— Hvordan har uken vært?

— Veldig hektisk med veldig mange henvendelser. Vi kom akkurat i gang med en netthandelsside, og det har nå eksplodert. Vi kjøpte inn 5000 forsendelsesesker – hval-postbokser – fra trykkeriet, og tenkte at de kanskje holder ut året. Nå må vi bestille nye - vi har fått inn 5300 bestillinger. På under to dager! I tillegg må vi kjøre full produksjon i helgen og kalle inn alle ekstrahjelper. Det andre positive som har skjedd, er at vi allerede har planlagt møter med Rema 1000 og Norgesgruppen.

- Hva slags forhåpninger har du til disse?

— Vi håper vi kommer inn med i alle fall ett Hvalprodukt hele året. Vi er også åpne for å produsere ett såkalt «private label» (merke bestemt av kjeden), mer sesongbasert.

- «Je suis Hval Sjokolade» spredte seg på sosiale medier denne uken. Dere gikk fra 700 til 13.000 følgere på Facebook. Hva tenker du om støtten fra forbrukerne etter Brennpunkt-programmet ?

— Det er uttrykk for et folkeopprør mot kjedemakt. Ikke bare på vegne av Hval, men andre småleverandører. Folk ønsker mangfold i butikkene. Når man slipper til små leverandører, øker konkurransen, og man unngår monopolistiske tilstander med høye priser.

- «David mot Goliat» sier mange om deg. Føler du det slik?

— Ja, litt, det har jeg gjort hele tiden. Men Goliat har endret seg. Før var det de tre store andre sjokoladeprodusentene. I dag er Goliat kjedene, og jeg tror Freia og Nidar føler det samme. Da vi startet opp, var det 24 kjeder å forhandle med, flere bensinstasjoner og storkioskkjeder. Etter alle oppkjøpene, er det i dag bare tre.

- Neste år er det 20 år siden dere startet opp. Hva slags ambisjoner hadde dere, og hvordan synes du det har gått?

— Det gikk veldig fort de første årene, med doblet omsetning nesten hvert år – 3 millioner, så 6, 9, 15 og så videre, opp til 35. De siste seks-syv årene har det gått sidelengs, og i fjor gikk det bakover. Vi kom ikke videre og datt ut av flere kjeder. Vi klarte heldigvis å komme inn hos Europris og Nille, men det er jo litt rart at de skal være kjempestore på sjokolade.

— Hva slags løsninger vurderte du?

Han har hatt en bittersøt uke.
Carl Martin Nordby

— Jeg stilte meg selv spørsmålet om jeg skulle selge bedriften eller slå meg sammen med noen. Da NRK Brennpunkt ringte og spurte hvordan det gikk, var ikke svaret så vanskelig: «Det går ikke så bra». Men de siste 48 timene har vært en fantastisk opptur – som en lykkerus. Jeg håper dette vil bidra til en endring i kjedenes holdning. At de skal gi småleverandører en fair sjanse. Så får forbrukerne bestemme om de har sin rettmessige plass i hyllene - ikke hvorvidt de kan betale for plassen eller ikke.

- Hva er drivkraften din?

— For meg er det både en jobb og lidenskap å lage god smak. Jeg er oppvokst i bakeri og konditori og begynte å bake skolebrød da jeg var 14–15 år. Å lage nye smaker har alltid fascinert meg – og forbrukerne har lav terskel for å prøve nye ting. Og det er kjempemoro å være innovativ. Jeg begynte for eksempel å lage fargeplettene – rund sjokolade fylt med små fargede linser – fordi jeg syntes det var for lite farger i hyllene med løsvekt. Sjokolade er jo bare brunt. Det ble en megasuksess. Jeg fikk den mønsterbeskyttet i Patentstyret.

- Senere ble det rettssak?

— Ja, andre begynte å kopiere sjokoladen. De ble dømt til å betale erstatning, men etter rettssakene ble reglene slik at andre fikk lov å lage firkantede pletter i stedet.

- For å si det litt sjokoladeaktig: bittert?

— Ja, det er jo det, men sånn er spillereglene.

- Føler du deg først og fremst som konditormester eller forretningsmann?

— Jeg er en liten Willy Wonka, som har min egen lille sjokoladefabrikk.

- Som ikke er så glad i den såkalte sukkeravgiften?

— Nei, det er en tulleavgift som ble innført i 1922, for å få penger i statskassen. Men den har økt år for år og gjør sjokolade uforholdsmessig dyr i forhold til for eksempel kjeks, som kan ha minst like mye sukker. I tillegg er avgrensningene veldig rare. En Snickers har avgift, men Snickers-is har ikke, fordi den er frossen. Et produkt med stekt mandelmasse og sjokolade under, slipper avgift. Men et vanlig mandelmasseprodukt med sjokoladetrekk, får avgift.

Slipper sukkeravgift: "Stekt kylling"
Carl Martin Nordby

— Du gjorde en gimmick ut av det før jul med produktet «stekt mandelgris» i stedet for marsipangris?

— Ja, og vi har laget en ny variant til påske: «Stekt kylling». Hehe. Og sånn kan vi holde på. Men dette viser bare hvor lett det er å omgå reglene. Myndighetene må stanse økningen i denne avgiften. Når de provoserer bransjen, provoserer vi med å lage tulleprodukter tilbake.

Pålegges avgift: "fersk kylling"
Carl Martin Nordby

— Det alle lurer på – kan du spise så mye sjokolade du vil?

— Ja, og det gjør jeg.

- Men du er tynn som en strek?

— Man kan spise så mye sjokolade man vil, men da kan man ikke spise så mye annet. Så egentlig kan sjokolade være et slankeprodukt. Men i små porsjoner – du kan ikke spise hele boksen. I dag spiste jeg for eksempel sjokolade til frokost, én klokken 8 og en klokken 9. Så blir det kanskje noen brødskiver til lunsj.