Flere undervisningstimer, lengre skoledager, mer lekser, mer realfag, lærere med høyere utdanning.

Dette er bare noen av forskjellene Aftenposten oppdaget da vi besøkte skoler i Shanghai, Sveits og Norge i håp om å finne svaret på hvorfor vi ikke gjør det bedre i Pisa-undersøkelsen.For selv om Norge har klatret på rankingen siden sjokkresultatene i 2001, ligger vi fortsatt langt bak teten. Fremst skinner Pisa-stjerner fra Asia som Shanghai, Singapore, Japan, Hong Kong og Sør-Korea (I Kina er det kun enkeltbyer som deltar).

I Europa regjerer land som Sveits og Finland.

Truer velferdsstaten

At Norge gjør det middelmådig vekker bekymring i flere leirer. Det er særlig illevarslende for næringslivet, mener professor Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole.

- Selv om sosiale ferdigheter også er viktig, måler Pisa noe av det viktigste i skolen.

Grunnleggende kunnskaper er essensielt. På sikt vil derfor dårlige Pisa-resultater ramme norsk næringsliv og gjøre oss mindre konkurransedyktige. Det kan igjen true grunnlaget for velferdsstaten, lyder hans dystre spådom.Våre skolebesøk viser at de norske elevene har kortest skoleuke. De har 28 undervisningstimer i uken, mot 32-34 i Sveits og 40 i Kina. Samtidig bruker de norske elevene bare halvparten så mye tid på lekser som de kinesiske.

Dermed har de norske elevene også minst undervisning i de tre områdene Pisa tester: Lesing, matematikk og naturfag. I Norge har 15-åringene for eksempel to uketimer naturfag, mot seks i Sveits (biologi og kjemi).Klassene har flest elever i Shanghai og færrest i Sveits. Her ligger Norge midt på treet.

Disse forskjellene er likevel ikke hovedårsaken til at Norge kommer dårligst ut, ifølge ekspertisen hos OECD i Paris, de som står bak undersøkelsen.

Trenger bedre lærere

- Bedre lærere, er det umiddelbare svaret fra Pisa-analytiker Marta Encinas-Martin når hun får se de norske tallene.- Alle landene som gjør det bedre enn Norge, har mer kompetente og kunnskapsrike lærere.

Det kan OECD også påstå fordi de i fjor også testet kunnskapsnivået hos voksne — herunder lærere - i den såkalte Piaac-undersøkelsen.

På skolene vi besøkte i Sveits og Shanghai, hadde samtlige lærere mastergrad. Det hadde også den norske læreren vi møtte på Lørenskog. Likevel tyder mye på at dette er langt mindre vanlig i Norge.

- Men det trenger ikke handle om utdanningslengde. Det kan være vel så viktig å motivere de flinkeste studentene til å bli lærere. Samt å gi de lærerne dere har mer etter- og videreutdanning, sier Encinas-Martin.

Sveits deler i tillegg elevene inn etter nivå og ambisjoner langt tidligere enn i Norge. Alpelandet har samtidig langt færre elever på laveste kunnskapsnivå.

- Sveits er flinke til å få alle elevene opp til et visst nivå, samtidig som klarer å løfte de beste. I Norge bruker dere mye penger på skolen uten å oppnå det samme. Dere bør sette en minstestandard for elevenes kunnskaper og gi skolene større frihet til å få alle elevene dit.

Taper barndom og ungdom

Men Pisa-ekspertisen har også kritikere. Norsk skole er i altfor stor grad styrt av OECD, mener pedagogikkprofessor Svein Sjøberg, som nå har skrevet en artikkel om temaet i Nytt norsk tidsskrift . Han kaller det Pisa-syndromet.- I Hong Kong ønsker mange seg bort fra skolesystemet sitt. Der taper de barndom og ungdom i racet mot bedre testresultater. Flere asiatiske land ser til nordisk skole for inspirasjon, sier han.

Nylig ble det også avslørt at millioner av elever fra fattigstrøkene i Shanghai ikke var med i utvalget til Pisa. Det kan ha gjort resultatene kunstig gode.

Sjøbergs Pisa-kritikk har mange punkter. Han mener blant annet at testen måler veldig snevre ferdigheter sammenlignet med norsk skoles formålsparagraf. Og at målet med skolen ikke er konkurranse og økonomisk vekst, slik det er for OECD.

- Det er ikke alt som kan måles, som uavhengighet, samarbeidsevne, empati og toleranse. Men slikt fanges ikke opp i Pisa.

Dårlig unnskyldning

Kritikken hans kalles en «dårlig unnskyldning» hos Encinas-Martin i OECD.

- Å lese og regne er kunnskaper du trenger på de fleste områder i livet. Det er fullt mulig for skolen å legge vekt på dette, samtidig som elevene lærer å være uavhengige.

Tror på bedring

Kristin Clemet.

Civita-leder Kristin Clemet var hovedarkitekt for skolereformen Kunnskapsløftet, som ble innført i 2006. Hun mener vi ennå ikke har sett de fulle resultatene av denne reformen.- Fra 2001 fikk vi store mengder kunnskap om situasjonen i norsk skole og hva som skal til for å forbedre den. Dette lå til grunn for Kunnskapsløftet, sier Clemet.

Hun peker på at det fortsatt ikke er noen elever som har gjennomført hele skolegangen under Kunnskapsløftet og deretter tatt Pisa-prøven. På de internasjonale skoletestene Timss og Pirls, der målgruppen er elever i barneskolen, har Norge hatt fremgang de siste årene.

- Jeg vil derfor bli overrasket om den bedringen vi har sett, ikke fortsetter. Men å gjennomføre store endringer i skolen er en formidabel oppgave.