Noen barn har foreldre som har begått overgrep eller har stått for grov omsorgssvikt. Da kan barnevernet gripe inn og fylkesnemnda kan bestemme at staten skal overta omsorgen for barnet. Foreldrene får bare møte barna sine ved såkalt regulert samvær. I noen tilfeller får de ikke møte barna i det hele tatt.

Men mange foreldre som ikke får møte barna sine, vil gjerne ha kontakt med dem på andre måter – og det er ikke uproblematisk. Redd Barna og Landsforeningen for barnevernsbarn søker nå penger for å sette i gang med et prosjekt for å kartlegge hvordan sosiale medier og mobilteknologi lar foreldre lettere få kontakt med sine barn.

«Hjelp, jeg har fått en venneforespørsel fra mamma!», heter prosjektet.

— Lojalitetskonflikt

Kaja Hegg i Redd Barna forteller at også i «gamle dager» prøvde biologiske foreldre å ta kontakt med sine barn utenom de forhåndsbestemte tidene.

- Men det var mye lettere å kontrollere hustelefonen og det som kom i brevs form.

Saken fortsetter under annonsen.

Etter hvert kom e-poster og mobiltelefoner, og for noen år siden Facebook. Nå er det vanlig for barn å ha smarttelefoner som de kan bruke til Facebook. Da blir problematikken enda mer aktuell. Biologiske foreldre som ikke får møte barna sine, kan i verste fall bombardere dem med SMS-er eller utlevere dem på Facebook.

Hegg viser også til at foreldrene kan true barna til å ha kontakt med dem og få dem til å holde tyst om kontakten.

— Barna kan komme i en lojalitetskonflikt. Uansett hva som har skjedd, er jo de fleste barn glad i foreldrene sine.

- Foreldre sier de ikke vil leve uten kontakt

Maria Reklev, organisasjonssekretær i Landsforeningen for barnevernsbarn, mener at grunnen til at foreldrene ikke bør ha slik kontakt, er at barna skal slå seg til ro eller være skjermet fra foreldrene.

— Men gjennom sosiale medier er det vanskelig å regulere kontakten. Og om en far eller mor spør barnet om det vil bli venn på Facebook, må du enten si ja eller nei. Da blir barna litt mellom barken og veden.

Reklev forteller også at en del foreldre er ganske usensurerte og skriver rett på veggen ting som alle de andre vennene også kan se.

— Jeg kjenner også flere som har fått SMS-er fra foreldre som sier de ikke vil leve lenger om barna ikke vil ha kontakt.

Vil ha økt kunnskap i barnevernet

Hegg sier at et av målene med kartleggingsprosjektet, er at det skal bli mer kunnskap om emnet, og at den kunnskapen skal brukes av barnevernet.

— Barnevernet har behov for mer kompetanse om hvordan man bruker nettet og hvilke ulike konsekvenser det kan få for barna. Ikke alle som jobber i barnevernet har skjønt hvilken sosial arena nettet er. Og de siste årene er det blitt slik at man sjekker inn og sier hvor man er, slik at det ligger veldig mye informasjon ute.

Hegg mener også at foreldrene må skjønne at nettet ikke er en frisone.

- De samme lovene og reglene gjelder der som i resten av samfunnet.

Hun ønsker også at et av sjekkpunktene ved barnevernstilsyn er bruk av sosiale medier.

- Henger ut fosterforeldre

Tove Wahlstrøm, generalsekretær i Norsk fosterhjemsforening, sier hun kjenner godt til problemstillingen og støtter det kommende prosjektet.

— Dette setter store krav til fosterforeldre og det er nok tvilsomt om de har nok kunnskap om sosiale medier til å beskytte barna. Dette må tas med som en obligatorisk ting i opplæringen av fosterforeldre, mener hun.

I tillegg til at biologiske foreldre tar kontakt med sine barn, forteller Wahlstrøm at de også har opplevd at fosterforeldre blir hengt ut på sosiale medier med navn og adresse .

Slettmeg.no (nettslettetjeneste) kan heller ikke hjelpe her, for de er avhengige av at alle parter samarbeider, og det skjer ikke i slike tilfeller, fortsetter Wahlstrøm.

Reklev i Landsforeningen for barnevernsbarn legger også til at det er et problem at enkelte foreldre legger ut sensitiv informasjon om barna sine.

— På Facebook legger noen ut privat informasjon om egne barn og filmer. Dette er en offentliggjøring av deres liv, og alle foreldre er heller ikke klar over hvor offentlig det er.

- Ikke kontrollregime

Kaja Hegg fra Redd Barna er opptatt av at en ikke bare skal se på den nye teknologien som noe negativt.

— Det kan også være positivt, for eksempel at barn som skal ha kontakt med sine foreldre kan ringe dem på Skype en gang i uka.

Hun mener det også er viktig at det ikke må bli noe kontrollregime av barn som bruker mobiltelefon og sosiale medier.

— Det må ikke bli slik at ungdommene ikke får være på nett eller ha mobiltelefon.

Helt nye retningslinjer

Svein Berg er jurist i barnevernavdelingen i Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) og han bekrefter at barnevernstjenesten er kjent med problemstillingen.

Han forteller at Barne- og likestillingsdepartementet nettopp har sendt ut et rundskriv om bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler. Der presiseres det at hovedregelen er at barn og unge som bor på institusjon fritt skal kunne benytte mobiltelefoner og Internett.

I rundskrivet beskrives noen unntak som blant annet handler om å bruke mobilen til narkotikakjøp eller PC-spilling om natten. Men det står ikke noe om foreldrekontakt i rundskrivet.

— Men visse begrensninger i når på døgnet slik kontakt foregår, må likevel kunne reguleres av institusjonen, sier Berg.

Berg forteller at regulert samvær, eller at barn bor på sperret adresse ikke automatisk betyr at foreldrene kan nektes å ha kontakt med barna på Internett eller mobil.

— Da må det spesifiseres i vedtaket hos Fylkesnemnda for barnevern. Ellers er det begrensede muligheter for å regulere dette. Men vanligvis blir ikke telefon- eller Facebook-kontakt spesifisert i vedtaket, sier han.

Når barn bor på sperret adresse (en slags form for hemmelig adresse) sier Berg at det vanligvis betyr at kontakten begrenses og reguleres.

Han presiserer at dersom det skulle vise seg at slik kontakt blir et problem, kan kommunen ta saken til Fylkesnemnda for å prøve å få til et nytt vedtak som regulerer kontakt på mobil eller sosiale medier.

Kjetil Hillestad, kommunikasjonsdirektør i Bufdir sier til Aftenposten at «Det er imidlertid viktig å understreke at dette er snakk om enkelttilfeller og ikke kan sies å være en utbredt praksis.»