å integrere innvandrere og flyktninger.

— Det er ikke lov å slå barn!

— Det er lov å ha én kone!

I Norge er det forbudt for menn å slå kona, og omvendt.
Stig B.Hansen /AFTENPOSTEN

— Det er ikke lov å slå ektefellen!Da spør en kvinne: - Kan mannen slå kona hvis hun ikke adlyder ham?

Svaret fra kurslærerne: I Norge løses konflikter med dialog, ikke vold. Det er fundamentet for demokratiet, for at Norge kan hjelpe andre, også land i krig.

— Det norske samfunnet passer godt med det vi står for. Jeg håper ikke innvandrere i Norge blander seg opp i om vi ber eller ikke, hvordan vi kler oss, sier Midya Hesso.

I pausen setter hun seg på kne foran kartet av Norge og skriver Drammen med rød tusj på en lapp. Der skal familien fra Aleppo starte sitt nye liv.

Segregert, integrert, assimilert?

Tre glass med vann blir satt på et bord. Deltagerne får beskjed om å helle olje i det ene, saft i det andre, sukker i det tredje. Hva skjer? Olje blander seg ikke med vannet, saften blander seg mens sukkeret blir helt oppløst.

Hva velger de? De fleste er enige om at det beste er en mellomting, bli integrert og samtidig bevare sin kultur.— Men barna våre blir sukker, de kommer til å bli helt norske.

— Men hvorfor må man betale skatt i et rikt land som Norge? spør en av deltagerne, og kurslærer Mehrdad Pourmosleh svarer:

— Dere får inntil to år på et introduksjonsprogram, med lønn, det er betalt av staten. Hvor tror dere pengene kommer fra? Skattepengene blir brukt på folket – skole, helse, barn, flyktninger.

Kurslærer Adhikari peker på to tegninger: På den ene skyver én mann en bil fylt med mange personer. På den andre skyver mange personer en bil fylt av mange personer.

— Se for dere at bilen er Norge, og personene er nordmenn. Hva skjer hvis en person betaler skatt, og ingen av dem i bilen? Hvis ikke alle betaler skatt, blir bilen stående, den rører seg ikke.

Evaluert i 2005

Rambøll Management evaluerte i 2005 kulturorienteringsprogrammet for Utlendingsdirektoratet som var oppdragsgiver før Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) overtok i 2006.

Konklusjonen var da at kurset lykkes med å gi flyktningene en basisforståelse for norske verdier og normer. Det gir dem litt mer realistiske forventninger til livet i Norge.

Ifølge evalueringen lykkes kurset i høy grad å gi deltagerne selvtillit og tro på et godt liv i Norge. I noen grad reduserer det kultursjokk, noe som uansett ikke kan unngås helt. Kurset har betydning for integreringen i det norske samfunn på kort sikt, noe mer usikkert på lang sikt, ifølge forskerne.

- Kan det bli bedre?

Ekteparet fra Aleppo liker at kurslederne er ærlige om at flyktninger ikke bare skal være mottagere, men også har forpliktelser.

— Norge høres perfekt ut. Hvordan kan det bli bedre? Vi må og bør ha plikter i samfunnet, sier Muhamad Koja.

Ismail Khalil (64) er på vei til et nytt liv i Norge. I en pause legger han seg for å be, tilfeldigvis henger Norgeskartet i retning Mekka.
Stig B.Hansen /AFTENPOSTEN

Barna vil raskt lære det norske språket. Dermed kan de hjelpe foreldrene, men kurslederne minner om at det kan oppstå konflikter når barna opplever å ha mer makt og kunnskap enn foreldrene.

Ingen fortalte meg at jeg ville bli deprimert, at man noen dager bare vil ligge på sofaen. Nå vet dere det! sier kurslærer Shiva Adhikari som legger til:— Dere kommer til å få kultursjokk!

Midya Hesso og Muhamad Koja lar seg ikke skremme.

— Jeg er klar for dette, sier hun begeistret.

— Klar for kultursjokk?

— Ja, jeg er klar for kultursjokk, sier hun.

— Når jeg ser bilder av Aleppo i ruiner begynner jeg å gråte. Når jeg ser på barna mine og hører om hvor fantastisk Norge er, ser jeg for meg barnas fremtid i Norge.

Les også.

Les også: