En undersøkelse viser at mindre enn hver sjette nordmann vet navnet på sjefen for den norske fetteren til MI5 og CIA. Det dreier seg om sjefsjobben i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), en jobb omgitt av mystikk og myter. En drømmeposisjon for alle som har forlest seg på spionromaner. Rett svar er Jørn Holme (48), PST-sjef på fjerde året.— Er du skuffet over at så få nordmenn vet hvem du er?- Nei, det er ikke noe stort poeng for meg å være kjent i befolkningen. Men jeg legger vekt på åpenhet. Det gir oss den nødvendige tillit, og er nødvendig for å gjøre en god jobb, sier Holme. Han sier organisasjonen jobber for størst mulig grad av åpenhet, men at mye av virksomheten også må holdes hemmelig.- På mitt kontor har jeg skapet fullt av suksesshistorier vi kanskje aldri kan si noe om. Noe kan bli kjent en gang i fremtiden eller når de involverte dør, sier Holme.

Muslimsk nedgradering.

— Samtidig er det viktig at PST har et ansikt utad. Men jeg vil ikke fremstå som kommentator eller synser. Derfor er jeg påpasselig med å ha et budskap når jeg står frem, sier Holme.PST-sjefen har ikke tall på hvor mange avisintervjuer og TV-opptredener han har sagt nei til. En av Holmes sjeldne opptredener var sammen med justisminister Knut Storberget i Muslims studentsamfunn i Oslo i fjor. Dit kom Holme med et svært så konkret budskap: Det gikk rykter om at PST drev massiv overvåking av muslimer her i landet. Holme fortalte at PST aktivt samler informasjon om rundt 200 personer, uavhengig av religion og etnisk bakgrunn. Bare et mindre antall av disse blir avlyttet og spanet på.- Folk vil vite mer om hva vi driver med. Åpenhet avdramatiserer, avmystifiserer og konkretiserer. Særlig er dette viktig i forhold til bekjempelse av terror, hvor hemmelighold lett kan stigmatisere deler av befolkningen.- Mange nordmenn har en annen etnisk bakgrunn enn flertallet og føler seg rammet av et fordreid trusselbilde, sier Holme.Rent personlig ser PST-sjefen avgjort fordelen med en lav kjendisfaktor: - Jeg slipper å bli gjenkjent på gaten.

Ensomt.

Flere av PST-sjefens forgjengere har måttet gå av etter krass kritikk. Tidvis må Holme forholde seg taus når han mener å ha gode svar på lager.Det er ikke alt en sikkerhetstjeneste kan gå ut med - av hensyn til landets sikkerhet eller forholdet til andre stater - selv om det er suksesshistorier.- Når det blåser som verst, må jeg holde i bordkanten og vente til stormen har lagt seg. Av og til siger en viss ensomhetsfølelse inn over en.- Det er ikke alltid Justisdepartementet står opp for deg når du har fortjent det. Flere overvåkingssjefer har opplevd manglende støtte, men det er jo en del av jobben.

Stoler på sikkerhetstjenesten

To av tre spurte mener terrorjegerne i PST gjør en god jobb. Analyseselskapet Visendi har foretatt undersøkelsen på oppdrag fra PST. Der konkluderes med PST har et "i stor grad positivt omdømme". Kritikken mot tjenesten har flere ganger vært hard, spesielt da Riksadvokaten i 1996 sa at tjenesten lå med brukket rygg etter den såkalte Furre-saken. Daværende overvåkingssjef, Hans Olav Østgaard, måtte gå. I ettertid har riksadvokat Tor Aksel Busch moderert uttalelsen. - Tjenesten kom ut av Furre-saken med svekket tillit, men jeg mener folk flest er flinke til å se forholdene i perspektiv. Jeg tror mange har stor forståelse for den vanskelige jobben overvåkingspolitiet hadde under og etter den kalde krigen, sier Holme.Undersøkelsen avslører at et betydelig antall mennesker er usikre på om det er PST eller Forsvarets etterretningstjeneste som har ansvar for sikkerheten innenfor Norges grenser. Holme er ikke misfornøyd.- Undersøkelsen viser at terrorfrykt ikke har taket på det norske folk. Det betyr at terroristene ikke har vunnet, sier han.